Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Nina Mjøberg, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til finansministerens brev av 27. februar 2013, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremsatte dokumentforslaget om opprettelse av en produktivitetskommisjon, og vil bemerke at norsk økonomi og norsk velferd er helt avhengig av en fortsatt god produktivitet i Norge. Vår viktigste ressurs for fremtiden er det arbeid mennesker i Norge leverer. Til tross for at veksten i produktiviteten falt noe etter 2006, både i Norge og blant de fleste av våre handelspartnere, produseres det fortsatt godt i Norge. Nye tall viser at produktivitetsveksten tok seg godt opp i 2012. Vårt velferdssamfunn med mindre forskjeller mellom innbyggerne enn i de fleste andre land, skaper et godt grunnlag for vekst. Det sikkerhetsnett som ligger i våre velferdsordninger skaper trygghet og en god basis for produktivt arbeid. Ifølge OECD er Norge helt i verdenstoppen både i verdiskaping, målt i BNP per innbygger, og i små inntektsforskjeller mellom folk, målt ved Gini-koeffisient.

Den høye produktiviteten vi over tid har hatt i Norge og den økonomiske veksten dette har medført, har bidratt til et høyt inntektsnivå. Flertallet vil særlig påpeke at selv når vi holder oljevirksomheten utenfor har veksten vært høy. Vi har så langt brukt både produksjonsmidler og arbeidskraft effektivt og fått gode priser for våre produkter. Flertallet viser for øvrig til Finansministerens brev datert 27. februar 2013 om det fremlagte forslaget og den beskrivelse som der gis av produktivitetsutviklingen og den økonomiske situasjonen for Norge, og tiltrer de synspunkter som fremkommer der.

Flertallet mener det er svært viktig fortsatt å ha stor oppmerksomhet om vår produktivitetsevne og vårt kostnadsnivå. For flere næringer er dette en voksende bekymring. I årene som kommer vil det være av vital betydning fortsatt å føre en politikk som trygger arbeidsplassene, bygger opp under produktiviteten og stimulerer til økonomisk vekst. Den økonomiske situasjonen globalt og hos våre handelspartnere spiller en viktig rolle for vår egen økonomi. Når veksten i produktiviteten gikk noe ned etter 2006, kan dette i stor grad tilskrives konjunkturelle forhold. Finanskrisen har bidratt til usikkerhet og varsomhet i investeringer, og produksjonen for flere land har sunket mer enn sysselsettingen. Det er grunn til å tro at denne usikkerheten nå har avtatt noe og at den veksten vi ser i produktiviteten i 2012 må tilskrives dette. Regjeringen har lyktes med sin politikk for høy sysselsetting, god produktivitet og god økonomisk vekst. Siden 2005 er det skapt mer enn 330 000 arbeidsplasser i Norge. Mer enn to tredjedeler har kommet utenfor offentlig sektor. I 2012 ble det etablert mer enn 25 000 nye aksjeselskap. Det viser at det fortsatt er attraktivt å etablere virksomhet i Norge.

Flertallet er derfor av den oppfatning av at regjeringens politikk for å sikre et aktivt og trygt arbeidsmarked, et godt pensjonssystem og investeringer i et godt utdannelsessystem fra barnehager til høyere utdanning er svært viktige virkemidler for å sikre fremtidens produktivitet. Den store satsingen som er iverksatt på investeringer i veg og bane, er særdeles viktig for næringslivets konkurransekraft. Den innsats som er gjort for å forsterke forskning og utvikling må fortsette. Endelig mener flertallet de forenklingstiltak overfor næringslivet som regjeringen har iverksatt, er svært viktige.

Flertallet mener dessuten at norsk produktivitet fortsatt er avhengig av en stabil økonomisk utvikling gjennom den forutsigbarhet som ligger i handlingsregelen og en forsiktig innfasing av oljeinntekter.

