Vedlegg 2
Jeg viser til deres brev av 21. februar 2013 vedrørende ovennevnte.
Standardisering og nedbygging av handelsbarrierer er positivt, men implementering av direktiv 2004/52/EC kan både få personvernmessige konsekvenser og øke prisene i norske bompengeanlegg.
Hvilke muligheter har Norge til å utsette implementeringen av direktiv 2004/52/EC og redusere konsekvensene av direktivet for folk som ferdes langs norske veier?
Hvorvidt det er tidskritisk at Norge vedtar og gjennomfører direktivet, vil jeg vise til mitt svar ved brev av 1. februar 2013 på spørsmål nr. 1 i samband med komitéens behandling av denne saken. Norge har en forpliktelse etter EØS-avtalens art 103.2 til å sørge for at de konstitusjonelle forbehold ved en EØS-komitebeslutning er oppfylt innen seks måneder. Siden direktiv 2004/52/EC (EFC-direktivet) ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2006, med konstitusjonelt forbehold, er denne fristen nå langt oversittet. Den senere tid har EU-siden i EØS-komiteen vist økt interesse for de tilfeller der seksmånedersfristen blir oversittet. De viser til at i slike tilfeller kan det være aktuelt å sette deler av avtalen ut av kraft (suspensjonsprosedyren).
Norge vil gjennom å implementere EFC-direktivet forplikte seg til å godta EETS-utstedere, som kan tilby EETS-brikker som betalingsmiddel i norske bomstasjoner. Det understrekes at EETS-tjenesten (European Electronic Toll Service), som direktivet forsøker å etablere, er en tjeneste som skal fungere parallelt med nasjonale systemer. Alle som ønsker det, vil med andre ord kunne fortsette å bruke AutoPASS på samme måte som før, med de kravene som allerede gjelder i dag.
En EETS-utsteder vil tilby EETS-brikker med større funksjonalitet enn norske AutoPASS-brikker, i det at brikken skal kunne brukes som betalingsmiddel i alle land. EETS-utstederen må være en kommersiell aktør og kan ikke være et bompengeselskap. En EETS-brikke skal kunne fungere i bompengesystemer basert på både satellitt- og mikrobølgeteknologi. Det norske AutoPASS-systemet er basert på sistnevnte. Siden ingen land benytter satellitteknologi for innkreving fra lette kjøretøy, og brikkene trolig vil koste rundt 1000-1500 kroner, vil tjenesten kun være relevant for en liten del av norske brukere. EETS-tjenesten vil primært være rettet mot tunge kjøretøy som kjører internasjonalt, for å legge til rette for at disse slipper å ha én brikke og én avtale for hvert land de kjører i.
SD anser ikke at EFC-direktivet og EETS-tjenesten innebærer endret personverns- praksis. Grunner til dette er:
Brukeren må selv ta et aktivt valg om bruk av EETS-tjenesten. Parallelle nasjonale systemer vil forbli uforandret.
Landene som inngår i EETS, og EETS-tjenesten som sådan, er underlagt kravene i EUs personverndirektiver 95/46/EF og 2002/58/EF
Se EFC-direktivet (2004/52/EF): Preambel (17), Artikkel 2 (7) og Vedlegg punkt (k), og Definisjonsbeslutningen (2009/750/EF): Preambel (4), Artikkel 4 (6) og Vedlegg 3 (1.5) og (2.2) (1) .
Brukerne vil primært være næringstransport, ikke personbiler.
Datamengden om kjøretøyets bevegelser økes ikke. EETS innebærer i praksis bare å redusere antall kommunikasjonsenheter (brikker) i kjøretøyet fra mange til én.
I prinsippet vil for øvrig ikke EETS-tjenesten være ulik interoperabilitet innen f.eks betalingskort eller mobiltelefoni.
Det er uklart hva som vil være kostnadene ved å ta inn direktivet, siden man ikke vet hvor mange EETS-utstedere som vil være interessert i å tilby betalingsformidling i Norge, når disse utstederne vil melde seg, og hva det vil koste. Per i dag finnes ingen godkjente EETS-utstedere i Europa. Det er et forhandlingsspørsmål mellom bompenge- selskaper/Statens vegvesen og EETS-utstederen hvordan kostnader knyttet til testing av EETS-brikker, grensesnitt mot norsk sentralsystem, mm skal dekkes.
Faste og variable kostnader knyttet til å ta inn EETS vil avløse andre metoder for innkreving fra utenlandske trafikanter. Hadde EETS-tjenesten vært operativ i dag, ville den vært en forholdsvis effektiv innkrevingsmetode for utenlandske trafikanter. Så lenge EETS-tjenesten ikke er operativ, vil det heller ikke være store kostnader knyttet til EETS.
For øvrig kan EETS-utstederen pålegge egne kunder å betale for selve brikken, samt godtgjørelse basert på transaksjoner. Dette vil være en kommersiell avtale mellom bruker og EETS-utsteder, og brukeren kan selv velge om EETS-tjenesten (dvs. mulig- heten til enkel betaling i mange land) er verdt å betale for. Dette vil ikke påvirke prisen i norske bomstasjoner, eller brukere av AutoPASS-brikken.
Samlet sett er Samferdselsdepartementet derfor av den oppfatning at implementering av EFC-direktivet ikke vil øke prisene i norske bompengeanlegg eller gi andre negative konsekvenser for norske trafikanter.