Brev fra Næringsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 11. februar 2013

Svar på spørsmålene fra Stortingets kontroll- og konsitusjonskomité.

Det vises til brev av 31.01.2013 vedr. Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 – Dokument 1 (2012-2013).

Vedlagt følger svar om Altinn, GIEK og Norsk Romsenter.

Altinn

SPØRSMÅL: Problemer med den eksisterende løsningen har vanskeliggjort innføring av nye tjenester og skapt usikkerhet om Altinn kan takle de volumene som NAV har behov for i løsningen. Dette har vært under utredning. Hva er status på dette arbeidet? Når kan det forventes at Altinn blir robust nok til å ta i mot nye tjenester og tjenesteeiere?

SVAR: I forbindelse med utarbeidelse av en ny strategi for Altinn, fikk Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Brønnøysundregistrene utarbeidet en rapport fra CapGemini sommeren 2012. Teknisk egnethet var et av temaene i rapporten, herunder om Altinn takler store volumer, som for eksempel arbeids- og velferdsetatens behov. I rapporten skriver CapGemini at det blir viktig å betjene et stort antall sluttbruker¬tjenester og tjenesteeiere (10 ganger dagens volum). Videre at «Det stilles strengere krav til en løsning som skal dekke et stort marked. Samtidig øker gevinsten ved å ha en felles løsning. Capgemini mener at Altinn II vil kunne videreutvikles i takt med behovene slik at den håndterer forventet volum… »

Alt dette krever imidlertid at det gjennomføres en rekke tiltak, som CapGemini har påpekt. Tiltakene som ble igangsatt i Altinn i 2012, vil videreføres i 2013, og det er tiltak som NHD mener skal gjøre Altinn mer robust og stabil. Etter at arbeidet med ny selvangivelsesløsning er gjennomført i første halvår 2013, og den gamle Altinn-plattformen fases ut i løpet av sommeren, forventer NHD at Altinn både skal være robust nok og ha kapasitet nok til å ta imot nye tjenester og tjenesteeiere, herunder flere av NAVs tjenester.

SPØSRMÅL: Det har tidligere manglet oversikter som viser de totale kostnader knyttet til prosjektet. Det har blant annet resultert i at det har vært vanskelig å se om de mål og budsjettrammer som lå til grunn for Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Departementet har etter kritikk fra Riksrevisjonen fått utarbeidet en oversikt over tjenesteeiernes totale kostnader vedrørende Altinn. Hva viser denne?

SVAR: For budsjettåret 2011 viser oversikten over tjenesteeiernes totale kostnader vedrørende Altinn at tjenesteeierne samlet har brukt 59,7 mill. kroner til drift og forvaltning av Altinn. Dette er kostnader til leverandørene Accenture og Basefarm. I tillegg har tjenesteeierne brukt 20 mill. kroner på flytting fra gammel til ny Altinn-plattform og 10,1 mill. kroner på bistand til utvikling av Altinn II-plattformen. Dette er kostnader som kan betraktes som en del av Altinn II-prosjektet.

I tillegg har tjenesteeierne brukt 93,1 mill. kroner til opplæring og bruk, utvikling og vedlikehold av egne sluttbrukertjenester og utvikling og tilpasning av egne løsninger, samt 11 mill. kroner til utgifter som er relaterte til Altinn, men som ikke kommer inn under noen av kategoriene nevnt foran.

Det ble for øvrig også utarbeidet slik totaloversikt for 2010, som ble oversendt Riksrevisjonen. Når prosjektet er avsluttet, vil tjenesteeiernes kostnader for hele perioden 2008-2013 sammenfattes.

GIEK

SPØRSMÅL: Etter Riksrevisjonens vurdering har departementets oppfølgning av GIEK vært til dels mangelfull. Departementet har i sitt svar til Riksrevisjonen opplyst at det vil vurdere om det er behov for å iverksette nye tiltak knyttet til de områdene Riksrevisjonen har hatt merknader til som anskaffelser, habilitet, bruk av innleide konsulenter mv. Hvordan er Riksrevisjonens merknader fulgt opp?