Flertallet er av den oppfatning at man ikke løser de utfordringer man har med henblikk på produktivitetsveksten ved å opprette en kommisjon nå. Det handler mer om å fortsette iverksettelsen av politiske tiltak som bidrar til forsterket produktivitet, og som pågår hele tiden. Det vil dessuten bli rik anledning til diskusjon om fremtidige virkemidler blant annet i forbindelse med regjeringens fremlagte Perspektivmelding hvor fremtidige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi beskrives. Hva angår kostnadsnadsnivået knyttet til norske lønninger er det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen svært viktig. Det nedsatte utvalget som skal se på lønnsdannelsen i Norge (Holden III-utvalget) vil også kunne gi viktige innspill og forslag for å sikre god produktivitetsutvikling.

Flertallet går på denne bakgrunn ikke inn for å opprette en kommisjon slik forslagsstillerne foreslår nå og tilrår at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det fremsatte representantforslaget og understreker at arbeidskraftens produktivitet er avgjørende for at vi kan opprettholde et godt velferdssamfunn. Videre peker disse medlemmer på at grunnlaget for økt velferd i form av økt lønn, økt fritid, økt overskudd og økt skatteinngang er kontinuerlig bedring av produktiviteten.

Disse medlemmer viser til at produktivitetsveksten i perioden 2000–2005 var høy, og høyere enn hos Norges handelspartnere. I perioden 2006–2011 har den årlige produktivitetsveksten ligget under 0,5 pst., og betydelig lavere enn hos våre handelspartnere.

Sentralbanksjefes trakk i sin årstale 14. februar frem kostnadsveksten for norske lønninger. Lønnskostnader per produsert enhet har i Norge økt med 42,3 pst. fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2012. I samme perioden har lønnskostnader per produsert enhet, måetl i felles valuta, vokst med 7,2 pst. i Tyskland, 16,7 pst. i Sverige, 8,7 pst. i Spania og 0,7 pst. i Irland. Sentralbanksjefen advarer om at «Ved et økonomisk tilbakeslag her hjemme kan vårt høye kostnadsnivå bli en hemsko i kampen om anbud og markedsandeler.»

Høy vekst i lønnskostnader og lav produktivitetsvekst henger ikke sammen over tid. Disse medlemmer mener at vi må sørge for at produktiviteten tar seg opp.

NHO la høsten 2012 frem Næringslivets økonomibarometer. Der fremgikk det at investeringene i fastlands-Norge er de laveste på over 40 år. Disse medlemmer mener at dette er en alarmerende utvikling. Tallene vitner ikke bare om at vi er blitt svært avhengige av oljeutvinning og en fortsatt høy oljepris, men også at det er svake utsikter for eksportbedrifter utenfor olje og gass.

Norsk Industri pekte i sin Konjunkturrapport 2013 på at kronekursen nå er på sitt aller sterkeste siden 1985, målt ved importveid kursindeks (I-44). Disse medlemmer peker på at dette er alvorlig for eksportbedriftene.

Sentralbanksjefen trakk i sin årstale også frem at «målt per innbygger skaper vi ikke mer verdier i dag enn vi gjorde for fem år siden». Mens veksten i BNP per innbygger har vært stabil siden 1994, fikk den en knekk i finanskrisen, og har ennå ikke tatt seg opp igjen. Sentralbanksjefen peker på at det skyldes at vi ikke er blitt mer produktive. Disse medlemmer mener at dette er god grunn i seg selv til å se på hva som har gjort at produktivitetsutviklingen har vært svak og å se på hva som kan gjøres for å styrke produktiviteten.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en produktivitetskommisjon som skal finne årsakene til at produktivitetsutviklingen har vært svak, og gi regjeringen råd om hvordan produktiviteten kan økes. Kommisjonen bør også vurdere hvordan bruken av oljepenger i større grad kan bidra til å styrke produktivitetsutviklingen og dermed legge et bedre grunnlag for økt velferd. Ved utarbeidelse av mandat bes regjeringen se til mandatet for den danske produktivitetskommisjonen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, samt Stortingets behandling i Innst. S. nr. 229 (2000–2001). Der mente et stort flertall «at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien.» Regjeringen Bondevik II brukte i stor grad pengene i tråd med enigheten fra 2001. Regjeringen Stoltenberg II har gradvis beveget seg bort fra enigheten om at oljepengene skal brukes på kunnskap, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser. Disse medlemmer mener at det er grunn til å se på hvordan bruken av oljepenger igjen kan styres inn mot å styrke produktivitetsutviklingen og dermed legge et bedre grunnlag for økt velferd.