10. Justis- og beredskapsdepartementet
- 10.1 Sammendrag
- 10.2 Komiteens merknader
Samlet utgiftsbevilgning til Justis- og beredskapsdepartementet i 2011 utgjorde 27 326 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde 2 925 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for 18 virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet.
Riksrevisjonen har hatt merknader til departementets styring av Politidirektoratet i årene 2006 og 2007, og vesentlige merknader til Politidirektoratets regnskap for årene 2005, 2008, 2009, 2010 og 2011. For Politidirektoratet har merknadene blant annet vært knyttet til:
ikt-forvaltning
informasjonssikkerhet
bemanning
måloppnåelse
anskaffelser
våpenforvaltning
avstemming av gebyrinntekter
Riksrevisjonen har videre hatt merknader til departementets og Direktoratet for nødkommunikasjons styring og gjennomføring av nødnettprosjektet i både 2008, 2009 og 2010. Merknadene har særlig berørt framdrift i prosjektet, kostnadskontroll, teknologivalg og prosjektstyring.
Det forutsettes at de svakhetene som Riksrevisjonen har påpekt blir tatt hensyn til i departementets oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.
Riksrevisjonen er kritisk til departementets oppfølging av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). Det har så langt vært svak oppnåelse av de målene som er satt for utnyttelse av kapasiteten i straffegjennomføring med EK, noe Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og departementet heller ikke er fornøyd med. Straffegjennomføring med EK ble innført som et prøveprosjekt i seks fylker i 2008. Ordningen er utvidet til ti fylker og en total kapasitet på 215 plasser i 2012. Prøveprosjektet er forlenget til 2014. Riksrevisjonen har merket seg at det i 2012 er vedtatt lovendringer som vil kunne øke antallet EK-sonere.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at det i løpet av prøveprosjektet ikke er etablert tilfredsstillende rutiner til å sikre god kvalitet på tallmaterialet som rapporteres. Det har i hele perioden vært usikkerhet om kvaliteten på tallene som regionene rapporterer til KSF om EK, men Riksrevisjonen merker seg at Kriminalomsorgens IT-tjeneste i 2012 har tatt i bruk et nytt ikt-basert rapportsystem som vil kunne ivareta dette.
Riksrevisjonen er også kritisk til at KSF ikke har innført en felles rutine for å sikre kontroll og oversikt over utgiftene til EK-prosjektet i prøveperioden. Regionene har i prøveperioden hatt ulik tilnærming til bokføring og sporing av EK-relaterte kostnader i regnskapene. Riksrevisjonen merker seg at KSF mener at pilotdriften så langt har vært kostnadskrevende, men at dette har vært forventet. Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har svart på spørsmål om hvilken betydning dårlig kvalitet i rapporteringen, og manglende oversikt over kostnadene, har hatt på styringen av EK-prosjektet.
Riksrevisjonen finner det alvorlig at Politidirektoratet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader flere år på rad.
Riksrevisjonen ser det som svært kritikkverdig at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten i politi- og lensmannsetaten. Det har gått tre år siden forrige revisjon av informasjonssikkerheten, og selv om flere tiltak er gjennomført, gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at en ny oppgradert ikt-infrastruktur og utvikling av nye straffesakssystemer vil bidra til å bedre informasjonssikkerheten. Riksrevisjonen er kritisk til at dette arbeidet har tatt uforholdsmessig lang tid, og til at det fortsatt vil gå flere år før tilfredsstillende løsninger er på plass. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at politidirektøren vil opprette en ny avdeling for ikt og teknologi, for å øke kompetansen i direktoratet og forsterke styringen av ikt-området i politiet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at oppfølgingen og gjennomføringen av sentrale vedtak, policyer og instrukser om informasjonssikkerhet har vært mangelfull i politidistriktene. Riksrevisjonen er bekymret for utfordringene knyttet til oppbevaring av elektronisk informasjon i form av elektroniske bevis og avhør med lyd og bilde. Etter Riksrevisjonens oppfatning er informasjonssikkerhet et viktig element i straffesaksbehandlingen, men konstaterer at dette nesten ikke er berørt i de instrukser og regler som regulerer straffesaksbehandlingen. Riksrevisjonen har merket seg at Politidirektoratet er av den oppfatning at krav til informasjonssikkerhet er en naturlig del av lokale straffesaksinstrukser, og at direktoratet sammen med Riksadvokaten vil vurdere på hvilken måte dette skal ivaretas. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet er enig i at det er behov for å vurdere en revisjon av gjeldende instruks om behandling av beslag i straffesaker med tanke på ny teknologi for oppbevaring av informasjon.
Både Politidirektoratet og departementet viser til at innføring av de nye straffesakssystemene vil løse mange av utfordringene innen informasjonssikkerhet. Imidlertid vil disse systemene trolig ikke være på plass før i 2016. Riksrevisjonen finner grunn til å understreke at det også må settes inn andre tiltak for bedre praktisering av allerede vedtatte instrukser og rutiner for informasjonssikkerheten. Dette gjelder både i politidistriktene, særorganene og for den enkelte tjenestemann.
Riksrevisjonen konstaterte i revisjonen av regnskapet for 2010 at det var misforhold mellom registrerte hendelser i helgene og antall tjenestemenn i politiet som da var på vakt. Riksrevisjonen var kritisk til at det manglet en klar strategi for å nå bemanningsmålene i rapporten Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet.
