1. Beretning om revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard
For regnskapsåret 2011 har Riksrevisjonen avgitt 200 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 24 avsluttende revisjonsbrev med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales under del III.
Riksrevisjonen har ikke merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor, Finansdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, og det er ikke merknader til regnskapet for administrasjonen av Svalbard. Det har ikke vært vesentlige endringer i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til seks nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Stortinget skal ifølge Grunnloven føre kontroll med regjering og forvaltning, og dette er følgelig en sentral oppgave både konstitusjonelt og politisk. På vegne av Stortinget gjennomfører Riksrevisjonen sine lovpålagte oppgaver, og rapporterer resultatene av sin revisjon og kontroll til Stortinget. Riksrevisjonen har gjentatte ganger rapportert om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske områder, og ser svært alvorlig på at forvaltningen ikke i større grad har tatt inn over seg omfanget og alvorlighetsgraden i merknadene. Sterkere lederskap og større erkjennelse av svakhetene ville ha bidratt til at påpekte forhold hadde blitt utbedret på et langt tidligere tidspunkt, og således gjort forvaltningen bedre rustet til å takle utfordringer på sentrale områder som samfunnssikkerhet, samhandling, informasjonssikkerhet, anskaffelser mv.
Det er et krav til forvaltningen at det skal etableres en internkontroll som sikrer etterlevelse av gjeldende regelverk og at disposisjonene dokumenteres på en slik måte at de kan etterprøves. Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper som ikke er reviderbare. Dette skyldes i hovedsak at det på grunn av manglende dokumentasjon ikke har vært mulig å gjennomføre de revisjonshandlinger og innhente de bevis som anses nødvendige for å bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det avlegges regnskaper som er av en slik kvalitet at de ikke lar seg revidere, og spesielt alvorlig blir det når dette gjelder virksomheter hvor svakheter og mangler er rapportert til Stortinget flere ganger tidligere.
I henhold til bevilgningsreglementet og de grunnleggende bestemmelsene i økonomiregelverket skal mål- og resultatstyring være det overordnede styringsprinsippet i statlig forvaltning. Videre er det stilt krav om at virksomhetene skal etablere risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen. På bakgrunn av at Riksrevisjonen gjentatte ganger har rapportert til Stortinget om manglende framdrift i innføringen av risikostyring, har kontroll- og konstitusjonskomiteen bedt departementene vurdere om implementeringen har fungert tilfredsstillende i egne virksomheter. Det rapporteres også i år om virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende system for å kartlegge og vurdere risikoer som kan true måloppnåelsen. For å sikre at Stortingets vedtak blir gjennomført i samsvar med forutsetningene, er det viktig at det gjennom aktiv ledelse på alle nivåer påses at det vedtatte rammeverket legges til grunn i det operative arbeidet. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementene ivaretar sitt overordnede ansvar for at underliggende virksomheter innfører styringssystemer i samsvar med nevnte bestemmelser, og forsikrer seg om at disse fungerer.
Velfungerende ikt-løsninger er en betingelse for å kunne bedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i forvaltningen, og for å sikre kvaliteten i offentlig saksbehandling. Det rapporteres om at det pågår oppgradering og modernisering av ulike systemer, men at det vil ta flere år før dette arbeidet blir ferdigstilt og får effekt. I påvente av økt funksjonalitet er det i flere tilfeller etablert manuelle og ressurskrevende kontroller for å kompensere for svakhetene. Det stilles imidlertid spørsmål ved om kvaliteten i de kompenserende kontrollene er gode nok til å redusere omfanget av feil og mangler i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen mener derfor det er viktig at departementene og virksomhetene utviser større gjennomføringsevne og påser at de ulike fornyelsesprosjektene har tilfredsstillende framdrift. Dette for å sikre at systemene blir satt i produksjon innen fastsatte frister og at forventede effektiviserings- og samordningsgevinster kan realiseres.
Norge er via internasjonale avtaler forpliktet til å følge bestemte framgangsmåter ved offentlige anskaffelser når disse overstiger gjeldende terskelverdier. Når det gjelder innkjøp under disse terskelverdiene, er det fastsatt nasjonale regler hvor valgfriheten og fleksibiliteten er større. Det er et grunnleggende prinsipp både i det internasjonale og nasjonale regelverket at anskaffelsene så langt det er mulig skal være basert på konkurranse, og at anskaffelsesprosessen skal ivareta hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket er viktig for blant annet å sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert om svakheter og mangler på dette området, og konstaterer at det fortsatt er rom for forbedringer – til tross for at det er iverksatt omfattende tiltak de senere årene.
