11. Kriminalitet
Det vises i meldingen til at det brukes betydelige ressurser på en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet og på å rette opp både materielle og personlige skadevirkninger. Det er en klar sammenheng mellom kriminalitet, dårlige levekår, lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Utjevning av forskjeller, utdanning for alle og økt sysselsetting er derfor en sentral del av regjeringens langsiktige kriminalitetsforebyggende arbeid.
Kriminalstatistikk er en viktig kilde til kunnskap om kriminalitet. Statistikken omhandler imidlertid bare den registrerte kriminaliteten. Det vil være mørketall, dvs. kriminalitet politiet og rettsvesen av ulike årsaker ikke får kjennskap til. Kriminalstatistikk krever dessuten fortolkning og analyse av eventuelle forklaringer av sammenhenger og årsaker til kriminaliteten.
Det er flere innfallsvinkler til å beskrive kriminalitet. Det vises i meldingen til at det ut fra rettssikkerhetsprinsipper er nærliggende å legge vekt på statistikk som omhandler straffede.
Når kriminalitet begått av innvandrere beskrives, er det viktig å si klart hvilke grupper som omtales. Siden denne meldingen handler om integreringspolitikk og ikke om innvandringsregulering, er oppmerksomheten rettet mot kriminalitet og innvandrere som er bosatt i Norge. Samme avgrensing er dessuten gjort i den nyeste og mest omfattende SSB-undersøkelsen av kriminalitet og straff blant innvandrere og den øvrige befolkningen (Skardhammer mfl. 2011). Beskrivelsen av kriminalitet i meldingen bygger i hovedsak på tallene og analysen i denne rapporten.
SSB-rapporten viser at innvandrere i perioden 2005–2008, sett under ett og uten å kontrollere for bakgrunnsvariabler, ser ut til å være klart overrepresentert i statistikken over straffede. I 2008 ble 22,2 per 1 000 innvandrere straffet, mens det tilsvarende tallet for den øvrige befolkningen var 15,7. Innvandreres grad av overrepresentasjon varierer noe, avhengig av kriminalitetstype. Se nærmere omtale i meldingen.
Det er stor variasjon i kriminalitetsfrekvens mellom ulike grupper av innvandrere. Se nærmere omtale i meldingen.
Hvis det justeres for viktige ulikheter i befolkningssammensetningen (alder, kjønn, bosted og sysselsetting), blir innvandreres overrepresentasjon betydelig redusert, men blir ikke helt borte.
En annen statistisk innfallsvinkel til spørsmålet om innvandrere, kriminalitet og overrepresentasjon er å se på andel innsatte i norske fengsler med utenlandsk statsborgerskap. I september 2012 var det om lag 3 700 innsatte i norske fengsler, av disse hadde nærmere en tredjedel utenlandsk statsborgerskap. Statistikken skiller ikke mellom utenlandske borgere som er innvandrere og andre utlendinger.
Voldtekt er en lovbruddskategori som har fått stor oppmerksomhet i media, og hvor overrepresentasjon av gjerningspersoner med innvandrerbakgrunn ofte nevnes. Voldtekt utgjør en liten del av det totale kriminalitetsbildet, men det antas at bare om lag 10 prosent av voldtektene som begås i Norge årlig, faktisk blir anmeldt. Det er derfor begrenset kunnskap om hvordan bildet ville ha sett ut om gjerningsmannen i alle voldtekter som faktisk blir begått, var kjent.
Mye av voldskriminaliteten i Norge utøves av menn mot familiemedlemmer, eller mot andre innenfor det som gjerne betegnes som «nære relasjoner». Noe slik vold er koblet til ulike former for ekstrem sosial kontroll, til tvangsekteskap og til kjønnslemlestelse som i all hovedsak skjer i enkelte innvandrermiljøer. Denne problematikken, både forekomst og tiltak, drøftes nærmere i meldingens kapitler 6.3.6 og 6.4.
Innvandrere og barn av innvandrere er også ofre for kriminalitet. SSBs undersøkelse fra 2005/2006 om levekår blant innvandrere viste at gruppene som inngikk i undersøkelsen, samlet sett var noe mer utsatte for vold, omtrent like utsatte for trusler og i mindre grad utsatte for tyveri og skadeverk (Blom og Henriksen 2008).
Det vises i meldingen til at det er liten grunn til å tro at årsakene til lovbrudd blant innvandrere skiller seg vesentlig fra årsaker til lovbrudd i den øvrige del av befolkningen. Sammenlikning på tvers av befolkningsgrupper krever imidlertid at det tas hensyn til strukturelle ulikheter mellom gruppene. Menn begår mer kriminalitet enn kvinner, unge mer enn eldre, arbeidsledige mer enn sysselsatte og det er mer kriminalitet i byer enn på landsbygda.
