Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at det for første gang er lagt frem en stortingsmelding om arkiv med ambisjoner om en helhetlig fremstilling av feltet. Komiteen mener dette er positivt. Meldingen gir et godt historisk bakteppe, og oversiktlig gjennomgang, av det som har vært de sentrale områdene for arkivpolitikken. Komiteen viser til den sterke teknologiske utviklingen som gjør seg gjeldende i offentlig forvaltning og dermed for arkivfeltet i sin alminnelighet. Komiteen understreker derfor betydningen av en tydelig og fremtidsrettet politikk på området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen har for smal tilnærming til arkivfeltet, og i for liten grad gir ansats til nødvendig politikkutvikling. Dette dreier seg særlig om arkivdanning, behovet for samlende grep for kommunesektorens arkiver og de private arkivene.

Prosesser i arkivsektoren

Arkivering er i stor grad knyttet til systematikk og prosess, og komiteen slutter seg til meldingens beskrivelser av dette. Komiteen vil understreke viktigheten av gode prosesser knyttet til arkivdanning, det være seg i privat eller offentlig sektor. Disse prosessene er vesentlige for senere bevaring og framhenting av dokumenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener i denne sammenheng meldingen burde ha lagt større vekt på arkivdanningsperspektivet.

Institusjoner med ansvar for arkivbevaring

Komiteen mener meldingen gir en grei oversikt over de statlige institusjonene på arkivfeltet. Komiteen tar også til etterretning informasjonen om Kulturrådets oppgaver på arkivområdet. Komiteen merker seg også her de store oppgavene landets museer har på arkivsiden.

Komiteen vil også understreke betydningen av at de kommunale og fylkeskommunale arkivene samordnes og at det utvikles standardisert programvare for hele denne delen av offentlig sektor. Komiteen vil i denne sammenheng understreke betydningen av det arbeidet Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter gjør.

Komiteen vil også understreke betydningen av det arbeidet som gjøres i private institusjoner og organisasjoner for å ivareta de private arkivene.

Rammer og virkemiddel i arkivprosessene

Komiteen mener meldingen gir en utfyllende beskrivelse av de regelverk som er relevante for arkivområdet, og regjeringen legger ikke om til særlige endringer for disse. Komiteen vil understreke betydningen av kunnskapsutvikling og forskning på arkivfeltet og mener det er grunn til å styrke arbeidet her.

Utfordringer og strategier

Komiteen merker seg de store utfordringene som ligger i behovet for arkivdepoter og magasinkapasitet for hele bredden av arkiver i offentlig sektor. Komiteen slutter seg til meldingens beskrivelse av dette. Komiteen vil også peke på de store behov som gjør seg gjeldende for de private arkivene og viktigheten av at disse også kan nyttiggjøre seg lagringskapasitet ved offentlige arkiver der dette er mulig og naturlig. Fylkesarkivene er et eksempel på dette.

Komiteen viser til de oppgavene Norsk kulturråd fikk i forbindelse med nedleggelsen av ABM – utvikling. Komiteen viser videre til at regjeringen i meldingen signaliserer en arbeidsdeling mellom Riksantikvaren og Norsk kulturråd hva gjelder privatarkiv på den ene siden og museumsarkiv, eller arkiv med museumsfaglig relevanse, på den andre.

Komiteen deler oppfatningen om at staten har et eget behov for å ivareta egne arkiver og at en felles ordning på tvers av forvaltningsnivåene regionalt ikke blir hensiktsmessig. Komiteen er imidlertid enig i at det må være mulig å bygge opp felles løsninger basert på forpliktende samarbeid.

Komiteen slutter seg til de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket.

Komiteen vil også understreke betydningen av gode overordnede strategier for e-forvaltning på arkivområdet. Komiteen slutter seg til meldingens vurdering av at det er store behov for kommunal samordning på IKT-området, og slutter seg til at dette er et særlig ansvar for KS. Komiteen har med interesse merket seg at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gitt positive signaler om samarbeid med Riksarkivet hva angår mellomlagring av arkivdata.

Komiteen mener det er en svært viktig målsetting for fremtidens arkivpolitikk å bidra til at arkivert materiale blir best mulig tilgjengelig for brukerne, herunder det alminnelige publikum. Komiteen slutter seg til meldingens betraktninger om dette og de mulighetene digitaliseringen gir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at arkivmeldingen gir en god omtale av status, hovedutfordringer og strategier i arkivdanningen, og at det derfor ikke er behov for en egen nasjonal strategi for dette. Flertallet vil videre understreke betydningen av at virkeområdet for arkivloven blir det samme som virkeområdet for offentlighetsloven.