De siste års økte opptak av studenter til Politihøgskolen vil gi større uteksaminerte studentkull. Riksrevisjonen er bekymret for at økonomiske og ressursmessige utfordringer i politi- og lensmannsetaten kan føre til at nyutdannete politihøgskolestudenter ikke vil få politifaglig jobb. Den gjennomsnittlige politidekningen på landsbasis gikk noe ned fra 2010 til 2011. Dette til tross for at det for budsjettåret 2011 ble bevilget øremerkede midler til ansettelse av 108 nye årsverk i politi- og lensmannsetaten. Riksrevisjonen ser at det kan bli vanskelig å oppnå regjeringens mål om en bemanning på to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Riksrevisjonen har merket seg departements vektlegging av at den videre befolkningsutviklingen, opptaket ved Politihøgskolen og det å legge til rette for at nyutdannete får jobb i etaten, er av stor betydning for å kunne nå målsettingen om politidekning i 2020.
Oppklaringsprosenten er et sentralt mål for effektiv straffesaksbehandling og rapporteres årlig til Stortinget i Prop 1 S. Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte oppklaringsprosent er presentert slik at den ikke er klar og forståelig, og at oppklaringsprosentene derfor i flere tilfeller ikke gir et fullstendig bilde av de oppnådde resultatene. Det er videre kritikkverdig at mangelfulle definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og henlegges, har resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i rapporteringen for 2012 vil be Politidirektoratet om å definere tydelig hva som ligger til grunn for oppklaringsprosenten, blant annet spesifisere hva som regnes som oppklarte saker.
Riksrevisjonen har i over ti år vært kritisk til svakheter ved politidistriktenes håndtering av pass-, våpen- og utlendingsgebyrer. Riksrevisjonen er fortsatt kritisk til at problemene med avstemming av utlendingsgebyrer ikke er løst. Dette gjelder særlig for Oslo politidistrikt. Riksrevisjonen kan ikke se at tidligere svakheter i avstemmingsmulighetene mot datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF) er rettet opp. Det oppstod også nye avstemmingsutfordringer for innbetalte gebyrer etter innføring av den elektroniske løsningen «Søknad på nett». Riksrevisjonen har merket seg at departementet henviser til at Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet i november 2012 vil levere nye løsninger i DUF for avstemming av gebyrinntekter for utlendingsgebyrer i politi- og lensmannsetaten.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
departementets tilskuddsforvaltning
lønnsrevisjon i politidistrikter og særorganer
den sivile rettspleien på grunnplanet
aktivitetstilbudet til domfelte i kriminalomsorgen
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Politidirektoratet.
Komiteen viser til at Politidirektoratet i flere år har fått revisjonsbrev med merknader. Merknadene har bl.a. vært knyttet til ikt-forvaltning, informasjonssikkerhet, bemanning, måloppnåelse, anskaffelser, våpenforvaltning og avstemming av gebyrinntekter. Komiteen er lite tilfreds med at Politidirektoratet får slike merknader fra Riksrevisjonen hvert år, og forventer at det blir iverksatt tiltak for å forbedre de forhold som påpekes.
Komiteen vil peke på at noen av de forhold Riksrevisjonen har tatt opp de senere årene også er trukket fram i 22. juli-kommisjonens rapport og blir også kommentert i komiteens innstilling til saken om redegjørelsene til statsministeren og justis- og beredskapsministeren om kommisjonsrapporten, jf. Innst. 210 S (2012–2013). Komiteen forventer at regjeringen vil komme tilbake til tiltak og oppfølging i stortingsmeldingen som skal fremlegges våren 2013.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten i politi- og lensmannsetaten. Selv om flere tiltak er gjennomført, gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Siden det fortsatt vil være flere år før arbeidet med nye ikt-løsninger er sluttført, mener komiteen det bør vurderes om det i mellomtiden kan være nødvendig å iverksette midlertidige tiltak.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen igjen påpeker misforhold mellom registrerte hendelser i helgene og antall tjenestemenn i politiet som da er på vakt. Komiteen vil igjen understreke hvor viktig det er for befolkningens trygghet at det er tilstrekkelig antall mannskaper på plass også i helgene og etter kontortid. Komiteen vil understreke målet om to polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere i 2020. Fra 2010 til 2011 var det en svak nedgang i antallet pr. 1000 innbyggere. Dette viser at det er viktig å ha et bredt spekter av tiltak for å øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten. Dette vil vanskelig la seg løse ved siden av andre påkrevde tiltak som krever store ressurser, uten økte bevilgninger.
Komiteen viser til at oppklaringsprosenten er et av flere parametere Justis- og beredskapsdepartementet har valgt å prioritere i sin styring av politi- og lensmannsetaten. Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte oppklaringsprosent presenteres på en slik måte at den ikke er klar og forståelig og derfor ikke alltid gir et klart bilde av resultatene som er oppnådd. Mangelfulle definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og henlegges har også resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Komiteen har merket seg at departementet nå har bedt Politidirektoratet ta fatt i dette og gi klarere og tydeligere definisjoner for hva som ligger til grunn for oppklaringsprosenten.
Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen fortsatt er kritisk til at problemene med avstemming av utlendingsgebyrer ikke er løst, særlig i Oslo politidistrikt. Riksrevisjonen påpeker at tidligere påviste svakheter ikke er rettet opp. Komiteen forventer at dette nå blir tatt fatt i og rettet opp.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen også retter kritikk mot departementet når det gjelder oppfølgingen av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Så langt er det svak oppnåelse av de mål som er satt for utnyttelse av kapasiteten i straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Riksrevisjonen trekker også fram at det ikke i løpet av prøveprosjektet er etablert tilfredsstillende rutiner for å sikre god kvalitet på tallmaterialet som rapporteres. Det er heller ikke innført rutiner for å sikre kontroll og oversikt over utgiftene til prosjektet. Komiteen legger til grunn at departementet vil følge opp kritikken og påpekningene fra Riksrevisjonen slik at forbedringer skjer.