Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 27. februar 2013

Dokument 8:33 (2012-2013) Representantforslag om opprettelse av en produktivitetskommisjon

Det vises til brev av 8. februar i år med ovenfor nevnte dokument. I Dokument 8:33 (2012-2013) foreslås det å opprette en produktivitetskommisjon i Norge, slik bl.a. Danmark har gjort.

Vår velferd i framtiden er helt avhengig av en fortsatt produktiv økonomi. Representantene bak forslaget viser til at veksten i produktiviteten falt noe tilbake i årene etter 2006. Det er riktig både for Norge og handelspartnerne. Jeg mener imidlertid at utviklingen bør ses på i et litt lengre tidsperspektiv.

Norge er blant de land i verden som har høyest inntekt per innbygger. Det høye inntektsnivået er et resultat av mange tiår med god økonomisk vekst. Det skyldes først og fremst høy produktivitet. BNP per utførte timeverk er høyt i Norge, også dersom man holder oljevirksomheten utenfor, jf. figur 1. Ser vi på de siste 20 årene, har veksten i produktiviteten i norsk fastlandsøkonomi vært på linje med veksten i Sverige og USA, og klart bedre enn i Danmark og de store kontinentale EU-landene, Australia og New Zealand. I tillegg til at vi bruker arbeidskraft og produksjonsmidler effektivt, har vi de siste årene også vært heldige og oppnådd gode priser på viktige produkter.

Figur 1: BNP per utførte timeverk i 2011. Målt i USD, kjøpekraftsjustert, løpende priser[Figur:]

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Veksten i produktiviteten varierer over tid og mellom næringer. På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet hadde Norge uvanlig sterk produktivitetsvekst, bl.a. som følge av strukturendringer og teknologisk framgang. Framvekst og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skjøt fart på 1980-tallet og økte videre utover på 1990-tallet. Samtidig ble nye selskapsstrukturer med større konsern og kjeder etablert, bl.a. innenfor varehandel.

I årene etter 2006 gikk veksten i produktiviteten ned, både i norsk økonomi og blant de fleste av våre handelspartnere, jf. figur 2. Dette skyldtes hovedsaklig konjunkturelle forhold. Ved tilbakeslag, som under finanskrisen, faller ofte produksjonen mer enn sysselsettingen fordi mange bedrifter velger å holde på ansatte og kompetanse i påvente av bedre tider. Dermed faller veksten i produktiviteten.

Lavere kapitalbeholdning per timeverk kan også ha bidratt til å trekke ned veksten i produktiviteten i norsk økonomi de senere årene. Siden 2004 har veksten i dette forholdstallet vært lavere enn i tidligere år. Det må dels ses i sammenheng med at økt tilgang på arbeidskraft fra nye EU-land trolig har bidratt til å gjøre arbeidskraft relativt billigere. Siden 2004 har arbeidsinnvandrere stått bak om lag to-tredeler av oppgangen i sysselsettingen i Norge. Videre har fastlandsbedriftene vært varsomme med nye investeringer etter finanskrisen, som følge av den usikre økonomiske situasjonen internasjonalt.

Figur 2: Bruttoprodukt per utførte timeverk. Faste priser. Indeksert. 1990=100[Figur:]

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi har tiltatt etter finanskrisen, har også veksten i produktiviteten tatt seg opp igjen. I 2012 var veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien på 1,6 pst. Dette er på linje med gjennomsittet i perioden 2001- 2011, jf. tabell 1.

Tabell 1. Vekst i bruttoprodukt per utførte timeverk. Gjennomsnitt, årlig volumendring.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

I Dokument 8:33 er det vist til at både Danmark, New Zealand og Australia har opprettet produktivitetskommisjoner. Mens kommisjonen i Australia ble satt ned allerede i 1998, er kommisjonene i de to øvrige landene av nyere dato. Alle disse landene har til felles at veksten i produktiviteten over mange år har vært lavere enn veksten i produktiviteten i vår egen fastlandsøkonomi, jf. figur 2 og tabell 1. Utviklingen har vært særlig svak i Danmark i kjølvannet av finanskrisen.

