Vedlegg 1
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 31. januar.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en begrunnelse for hvorfor mål for akseptable feilandeler for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger ikke er kommet på plass tidligere.
I min styring av Arbeids- og velferdsetaten har jeg stor oppmerksomhet rettet mot god kvalitet på forvaltningen av ytelser. Dette har vært tydelig beskrevet i de styringssignalene som er gitt, og Arbeids- og velferdsetaten har lagt stor vekt på arbeidet med intern kontroll og kvalitetsutvikling av saksbehandlingen i ytelsesforvaltningen.
Nøkkelkontroller, som er blitt en integrert del av saksbehandlingen, er innført og etterleves i stor grad. Etaten arbeider videre med utvikling av kvalitetssystemet som skal gi gode saksbehandlingsprosesser, være brukerorientert og føre til kontinuerlig forbedring der det avdekkes kvalitetssvikt. Arbeids- og velferdsetaten har utviklet saksbehandlingsstandarder for de fleste ytelsesområder, blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Saksbehandlingsstandardene skal forenkle arbeidet med saksbehandling og sikre mer enhetlig praksis. Som en del av kvalitetssystemet skal det også utvikles et godt system for kvalitetsmålinger, som skal gi sikre funn om feilandeler i saksbehandlingen og hvilke beløpsmessige konsekvenser de formelle saksbehandlingsfeilene fører til.
Til dette formålet kreves det bl.a. god kvalitet i datagrunnlaget for måling av ulike typer feilandeler. Om målingene skal gi signifikante resultater og gi et riktig bilde av kvaliteten, må også saksbehandlingsstandardene være godt innarbeidet i etaten. For å unngå for stor usikkerhet må utvalget av stikkprøver være av en relativt omfattende størrelse. Samlet sett er dette viktige forutsetninger som må være oppfylt før man eventuelt kan fastsette akseptable feilandeler. Her vil jeg vise til mitt brev som er innarbeidet i Dokument 1 (2012-2013) Arbeidsdepartementet.
For å sette mål for akseptable feilandeler må det være avklart hva det skal være mål for, og hvordan det skal måles. Feil kan forekomme både som resultat av feil i selve utbetalingen og feil ved ulike sider av saksbehandlingen. Risikoen for feil er også ulik for ulike ytelser og på ulike stadier i saksbehandlingen. Videre vil ulike feil kunne ha ulike konsekvenser. Feil på løpende ytelser vil for eksempel få større konsekvenser enn feil på engangsytelser. Riksrevisjonen skiller bl.a. mellom konsekvenser for brukerne og konsekvenser for regnskapet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en metodikk for utforming av løpende stikkprøvemålinger i ytelsesforvaltningen. Dette er et system som gradvis implementeres for flere ytelser etter hvert som man høster erfaring med både kvalitet, nøyaktighet og signifikans i målingene.
Alt i alt vil jeg fremheve at arbeidet med konkrete mål for akseptable feilandeler for ytelser er krevende. Erfaringer fra tester har så langt bl.a. vist at det ikke har vært tilstrekkelig godt metodisk grunnlag for å operere med mål for akseptable feilandeler av god nok kvalitet. Det vil fortsatt kunne ta noe tid før kvaliteten på slike målinger vurderes som tilstrekkelig god.