Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det har vært en vesentlig økning i bruk av bompenger i perioden 2002 til 2011. I 2002 ble det betalt inn 3,2 mrd. kroner i bompenger, mens det i 2011 ble betalt inn 6,6 mrd. kroner.

Komiteen er kjent med at sentrale mål for bompengeinnkrevingen er at dette skal skje med minst mulig ulempe for trafikantene, med lavest mulige kostnader og med høyest mulig inntjening. Riksrevisjonens undersøkelse som ble overlevert Stortinget 11. desember 2012, hadde som mål å vurdere effektiviteten i bompengeforvaltningen i perioden 2002 til 2011.

Komiteen viser til hovedfunnene i undersøkelsen som er:

• Automatiseringen av bompengeinnkrevingen har i stor grad medvirket til at en har nådd målet om minst mulig ulempe for trafikantene.

• Målet om at bompengeinnkrevingen skal skje med lavest mulige kostnader er ikke realisert.

• Det er et potensial for å øke bompengeinntektene i eksisterende bompengeanlegg uten å øke prisene.

• Svakheter ved Samferdselsdepartementets styring og oppfølging på området.

• Svakheter ved Statens vegvesens oppfølging av bompengeselskapene.

• Store forskjeller i låne- og innskuddsvilkår for selskapene.

• Vesentlige mangler knyttet til konkurranseutsetting ved selskapenes innkjøp.

Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen uttrykke bekymring for at målet om at bompengeinnkrevingen skal skje med lavest mulige kostnader, ikke er realisert. Komiteen er kjent med at samferdselsministeren i brev til Riksrevisjonen datert 18. oktober 2012 stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjon om at det er et potensial for effektivisering på kostnadssiden, og peker på at andelen trafikanter som bruker brikker er den faktoren som i størst grad påvirker effektiviteten. Samferdselsministeren viser også til planene om å innføre en ordning med en obligatorisk bompengebrikke for visse kjøretøyklasser med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, noe komiteen ser på som et fornuftig tiltak som også kan redusere antallet utenlandske kjøretøy som ikke betaler. Komiteen vil be Samferdselsdepartementet intensivere arbeidet med å få ned kostnadene, og også vurdere andre tiltak for å effektivisere innkrevingen av bompenger.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at svakheter i tekniske løsninger ved innkrevingsutstyret har medført inntektstap for enkelte selskaper, samt at svakheter i utførelse av vedlikeholds- og driftstjenester har gitt lavere inntjening.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at dette i hovedsak skyldes utformingen av avtalene som Vegdirektoratet er ansvarlig for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen jobber for mer effektiv drift av bompengeinnkrevingen på to måter: gjennom å få flere kjøretøy til å bruke brikke, og gjennom sammenslåing av bomselskaper. Begge deler vil føre til mindre administrasjon og lavere driftskostnader, og på den måten sikre at en større andel av bompengene går til vei.

Komiteen har videre merket seg at kontroller har vist at bompengeselskapene påføres tap som følge av at trafikanter med tunge kjøretøy betaler for lette kjøretøy. Komiteen er kjent med at det er iverksatt ulike tiltak for å rette på disse forholdene, og ber Samferdselsdepartementet følge opp Statens vegvesens planlagte møter med leverandørene av innkrevingsutstyret for å bringe forholdene i orden.

Komiteen er kjent med og slutter seg til kritikken fra Riksrevisjonen med hensyn til svakheter ved Samferdselsdepartementets styring og oppfølging og der det fremgår at departementet i liten grad gir styringssignaler om selve bompengeforvaltningen. Komiteen har merket seg at samferdselsministeren uttaler at det er Vegdirektoratet som i dag har et overordnet styringsansvar slik bompengeforvaltningen er organisert, mens departementet kun har en svært overordnet rolle. Komiteen har også merket seg uttalelsene om at Samferdselsdepartementet kan ta et tydeligere styringsansvar, og forutsetter at dette blir gjort.

Komiteen slutter seg også til kritikken som er reist mot Statens vegvesens mangelfulle oppfølging av bompengeselskapene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det må tilrettelegges for effektiv og moderne drift og for en riktig ansvarsfordeling mellom bomselskaper og myndigheter. Flertallet mener at en strammere oppfølging av bompengeselskapene i form av å etablere et kontrollregime, ikke vil gi den forventede måloppnåelse.

Komiteen er kjent med at Vegdirektoratet i samarbeid med regionvegkontorene, med virkning fra 2013 legger opp til en langt strammere oppfølging av bompengeselskapene. Komiteen ser positivt på dette og ber Samferdselsdepartementet påse at dette blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen påpeker store forskjeller i selskapenes låne- og innskuddsbetingelser og er tilfreds med at Statens vegvesen nå vil legge opp til en tettere og mer løpende oppfølging av bompengeselskapenes rentebetingelser.

Komiteen er kjent med at Riksrevisjonens rapport også har avslørt vesentlige mangler knyttet til konkurranseutsettingen ved selskapenes anskaffelse av driftsoperatør. Det er blant annet avdekket at det er behov for tettere oppfølging av bompengeselskapene når det gjelder anskaffelsesprosedyrer. Samferdselsdepartementet hevder at Vegdirektoratet skal sikre bedre rutiner for rapportering om anskaffelser og hvordan dette følges opp i Statens vegvesen. Komiteen forutsetter at dette følges nært opp fra departementets side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at dersom Vegdirektoratet skal følge opp dette, må det ses nærmere på krav og forventninger knyttet til profesjonalitet og ansvar hos Vegdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bruk av bompenger for å finansiere utbygging av riks- og fylkesveier samt annen infrastruktur og driften av kollektivtransport, er et unødvendig virkemiddel i samferdselspolitikken. Disse medlemmer ønsker primært å stoppe bruk av bompengefinansiering og at staten skal overta gjelden i eksisterende bompengeselskaper. Subsidiært er disse medlemmer opptatt av at informasjon om omfang og bruk av bompenger forsterkes for å øke bevisstheten i offentligheten og ikke minst hos de som betaler.

Disse medlemmer viser til at bompengebruken er omfattende og økende.

I forrige stortingsperiode (2005–2009) gjorde Stortinget vedtak om å igangsette bompengefinansiering som medfører at bilistene skal betale 68 mrd. kroner i bompenger, 7,7 mrd. kroner i rentekostnad og 5,4 mrd. kroner i innkreving – samlet ca. 81 mrd. kroner. Hittil i denne stortingsperioden (2009–2013) er tallene hhv. 27 mrd. kroner, 16,1 mrd. kroner og 3 mrd. kroner – samlet ca. 46 mrd. kroner. Samlet i disse årene har Stortinget med stemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedtatt en ekstra transportskatt gjennom bompenger på hele 127 mrd. kroner. Kun Fremskrittspartiet har stemt for statlig finansiering av prosjektene. Disse medlemmer mener derfor Stortinget må få en årlig oversikt over innbetaling og bruk av bompenger spesifisert på hhv. netto prosjektbidrag, innkrevingskostnader og rentekostnader samt typer prosjekter inndelt i hovedgrupper.