Det er viktig å bidra til at produktiviteten i norsk økonomi er høy. Regjeringen jobber kontinuerlig med å utvikle arbeidskraften, slik at vi også i framtiden har en omstillingsdyktig, velkvalifisert og produktiv arbeidsstyrke:

• Regjeringen prioriterer investeringer i den framtidige arbeidskraften, fra barnehage via grunnskole og videregående skole til høyskoler og universitet. De siste internasjonale undersøkelsene om elevenes kunnskaper viser at vi får resultater av satsingen i grunnskolen.

• Forskning og utvikling er et annet viktig felt for å fremme innovasjon og produktivitet. Om man ser på offentlig finansiert forskning per innbygger, rangerer Norge helt i toppen blant OECD-landene, og klart høyest av de nordiske landene.

• Vi jobber for et godt pensjonssystem, gode regler for uføretrygd og gode inntektssikringsordninger som stimulerer til arbeid, og gir den enkelte tilstrekkelig trygghet.

• Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb.

• Med betydelige bevilgninger til vei og jernbane over flere år har Regjeringen overoppfylt nasjonal transportplan som nå snart utløper. En ny plan legges fram denne våren.

I Dokument 8:33 (2012-2013) vises det også til utfordringene ved det høye kostnadsnivået i Norge. Flere år med høyere lønnsvekst her hjemme enn ute har, sammen med en sterkere krone, brakt timelønnskostnadene i industrien i Norge opp på et nivå som er over 60 pst. høyere enn tilsvarende kostnader hos våre handelspartnere i EU (målt i felles valuta). I en situasjon med sviktende etterspørsel i eksportmarkedene gjør dette situasjonen krevende for mange tradisjonelle eksportbedrifter. Det høye kostnadsnivået ville bli ytterligere krevende å bære dersom for eksempel oljeprisen skulle falle markert. Dette er utfordringer både myndighetene, partene i arbeidslivet og næringsliv må ta inn over seg.

Vi har begrensede muligheter til å skjerme oss fra forstyrrelser og sjokk som kommer utenfra. Vi må imidlertid innrette oss slik at vi er så motstandsdyktige som mulig. Vårt rammeverk for den økonomiske politikken bidrar til dette:

• Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen bidrar til en stabil økonomisk utvikling og til å skjerme kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter fra store, og varierende oljeinntekter.

• En flytende valutakurs gjør det lettere å få til nødvendige omstillinger og bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen uten å måtte gå veien om høy ledighet, slik vi nå ser flere eksempler på i Sør-Europa.

• Det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen bidrar til at lønnsveksten over tid kan holdes innenfor rammer konkurranseutsatt sektor kan leve med.

• Solide banker og en velfungerende finansnæring er grunnleggende for både robusthet og vekstevne i økonomien.

• Et effektivt skattesystem med brede grunnlag gir mulighet for lavere satser og er viktig for både vekstevne og en rettferdig fordeling.

En stabil økonomisk utvikling og stabile rammebetingelser er viktig for at bedrifter skal kunne planlegge og investere for framtiden. Etter hvert som veksten hos våre handelspartnere tar seg opp, vil også markedsforholdene for norsk eksport bedres. Det kan gi grunnlag for at også veksten i produktiviteten kan ta seg videre opp.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på lønnsdannelsen i Norge, det såkalte Holden III-utvalget. Utvalget skal se på lønnsdannelsen i lys av makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer framover. Utviklingen i produktiviteten de senere årene, petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og det høye kostnadsnivået i Norge er blant de utfordringene utvalget er gitt i oppgave å se på. Utvalget skal levere sin rapport innen 16. desember i år.

Produktiviteten er høy i Norge. Etter noen år med noe lavere vekst i produktiviteten enn i de foregående årene, ser utviklingen etter 2009 ut til å peke i riktig retning. Jeg mener alt i alt at det ikke bør settes ned en produktivitetskommisjon i Norge nå.