SVAR: Departementet har i etatsstyringsmøte med GIEKs administrasjon og møte med GIEKs styre gjennomgått Riksrevisjonens merknader og diskutert nødvendige oppfølgingstiltak. GIEK har fulgt opp Riksrevisjonens merknader på flere områder i 2012 og det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre internkontrollen i GIEK. Alle styremøtene i GIEK innledes med en habilitetsgjennomgang, som dokumenteres i styreprotokollene.

Følgende tiltak er igangsatt/gjennomført:

• En person i GIEK er gitt et særlig ansvar for å følge opp internkontrollsystemet.

• GIEK har ansatt en økonomicontroller.

• GIEK har gjennomgått rutinene for anskaffelser og forbedret disse. Videre er det ansatt en person med spesielt ansvar for anskaffelsesområdet, og anskaffelsene følges også opp av juridisk avdeling i GIEK.

• Regelverket for GIEK ansattes verdipapirhandel er gjennomgått av et revisjonsfirma, og regelverket har i etterkant blitt endret. Et nytt regelverket trådde i kraft 1. februar 2013. GIEK er også i ferd med å anskaffe et nytt saksbehandlingssystem, som vil gjøre det mulig å begrense informasjonstilgangen til de ansatte.

• GIEK har også startet arbeidet med en strategi for innkjøp av konsulenttjenester, basert på en vurdering av hva som skal være GIEKs kjernekompetanse og kapasitet, og hva som skal/bør kjøpes inn eksternt.

I Nærings- og handelsdepartementets tildelingsbrev til GIEK for 2013 har departementet bedt om at oppfølging av merknadene fra Riksrevisjonen og planlagte tiltak for å bedre internkontrollen skal prioriteres også i 2013. Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp dette arbeidet i den ordinære styringsdialogen.

SPØRSMÅL: I følge Riksrevisjonen er ikke partsrederløsningen som ble valgt ved etableringen av partsrederiet P/R Havskip III DA eksplisitt hjemlet i GIEKs vedtekter eller regelverk for virksomheten. Departementet er av den oppfatning at GIEK ved mislighold kan gjøre bruk av en partsrederløsning. Hva bygger departementet dette på?

SVAR: I henhold til § 8 i GIEKs vedtekter skal GIEK drive aktiv gjenvinning etter erstatningsutbetalinger både overfor private og offentlige debitorer og garantister m.v. Videre står det i punkt 14 i Regelverket for GIEKs garantiordninger at «Ved mislighold skal GIEK reagere raskest mulig og sette i verk egnede tiltak for å søke å unngå tap». Som eksempler er det nevnt nedbetalingsordninger, rettslig forfølging, konkursbegjæring og realisering av aktiva, i en ikke-uttømmende liste.

Norsk Romsenter

SPØRSMÅL: Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om tilskudd fra følgemiddelordningen til Norsk Romsenter kan være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-regelverket. Departementet har opplyst at det vil vurdere andre løsninger for å håndtere eventuelle fremtidige bevilgninger av samme type. Hvilke andre løsninger er aktuelle og hvordan har departementet konkludert i saken?

SVAR: Nærings- og handelsdepartementet har hatt dialog med Riksrevisjonen om følgemiddelordningen til Norsk Romsenter. Det er departementets vurdering at Riksrevisjonen har mottatt relevant og tilstrekkelig svar på sin bemerkning om hvorvidt øremerking av midler i følgemiddelordningen kan være ulovlig statsstøtte. Øremerking av midler til AISSat-1 og Andøya rakettskytefelt kan forsvares grunnet FoU- og tjenesteutviklingsaspektet ved prosjektene.

For å fjerne eventuelle uklarheter er det i Prop. 1 S (2012-2013) likevel opprettet en ny post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Posten omfatter øremerkede bevilgninger til oppgradering av Andøya Rakettskytefelt og til videreutvikling av norske AIS-satellitter, som tidligere har vært tildelt over post 72 Nasjonale følgemidler. I tillegg omfatter posten øremerkede midler til tekniske følgeaktiviteter for å utnytte Norges deltakelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. Praksisen med å øremerke midler over post 72 har dermed blitt avsluttet.