De aller fleste som lever i Norge har trygg økonomi og høy materiell velferd, og det er etablert velferdsordninger som skal sikre at den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, skal ha forutsigbar inntektssikring fra det offentlige. Å bevare og utvikle velferdssamfunnet er en krevende oppgave, da forvaltningen må etablere nye systemer og rutiner som skal bidra til forenkling og effektiv ressursbruk, samtidig som brukernes behov skal ivaretas. Det rapporteres om et betydelig omfang av feil i utbetalinger fra flere ytelser innenfor velferdsordningene, og at omfanget overstiger akseptabelt nivå. Videre rapporteres det om usikkerhet med hensyn til om underliggende transaksjoner i regnskapet gir et riktig bilde av utgiftene. Mange av feilene er ikke vesentlige i regnskapssammenheng, men det er alvorlig at brukerne ikke får utbetalt korrekt ytelse, da selv mindre beløp kan ha vesentlig betydning for den enkelte.
I Dokument 1 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen om at 9 av 13 kontrollerte departementsområder hadde fått merknader vedrørende tilskuddsforvaltning. Årets revisjon har vist at de tiltakene som er iverksatt ikke har gitt nødvendige forbedringer, og flere av sakene kan derfor ikke avsluttes. I tillegg er andre tilskuddsordninger revidert og merknader til disse er omtalt under det enkelte departement i del III. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også foretatt en egen gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i samtlige departementer som forvalter tilskuddsordninger. En betydelig del av fellesskapets midler gis som tilskudd, og Riksrevisjonen vil videreføre oppmerksomheten rettet mot dette området slik kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om i innstillingen til Dokument 2 (2011–2012) Riksrevisjonens melding om virksomheten.
Riksrevisjonen reviderte i 2009 organisering og styring av ikt-sikkerhet i samtlige departementer og i 34 virksomheter, og rapporterte til Stortinget at det var til dels alvorlige svakheter og mangler innenfor dette området. Året etter ble det rapportert om at det var iverksatt tiltak for å bedre informasjonssikkerheten, men at det ville ta tid før disse fikk ønsket effekt. En oppfølging av den tverrdepartementale kontrollen var planlagt i 2011, men på bakgrunn av at flere departementer og virksomheter fikk en krevende arbeidssituasjon etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble dette utsatt. Det er imidlertid foretatt revisjon av informasjonssikkerheten i utvalgte virksomheter, og merknader knyttet til disse er rapportert under de respektive departementsområdene i del III.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard. Riksrevisjonens gjennomgang og kontroll er en del av det grunnlovfestede kontrollsystem i norsk forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget å foreta kontroll med den utøvende makt, blant annet gjennom den årlige revisjon av statens regnskaper.
Statsregnskapet for 2011 viser et oljekorrigert underskudd på 79,4 mrd. kroner mot 104,1 mrd. kroner i 2010.
Riksrevisjonen har avgitt 200 revisjonsbrev uten merknad og 24 revisjonsbrev med merknad i 2011, hvilket er omtrent det samme som i 2010.
Gjennomgående fungerer statsforvaltningen i Norge godt, men fortsatt rapporterer Riksrevisjonen om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske områder. Særlig alvorlig er det at manglene blir påpekt gjentatte ganger uten at de blir rettet opp.
Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper som ikke er reviderbare. Komiteen ser det som svært alvorlig at det avlegges regnskaper av en slik kvalitet at de ikke lar seg revidere.
Komiteen merker seg at det fortsatt er virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende system for risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen. Komiteen viser til at økonomireglementet siden 2003 har stilt krav om at det skal etableres et system for å vurdere og følge opp risiko for manglende måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre at vesentlige avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres, forebygges eller korrigeres.
Et gjentagende problem er etterlevelsen av anskaffelsesregelverket som skal sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert om svakheter og mangler på dette området. Selv om det er iverksatt omfattende tiltak de senere år, konstaterer komiteen at en ikke er i mål ennå. Det er fremdeles rom for forbedringer. Komiteen ber om at Riksrevisjonen følger opp dette i den kommende revisjonen overfor de virksomheter dette gjelder.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen rapporterer om et betydelig omfang av feil i utbetalinger av ytelser innenfor velferdsordningene og at dette omfanget overstiger akseptabelt nivå. Komiteenber om at Riksrevisjonen følger opp dette i den løpende revisjonen.
Komiteen viser til at både Riksrevisjonen og komiteen selv har hatt fokus på departementenes tilskuddsforvaltning de siste årene. I revisjonen for 2010 ble tilskuddsforvaltningen i 13 departementer kontrollert. Riksrevisjonen hadde merknader i 9 tilfeller. Komiteen finner det bekymringsfullt at revisjonen for 2011 har vist at iverksatte tiltak ikke har gitt nødvendige forbedringer. Vinteren 2012 gjennomførte komiteen selv en undersøkelse av departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst. 47 S (2012–2013). Bakgrunnen var opplysninger i media om irregulære forhold ved tilskuddsforvaltningen i noen departementer. Komiteens undersøkelse viste at det meste fungerer godt, men at mange departementer hadde planer om å forbedre sine rutiner. Ved behandlingen av Innst. 47 S (2012–2013) vedtok Stortinget å be Riksrevisjonen følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner.
Komiteen viser før øvrig til at Riksrevisjonen har fulgt opp den tverrdepartementale kontrollen av ikt-sikkerheten i utvalgte departementer, etter at oppfølgingen ble utsatt som følge av terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.