9. Statsborgerskap
Det vises i meldingen til at statsborgerskapet markerer symbolsk og faktisk at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det norske politiske fellesskapet bygger på. Statsborgerskap for den enkelte er et mål i integreringspolitikken. Norsk statsborgerskap kan bidra til å skape tilhørighet til Norge og er en forutsetning for full deltakelse i det norske samfunnet. Gjennom statsborgerskapet får man flere rettigheter og pålegges flere plikter enn utlendinger med oppholdstillatelse. Regjeringen ønsker derfor at personer som bor permanent i Norge blir norske statsborgere.
Siden 1977 har mer enn 250 000 utenlandske statsborgere fått norsk statsborgerskap. De største enkeltgruppene er tidligere statsborgere fra Pakistan, Somalia, Irak og Vietnam.
Norge fikk over 14 000 nye statsborgere i 2011. Dette var en økning på over 2 000 fra året før. Om lag 20 prosent fikk avslag på søknad om statsborgerskap.
Det er en langt mindre andel av dem fra USA og Europa som søker om norsk statsborgerskap, enn det er fra resten av verden. Andelen av østeuropeere som har valgt å søke om norsk statsborgerskap, er større enn andelen vesteuropeere.
Tre fjerdedeler av dem som fikk opphold i Norge som overføringsflyktning eller etter behandling av asylsøknad for ti år siden, er norske statsborgere i dag.
Av dem som kom som familieinnvandrere for ti år siden, har bare halvparten valgt å bli norske borgere.
Norsk statsborgerskap kan man få automatisk ved fødsel eller adopsjon, ved melding for nordiske borgere, eller etter søknad.
Innvandrere har som hovedregel rett til norsk statsborgerskap dersom de har bodd syv år i Norge i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelse. Hver tillatelse må ha vært av minst ett års varighet. Det stilles også krav til deltakelse i norskopplæring, løsning fra andre statsborgerskap, alder, klarlagt identitet, permanent oppholdstillatelse og at søkeren er bosatt i Norge.
Søkere som har vært ilagt straff, har ikke rett til statsborgerskap før det har gått en viss tid (karenstid). Karenstidens lengde avhenger av straffen.
For å få norsk statsborgerskap må myndighetene være trygge på hvem søkeren er. Mange innvandrere får avslag på sin søknad om å bli norske borgere på grunn av tvil om identitet.
Regjeringen har gjort endringer i statsborgerforskriften slik at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder, kan få klarlagt sin identitet og bli norske statsborgere. Endringene trådte i kraft 1. juli 2012.
Selv etter disse endringene vil det være utfordringer knyttet til identitetsvilkåret i statsborgerloven. Det kan være grunner til å se på ordninger innenfor dagens regelverk som kan bidra til at flere kan klarlegge sin identitet, for eksempel gjennom større grad av verifisering i hjemlandet. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) arbeider høsten 2012 med et Irak-prosjekt.
Norske statsborgere skal som hovedregel ikke ha andre statsborgerskap enn det norske. Det gjelder flere unntak fra hovedregelen om ett statsborgerskap, og mange nordmenn er derfor også borgere av andre land. Se nærmere omtale i meldingen.
Rett og/eller plikt etter introduksjonsloven til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap ble innført i 2005. Samtidig ble dokumentasjon av gjennomført 300 timer norskopplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk også innført som nytt vilkår for erverv av statsborgerskap etter statsborgerloven.
Rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 ble utvidet fra 300 timer til 600 timer fra 1. januar 2012. Statsborgerloven ble endret samtidig.
Innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, sendes på alminnelig høring.
Ønsket om å styrke båndet mellom den nye borgeren og det norske samfunnet var bakgrunnen for at det fra september 2006 ble innført frivillige statsborgerseremonier som arrangeres av fylkesmennene.
Mer enn 10 000 nye statsborgere har deltatt i en slik seremoni siden ordningen ble innført i 2006–2007. I 2011 deltok vel 2 300 personer.
Gjennom det pliktige troskapsløftet for dem over 18 år som deltar på seremoniene, skal gjensidigheten mellom staten og borgerne understrekes. Rettslig sett vil imidlertid den nye borgeren ikke stille annerledes enn dem som ikke har avgitt et slikt troskapsløfte.
Komiteen viser til at 33 prosent av innvandrerne i Norge har norsk statsborgerskap. Komiteen støtter regjeringens ønske om at personer som bor permanent i Norge, også blir norske statsborgere for å styrke tilhørigheten til det norske samfunnet og de verdiene som det norske politiske fellesskapet bygger på. Komiteen gir på denne bakgrunn også sin tilslutning til at forslag om innføring av bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, sendes på høring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser at det er bra at forslaget om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for å erverve statsborgerskap etter søknad, sendes på høring. Disse medlemmer mener det er et lite skritt i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at de som vil erverve norsk statsborgerskap etter søknad, må ha gjennomført norskopplæring og bestått eksamen skriftlig og muntlig.»
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at avgangsvitnemål fra pliktig gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap inneholder bestått eksamen skriftlig og muntlig med henvisning til kursdeltakernes ferdighetsnivå.»
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som sørger for at de som vil erverve norsk statsborgerskap etter søknad, må ha gjennomført samfunnskunnskapsundervisning og bestått obligatorisk prøve, og at slik undervisning i dette emnet foretas på norsk.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil innføre en obligatorisk språk- og kunnskapstest for alle som søker norsk statsborgerskap.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at kunnskaper i norsk er den viktigste forutsetningen for å kunne delta aktivt i samfunnet, og mener det derfor er viktig fremdeles å opprettholde introduksjonsprogrammet med obligatorisk deltakelse for nyankomne innvandrere fra utenfor EØS i 600 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette medlem støtter at gjennomført læring skal være vilkår for å få bosettingstillatelse, og at kunnskaper i norsk skal være et vilkår for å få statsborgerskap. Dette medlem mener videre at statsborgerettigheter bør kobles til krav om norskkunnskaper, men det må etableres unntaksregler for dem som ikke har forutsetninger for å oppfylle gitte kunnskapskrav.