Komiteen viser til at Riksrevisjonen har fulgt opp tolv saker som tidligere har blitt rapportert i Dokument 3:2 (2010–2011) og Dokument 3:2 (2011–2012). Komiteen merker seg at ni av sakene er avsluttet, mens tre saker følges opp videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner det alvorlig at lederlønningene i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle lederlønnsveksten, men registrerer at det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre bedre styring av lederlønnsveksten. Flertallet forutsetter at det videre arbeidet med disse forhold blir nøye fulgt opp av departementet i tråd med Stortingets forutsetninger som omtalt i Innst. 246 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at etter allmennaksjeloven er styret ansvarlig for fastsettelse av daglig leders lønnsbetingelser. Disse medlemmer mener derfor at staten må ha en aktiv rolle i utvelgelsen av styremedlemmer for å sikre at styrene følger opp statens retningslinjer for samlet økonomisk godtgjørelse for ledere og en moderat lederlønnsutvikling.

Disse medlemmer viser videre til at i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser legger styret i et allmennaksjeselskap på selskapets generalforsamling fram en redegjørelse om lederlønn, pensjonsytelser og eventuelle andre godtgjørelser for selskapets ledelse. I flere heleide statlige selskaper/foretak har ledelsens samlede økonomiske godtgjørelse nådd et for høyt nivå. Disse medlemmer vil peke på at stortingsflertallet ved flere anledninger de siste årene har påpekt behovet for en samlet, moderat økonomisk godtgjørelse for ledelsen i selskaper/foretak hvor staten er eier. Disse medlemmer ber på denne bakgrunn om at berørte departementer på kommende generalforsamlinger om nødvendig fremmer protokolltilførsel slik at styret gis i oppdrag å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjørelser for administrativ leder.

Komiteen har også merket seg at Statskog SFs årsresultat fortsatt er preget av store engangsposter knyttet til vern og salg av eiendom. Dette er i seg selv ikke et problem, men stiller krav til eierstyringen og vurderingen av de årlige resultatene. Komiteen forutsetter at departementet setter avkastningsmål som er tilpasset foretakets virksomhet, og at dette blir fulgt opp nøye av departementet.

Komiteen registrerer at Olje- og energidepartementet har fått en ekstern vurdering av Petoros bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier for statens olje- og gassportefølje, men at denne vurderingen er unntatt offentlighet. Komiteen forutsetter i likhet med Riksrevisjonen at departementet og Petoro avklarer hvordan selskapet kan rapportere om sitt bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Videre legger komiteen til grunn at det på et så vesentlig område som Petoros forvaltning av SDØE, må være størst mulig åpenhet om måloppnåelsen i forvaltningen.