Vedlegg 1
Jeg viser til brev av 17. januar 2013 vedrørende ovennevnte.
Det skal være en prosess i saken (saksområdet) i EU-systemet, bl.a. i forbindelse med et ITS-direktiv og en behandling i EETS-komiteen og i en gruppe av myndigheter fra EU-land og operatører (bompengselskap). Det skal videre være i gang et mindre ambisiøst opplegg av regionalt karakter (RETS) for skrittvis framdrift. Et neste møte i EETS-komiteen er antydet i februar d.å. Det vises ellers til at få land skal ha implementert direktivet da det er kontroversielt.
Har departementet noen merknader/vurderinger til ovennevnte, og vil det være tidskritisk om endelig behandling av saken avventes til eventuelle avklaringer i det antyda møtet i EETS-komiteen?
Har departementet oversikt over hvilke land som allerede har implementert direktivet, og da særlig om noen av landene som er med i EasyGo-samarbeidet (inkl. Østerrike) har gjort det?
ITS Direktivet, Direktiv 2010/40/EU om “Rammeverk for innføring av Intelligente Transportsystemer (ITS) innenfor vegtransport og grenseflatene mot andre transportformer”, ble vedtatt sommeren 2010 for å støtte gjennomføring av handlingsplanen for ITS i Europa. Direktivet gir EU-kommisjonen (KOM) fullmakt til å vedta bindende spesifikasjoner for sammenhengende ITS-tjenester i Europa.
I direktivet er det definert seks prioriterte tiltak:
1. Innføring av reiseinformasjonstjenester for ulike transportsystemer
2. Innføring av sanntids trafikkinformasjonstjenester
3. Vederlagsfri fremskaffelse av almen sikkerhetsrelevant informasjon
4. Harmonisert innføring av samvirkende eCall-tjenester
5. Innføring av informasjonstjenester for sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer
6. Innføring av bestillingstjenester for sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer
Regler for ecall (pkt 4) ble vedtatt høsten 2012, i form av en egen rettsakt, som er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Regler for pkt 3), pkt 5) og pkt 6) vil trolig bli fastsatt i løpet av 1. kvartal 2013.
ITS-direktivet er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt, og ble tatt inn i EØS-avtalen høsten 2011. Det er så langt ikke implementert i norsk lovverk. Norge deltar i komitéarbeidet på området og i diverse EU-arbeidsgrupper. Norge har også sendt eksperter til de fleste ekspertmøter.
Når det gjelder ITS-direktivet (2010/40/EU) er det Samferdselsdepartementets vurdering at dette i utgangspunktet kan betraktes som en isolert prosess uten direkte innvirkning på EETS (European Electronic Toll Service). Dette fordi prosessen for de to direktivene er på helt ulike stadier. Der EFC-direktivet (2004/52/EF) ble vedtatt i 2004, og spesifikke krav til EETS ble formulert i definisjonsbeslutningen i 2009 (2009/750/EF), er fortsatt ITS-direktivet på et tidlig stadium. Riktignok inneholder ITS-direktivet en referanse om at direktivet skal være samstemt med bl.a. EFC-direktivet. Men utviklingen av EETS vil foregå i EETS-relaterte fora, altså isolert fra det som foregår innen ITS.
EFC-komiteens rolle er å ha en koordinerende rolle i EETS, med et fokus på fremdrift i prosessen. Samferdselsdepartementets inntrykk er at KOM ikke ønsker ytterligere regulering i form av direktiver, men heller stimulerende tiltak som for eksempel bruk av TEN-T finansiering til interoperabilitetsprosjekter, samt bruk av sanksjoner mot land som ikke følger kravene i direktivet og definisjonsbeslutningen.
I spørsmålet vises det til at det er antydet at et nytt møte i EFC-komiteen vil finne sted i februar. Samferdselsdepartementet er ikke kjent med et slikt møte i februar, og har ikke mottatt informasjon om når neste møte i komiteen vil finne sted. Det vil neppe fremkomme vesentlige endringer i direktivets innhold/krav som følge av arbeidet i EFC-komiteen. Det vil trolig ta en god stund før man kan fastslå om KOMs strategi er vellykket eller ikke, det vil si om EETS-tjenesten blir operativ og i hvilket omfang.
Etter det Samferdselsdepartementet er gjort kjent med, har 24 medlemsland mottatt et såkalt «letter of formal notice» fra KOM vedrørende manglende gjennomføring av direktivet. For land som ikke gir et tilfredsstillende svar på brevet, har KOM varslet rettslige skritt, såkalt «infringement procedures».
Vedrørende hvorvidt det i denne sammenheng er tidskritisk at Norge vedtar og gjennomfører direktivet, vil jeg vise til at Norge har en forpliktelse etter EØS-avtalens art 103.2 til å sørge for at de konstitusjonelle forbehold ved en EØS-komitebeslutning er oppfylt innen seks måneder. Siden EFC-direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen, med kostitusjonelt forbehold, i juli 2006 er denne fristen nå langt oversittet. Den senere tid har EU-siden i EØS-komiteen vist økt interesse for de tilfeller der seksmånedersfristen blir oversittet. De viser til at i slike tilfeller kan det være aktuelt å sette deler av avtalen ut av kraft (suspensjonsprosedyren).
Sverige implementerte EFC-direktivet gjennom lov om elektroniske vegavgiftssystem i 2007. De skal nå vedta endringer som følge av definisjonsbeslutningen samt nødvendige forskrift. De har informert om at forskriften er planlagt å gjelde fra 1. juli 2013.
Danmark har implementert direktivet gjennom en bekjentgjørelse med vedlegg til den danske vegloven. Den kom først i 2008 og innlemmer EFC-direktivet i dansk rett, med en endring av 2010 som også innlemmer definisjonsbeslutningen.
Østerrike har implementert direktivet gjennom Bundesstraßen-Mautgesetz (føderal lov om bomveger). Definisjonsbeslutningen implementeres gjennom endring av denne loven. Utkast til lovendring er allerede utarbeidet, og forventes å bli vedtatt i parlamentet 2. kvartal 2013.
Samferdselsdepartementet er ellers kjent med at Frankrike har implementert direktivet. Vi er også kjent med at flere andre land for tiden arbeider med innføring/revisjon av lover/forskrifter som skal innlemme EFC-direktivet.
Slik Samferdselsdepartementet oppfatter situasjonen, er ikke direktivets intensjon spesielt kontroversiell blant medlemsstatene. Den manglende implementeringen kan skyldes uklarheter og mangel på sterke føringer i direktivet, samt den generelle kompleksiteten i prosjektet.
Gruppen av medlemsland/bompengeselskap som det henvises til er Stockholm group, hvor også Norge deltar. Denne gruppen står formelt sett utenfor EU-systemet, men fungerer som en pådriverorganisasjon for EETS og en informasjonsplattform for medlemmene. Gruppen er ad-hoc uten eget budsjett eller tilholdssted, og har heller ingen formell makt.
Kommisjonen har lovet TEN-T støtte til regionale prosjekter, som en del av en skrittvis tilnærming til EETS, også kalt REETS (Regional EETS). Samferdselsdepartementet antar at støtten vil gå til store sentrale transportkorridorer. Departementet er kjent med at flere store europeiske land (bl.a. Tyskland, Frankrike, Italia, Polen) forbereder en felles søknad til dette prosjektet. For Norge ville dette uansett ikke vært aktuelt å søke på, da vi ikke deltar i finansieringsordningen for TEN-T.