Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det offentlige bevilger betydelige midler til forskning og utvikling hvert år. Til sammen ble det bevilget om lag 23,5 mrd. kroner i 2011. 16 departementer bevilger midler til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådet.

Komiteen har merket seg at det norske forskningssystemet er sektordelt, noe som innebærer at hvert departement har ansvaret for å finansiere forskningen innenfor sin sektor. Kunnskapsdepartementet har et overordnet koordineringsansvar for forskningspolitikken som går på tvers av departementsgrenser. Forskningsrådet er myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver og spiller en sentral rolle i koordineringen av forskningen.

Komiteen viser til at en stadig større andel av forskningsmidlene brukes på sektorovergripende forskning, hvor ansvaret er fordelt på flere departementer. Dette medfører at behovet for koordinering blir stadig viktigere.

Komiteen konstaterer at Forskningsrådet får bevilgninger og styringssignaler fra mange departementer. Forskningsrådet skal sikre helheten i forskningspolitikken, men komiteen har merket seg at detaljstyring fra departementene begrenser mulighetene til slik helhetstenkning.

Komiteen viser i den sammenheng til at Kunnskapsdepartementet har gjennomført en omfattende evaluering av Forskningsrådet. Komiteen legger til grunn at evalueringen vil gi nyttige innspill for å sikre en mer helhetlig målstruktur for Forskningsrådet, noe som skal bidra til å forbedre mulighetene til å støtte opp om viktig og relevant forskning.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det tverrdepartementale strategiarbeidet og budsjettprosessen kan bli vesentlig bedre. Ifølge undersøkelsen gjennomføres det ikke budsjettmøter med sektordepartementene hvor overordnede prioriteringer i neste års statsbudsjett drøftes. I tillegg viser undersøkelsen at flere av de nasjonale strategiprosessene i begrenset grad har vært koordinert av Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet mottar også i liten grad tilbakemeldinger fra andre departementer om hva som bør tas opp i styringsdialogen med Forskningsrådet. Dette har i sin tur bidratt til å vanskeliggjøre Forskningsrådets koordineringsrolle.

Forskningsrådet har det operative ansvaret for å fordele departementenes forskningsmidler til ulike forskningsprosjekter på universitets- og høgskolesektoren.

Komiteen har imidlertid merket seg at kunnskapsministeren mener det er en svakhet ved Riksrevisjonens undersøkelse at den ikke viser den omfattende koordineringen som skjer ved politisk behandling og håndtering av den samlede forskningsinnsatsen. Komiteen er enig med kunnskapsministeren i at også det politiske arbeidet, gjennom blant annet budsjettbehandling, er av betydning for å se det samlede koordineringsarbeidet som Kunnskapsdepartementet gjør. Samtidig mener komiteen at dette er vanskelig målbart i en riksrevisjonsrapport.

Komiteen har merket seg at flere av de forhold som Riksrevisjonen har påpekt, samstemmer med Kunnskapsdepartementets egne vurderinger og at departementet allerede er i gang med å følge opp flere av Riksrevisjonens anbefalinger. Blant annet gjelder dette anbefalingen om å styrke samarbeidet med sektordepartementene om det tverrdepartementale forskningsstrategiske arbeidet.

Gjennom Departementenes forskningsutvalg (DFU) har Kunnskapsdepartementet mot slutten av 2011 også lagt større vekt enn tidligere på å koordinere oppfølgingen av Forskningsrådets hovedprioriteringer. Komiteen har videre merket seg at Kunnskapsdepartementet skal se nærmere på hvordan DFU kan trekkes mer aktivt inn i arbeidet med tverrdepartementale prosesser og hvordan dette eventuelt kan gjenspeiles i mandatet for DFU. Komiteen har også merket seg at Kunnskapsdepartementet vil vurdere om det er hensiktsmessig at DFU skal være et saksforberedende organ for regjeringens forskningsutvalg.

Komiteen ser det som positivt at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med sektordepartementene har utviklet et nytt felles mål- og resultatstyringssystem for styringen av Forskningsrådet og en veileder om god styringsskikk. Komiteen ser det også som positivt at Kunnskapsdepartementet vil videreføre dialogen med sektordepartementene om bruk av egne delmål i tildelingskriteriene, og arbeide for å videreutvikle det felles mål- og resultatstyringssystemet i samarbeid med de øvrige departementene.

Komiteen vil understreke at selv om det enkelte departement har et overordnet ansvar for bevilgningene til Forskningsrådet, skjer tildelingen av midlene via Forskningsrådets om lag 70 styrer og komiteer hvor forskerne selv er i flertall. Til sammen er det rundt 1 000 personer som vurderer og beslutter hvordan midlene skal brukes.

Komiteen har også merket seg at Kunnskapsdepartementets generelle oppfølging av forskningssamarbeidet med EU vurderes som god, men at det er behov for å knytte forskningssamarbeidet tettere opp mot budsjettprosessen her hjemme. Kunnskapsdepartementet er også enig i dette. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den nylig gjennomførte evalueringen av Norges forskningsråd. Dette medlem merker seg særlig anbefalingen i evalueringsrapporten om at den forskningspolitiske koordineringen på nivået over departementene bør styrkes, noe som også er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Dette medlem er av den oppfatning at det ville vært et viktig signal om forskningens samfunnsmessige betydning, samt bidratt til bedre koordinering av forskningspolitikken, dersom det opprettes et innovasjons- og forskningspolitisk råd på nivået over departementene. Etter dette medlems mening bør et slikt råd ledes av den til enhver tid sittende statsminister. Dette medlem vil understreke at forskning er helhetlig og sektorovergripende, og både må prioriteres og gis synlighet deretter.