Flertallet støtter arkivmeldingens strategier for å fange opp dokumenter fra ulike digitale medier og fagsystemer. Flertallet støtter også forslagene om igangsetting av et arbeid for å vurdere utvidelse av arkivlovens virkeområde slik at den gjelder for private aktører med offentlig tilknytning. Dette vil sikre arkivdanning fra slike aktører. Videreutvikling av standarder og krav til prosedyrer er andre viktige arkivdanningsstrategier som flertallet ber departementet følge opp.

Flertallet legger til grunn at de framlagte strategiene for oppdatering og videreutvikling av regelverket for arkivdanning og for utvikling av metoder og systemer for sikring av digitalt materiale, vil være viktige i håndteringen av utfordringer i arkivdanningen. Flertallet ber departementet rapportere i budsjettsammenheng om resultater fra de framlagte strategiene for bedre veiledning og tilsyn med arkivdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen burde gått dypere inn i problemstillingene rundt arkivdanning. Disse medlemmer mener gode prosesser, og systemer, rundt arkivdanning er en viktig del av en moderne og effektiv offentlig sektor, og at arkivdanning som fagområde burde vært sterkere prioritert. Disse medlemmer mener regjeringen bør forankre arkivdanningen som en naturlig del av de instanser som ellers arbeider med moderniseringen av offentlig sektor med en klar plassering av et overordnet ansvar for området. Disse medlemmer mener en eventuell plassering av hovedansvaret for arkivdanningen utenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, ikke står i noe motsetningsforhold til å utvikle god politikk for depot i tråd med meldingens hovedfokus. Disse medlemmer mener det bør utarbeides en nasjonal strategi for hvordan arkivdanningens utfordringer skal sikres og ivaretas, herunder utfordringer som dokumentfangst fra digitale medier. Disse medlemmer mener dette er svært viktig med tanke på å sikre generell dokumentasjon fra vår tid også i et mer overordnet historisk perspektiv. Fangst av relevante dokumenter står i denne sammenheng sentralt.

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for hvordan utfordringene ved arkivdanningen best kan ivaretas, herunder utfordringene knyttet til dokumentfangst fra digitale medier.»

Disse medlemmer viser til at det er store variasjoner i fagmiljø og kvalitet på arkivarbeidet i kommunene. Disse medlemmer mener det er grunn til å etterspørre hvordan sterkere regionale fagmiljøer kan bygges opp gjennom investeringer i kompetansebygging, felles løsninger og brukermedvirkning. Disse medlemmer mener det i denne sammenheng bør utvikles strategier og handlingsplaner som også omfatter brede faglige nettverk der de private arkivene kan finne sin naturlige plass.

Disse medlemmer mener meldingen er svak når det gjelder strategier for å styrke privatarkivene. Disse medlemmer vil peke på de meget store utfordringene som ligger i bevaringen av de private arkivene. Mangel på politikk og bevilgninger på dette området har vært et tema gjennom en årrekke, og disse medlemmer mener det er overraskende at regjeringen ikke benytter den anledningen arkivmeldingen gir for å stake ut en ny og mer offensiv kurs. Disse medlemmer mener tilskuddene til arbeidet med de private arkivene bør styrkes i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at meldingen signaliserer at Kulturrådets midler til privatarkiv skal konsentreres om museenes arkiver. Disse medlemmer mener dette er en for snever tilnærming og peker på at mange viktige arkiv med dette faller utenfor. Disse medlemmer konstaterer for øvrig at det hersker stor usikkerhet med hensyn til tilskuddsordningene for de mest relevante høringsinstansene.