SSB-rapporten peker på at noe av overrepresentasjonen for enkelte grupper innvandrere også kan skyldes større sannsynlighet for at lovbrudd blir oppdaget fordi de er mer utsatt for kontroll fra politiets side. I rapporten understrekes det imidlertid at slike forhold i seg selv ikke kan forklare den klare overrepresentasjonen for enkelte grupper.
Videre nevnes botid i Norge som en mulig forklaringsfaktor. Mange innvandrere fra de opprinnelseslandene som er mest overrepresentert i statistikken, har også relativt kort botid her. Dette er imidlertid ikke undersøkt nærmere i SSB-rapporten.
I meldingen vises det til at økt sysselsetting, utdanning, ikke minst fullført videregående opplæring, og bedre levekår generelt sett er viktig for å forebygge kriminalitet, også blant innvandrere, og et bidrag til å styrke fellesskapsfølelsen i samfunnet. I tillegg vises det i meldingen til at det er behov for å gjøre en ekstra innsats for utsatte individer eller grupper, for eksempel personer som har krigstraumer.
Den kriminalitetsforebyggende handlingsplanen Gode krefter (Justis- og politidepartementet 2009) inneholder tiltak innenfor følgende tre hovedområder: kunnskapsforankring, tidlig innsats, og samarbeid og samordning.
Tiltak innenfor alle disse områdene retter seg mot hele befolkningen, og vil også ha betydning for å redusere kriminalitet blant innvandrere og deres norskfødte barn.
Innenfor det sistnevnte hovedområdet er styrking av samarbeidsstrukturene politiråd og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) særlig vektlagt.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny handlingsplan for forebygging av kriminalitet, spesielt rettet mot barn og unge.
Hvordan årsaken til overrepresentasjon av kriminalitet blant innvandrere forklares, har avgjørende betydning for hvilke tiltak som skal iverksettes, og hvilke grupper tiltakene først og fremst skal rettes mot. Det er av spesiell interesse å få mer kunnskap om gruppen av gjengangere som begår mye og alvorlig kriminalitet.
Selv om voldtekt er en liten del av kriminalitetsbildet, er det en form for kriminalitet som skaper mye frykt og utrygghet, ikke minst de omtalte overfallsvoldtektene. Disse har stor negativ signaleffekt og svekker tilliten mellom mennesker. Tiltak på dette området er derfor prioritert. For å styrke arbeidet og sikre god oppfølging av overgrepsutsatte er det i 2012 utarbeidet en handlingsplan mot voldtekt for perioden 2012–2014, og det er satt i gang et forskningsprosjekt om forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn i Norge.
Grenseoverskridende kriminalitet blir ofte blandet sammen med kriminalitet begått av innvandrere som er bosatt i Norge. Med tanke på den negative signaleffekten av kriminalitet og de negative ringvirkningene det kan få, vil derfor også tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet blant utlendinger som ikke bor her, kunne spille en positiv rolle for integreringsprosesser i Norge. Det gjelder for eksempel internasjonalt politisamarbeid, tiltak mot ulovlig innvandring og effektiv retur av kriminelle utlendinger som er vedtatt utvist.
Komiteen viser til at denne meldingen avgrenses mot kriminalitet begått av utlendinger som ikke er bosatt i Norge. Samtidig vises det til at grenseoverskridende kriminalitet ofte blandes sammen med kriminalitet begått av innvandrere bosatt i Norge. Komiteen er derfor enig i at forebygging og bekjempelse av begge typer kriminalitet vil ha en positiv effekt på integreringsprosessene i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens syn på at utjevning av forskjeller i samfunnet, som er et mål i seg selv, også kan ses på som en del av et langsiktig kriminalitetsforebyggende arbeid.
Flertallet understreker viktigheten av å analysere årsakene til at innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, slik at effektive mottiltak kan iverksettes. Tiltak basert på manglende kunnskap og feilaktige oppfatninger vil trolig ikke ha den ønskede virkningen. Effektene av allerede igangsatte tiltak og handlingsplaner bør evalueres løpende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Disse medlemmer mener at manglende kravstilling til utenlandske borgere om å følge lover og regler som dette samfunnet har bygget opp gjennom mange år, er en forklaringsvariabel man ikke kommer utenom.
Disse medlemmer mener det er lite heldig når det norske straffenivået for grov kriminalitet anses som lavt i visse miljøer, spesielt når det gjelder grenseoverskridende kriminalitet. Selv om man ikke kan skjære alle miljøer over én kam, er det disse medlemmers oppfatning at respekten for norske straffer blant mange utenlandske borgere er liten. Mange av disse kommer fra land med betydelig strengere strafferettslige regler, uavhengig av om man kommer fra den vestlige kulturkrets eller ikke.
Disse medlemmer ønsker straffer som har en sterkere individpreventiv og allmennpreventiv virkning. Spesielt gjelder dette for voldsforbrytelser. I denne sammenheng mener disse medlemmer at samfunnstjeneste ikke bør anvendes når det gjelder voldsforbrytelser.