Disse medlemmer har også merket seg at meldingen ikke omhandler lydarkiv. Disse medlemmer mener det er behov for en offensiv innsats for å styrke og tilgjengeliggjøre lyd- og billedarkivene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse blant annet til de mange norske folkemusikkarkivene som finnes landet over.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innsynsretten og den demokratiske kontrollen med forvaltningen baserer seg på gode arkivfunksjoner. Disse medlemmer mener at det er behov for et politisk dokument som har et helthetlig blikk på arkivsektoren og gir klare politiske mål for et samlet arbeid med arkiv i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det ble innført et midlertidig unntak fra arkivforskriften i 1999 for Regjeringsadvokaten, domstolene og kommuneadvokaten i Oslo. Forutsetningen var at arkivbestemmelsene skulle bli gjeldende så fort det ble fastsatt særskilte bestemmelser. Disse medlemmer ser at kommuneadvokaten i Bergen vurderer å søke departementet om å bli unntatt fra journalføringsplikten etter arkivforskriften, hvilket oppfattes som en feil retning mht. innsyn og offentlig kontroll. Disse medlemmer viser til at kommuneadvokatene i Tromsø, Trondheim, Bærum og Sandefjord fører postjournal i samme saksbehandlingssystem som kommuneadministrasjonen for øvrig, og opplever det som uproblematisk.

Disse medlemmer mener at det bør vurderes en utvidet tilgang til arkiv og tilrettelegging for bestemte brukergrupper. Journalister er en gruppe som bør vurderes til å få styrt tilgang til digitale arkiver med taushetsbelagt informasjon, i likhet med forskere og studenter. Disse medlemmer mener at pressens publisering kan være styrt av et etisk rammeverk som «Vær Varsom-plakaten». Disse medlemmer mener også at dette har stor betydning for medienes samfunnsoppgave, og muligheten til å avdekke viktige saker og drive granskende journalistikk – som f.eks. «Det norske jøderanet» i 1995 av Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv.

Disse medlemmer ser at det lokale og kommunale fagmiljøet er preget av store regionale forskjeller. Disse medlemmer ser også at det er et stort behov for sterke regionale institusjoner som inkluderer hele fagmiljøet på tvers av forvaltningsnivå for å sikre den helhetlige samfunnsdokumentasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en alvorlig konsekvens av mangelen på en helhetlig organisering av arkivfeltet er at mange av landets kommuner ikke er tilknyttet noen arkivinstitusjon pr. i dag. Et varsel om mer tilsyn og større krav til rapportering rammer disse kommunene ekstra hardt. Disse medlemmer kan ikke se at tilsyn og rapportering har noen funksjon uten at det samtidig blir satt inn tiltak for å styrke kommunene og de kommunale arkivene. Disse medlemmer mener det bør opprettes et eget innsatsprogram for digitalisering av kommunale arkiv. Dette kan bidra til at flere typer relevante kilder kan bli tilgjengelig for publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den kommende revisjonen bidrar til å oppfylle disse intensjoner. «Arkiv er våre felles, kollektive minner som blir forvaltet på vegne av samfunnet», og det forutsetter et regelverk som er robust og fremtidsrettet, og som ikke i større grad enn høyst nødvendig gir rom for skjønnsmessige, eller enda verre, politiske avveininger, i gjennomføringen av allmennhetens demokratiske tilgang til «våre felles, kollektive minner». Disse medlemmer er også opptatt av at man i regelverket for arkivering og journalføring sørger for definisjoner som i størst mulig grad står seg, også med tanke på fremtidig teknologisk utvikling. Et godt eksempel på slikt lovarbeid er arkivlovens definisjon av hva som er et dokument:

«Ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning eller overføring.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gjør oppmerksom på at meldingen ikke favner hele arkivsektoren, og viser til at arkiv fra alle sektorer er viktig for å ha og få et helhetlig samfunnsminne. Disse medlemmer viser til at arkivmeldingen har store svakheter. Den er primært et dokument for det statlige arkivverket, Riksarkivet og statsarkivene. Disse medlemmer vil påpeke at andre innenfor sektoren i liten grad er nevnt, og tiltakssiden er i hovedsak rettet inn på det statlige arkivverket. Viktige resultater og utfordringer i sektoren for øvrig er ikke beskrevet, og slik disse medlemmer ser det, gir den derfor ingen perspektiver for kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til at arkivmeldingen ikke behandler sentrale problemstillinger for de daglige arkivfunksjonene i kommunal sektor, og mye av den dokumentasjonen som blir skapt i dag, er viktig rettighetsdokumentasjon for enkeltpersoner og fremtidens kildegrunnlag.

Skeivt arkiv

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til initiativet fra Universitetet i Bergen om å opprette et skeivt arkiv. Flertallet ber regjeringen vurdere om det bør gis særskilt statlig støtte til et slikt arkiv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at meldingen ikke signaliserer betydelige endringer i arkivpolitikken, og at meldingen ikke anviser behov for endringer i gjeldende administrativ organisering eller økonomiske rammevilkår for sektoren.