1.1 Innledning

Det framholdes i meldingen at helse- og omsorgssektoren i Norge har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi (IKT) for både helsepersonell, pasienter, brukere og befolkningen generelt.

Det påpekes at fordi helse- og omsorgssektoren består av mange selvstendige virksomheter som selv har ansvar for prioriteringer, anskaffelse og drift av egne systemer, har det blitt utviklet mange enkeltstående og forskjellige løsninger. Regjeringen ønsker derfor å modernisere IKT-plattformen og arbeide for en felles løsning for hele helse- og omsorgssektoren. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal.

Det framholdes at helse- og omsorgstjenesten er kommet kort sammenliknet med andre sektorer når det gjelder å involvere innbyggeren selv som en ressurs. Det er begrensede muligheter for selvbetjeningsløsninger og til å kommunisere elektronisk med helsepersonell. Pasienter og brukere har heller ikke elektronisk tilgang til egen pasientjournal. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med.

Med stortingsmeldingen vil regjeringen klargjøre målene og vise retningen for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Aktører både innenfor og utenfor sektoren inviteres til å engasjere seg. Regjeringen mener at det er nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i moderne teknologi for å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk.

Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er:

• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.

• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.

• Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

For å nå målene vil regjeringen satse på:

• Utrede én journal

• Nye digitale tjenester for pasienter og brukere – «Min helse» på nett

• Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren

• Fullføre igangsatte tiltak

1.2 Status og utviklingstrekk

Det redegjøres for utviklingen av bruk av informasjonsteknologi i den norske helse- og omsorgssektoren fra 1960-tallet og fram til i dag. Det vises til sentrale dokumenter som handlingsplanen Mer helse for hver bIT, strategien Si @!, ny strategisk plan S@mspill 2007 og den nasjonale strategien Samspill 2.0 fra 2011.

Det redegjøres for strategier i andre land som Finland, Danmark og Sverige.

Det framholdes at helse-IKT er et sterkt voksende fagområde internasjonalt. Både EU, Verdens helseorganisasjon og OECD har egne strategier for å understøtte IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren i medlemslandene. EUs pasientrettighetsdirektiv og Digital agenda for Europe fra 2010 har bruk av informasjonsteknologi i helse- og omsorgssektoren som ett av innsatsområdene. EU-kommisjonen jobber med en ny handlingsplan for e-helse – eHealth Action Plan 2012–2020.

1.3 Én innbygger – én journal

Regjeringen har som mål at helsepersonell raskt og effektivt skal få tilgang til nødvendige pasientopplysninger og at all skriftlig informasjonsutveksling skal skje elektronisk. For å oppnå dette ønsker regjeringen å modernisere IKT-plattformen og arbeide mot en felles nasjonal løsning som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren. Regjeringen foreslår at det startes et arbeid for å utrede alternative løsninger. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal.

I tillegg til å utrede alternative løsninger ønsker regjeringen en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverk slik at journalopplysninger kan følge pasienten og brukeren gjennom et helt behandlingsforløp. Det understrekes at fordi Samhandlingsreformen forutsetter et samarbeid mellom ulike behandlingssteder, må også regelverket legge til rette for dette på en enkel, effektiv og sikker måte. Regjeringen mener at helseregisterloven må endres slik at regelverket også blir uavhengig av den til enhver tid gjeldende organisering i helse- og omsorgssektoren og den medisinske utviklingen.

Regjeringens visjon er at helsepersonell som deltar i pasientforløpet, på en enkel måte kan få tilgang til alle nødvendige og oppdaterte opplysninger uavhengig av hvor pasienten befinner seg.

Det uttales at dersom én journal etableres, vil det ikke bli enklere for uvedkommende å få tilgang til pasientopplysningene, men at informasjonssikkerheten vil styrkes. Med ett system skal det bli enklere å styre og overvåke tilgangen til hver enkelts journalopplysninger.

Det uttales at mye taler for at innføring av nye løsninger bør skje trinnvis for å høste erfaringer og realisere gevinster underveis. Regjeringen vil vurdere om en helseregion skal gjennomføre en pilot. Regional innføring vil kunne omfatte sykehus, kommuner, fastlege og andre aktører som deltar i behandlingen innenfor et avgrenset geografisk område.

Regjeringen foreslår at følgende gjennomføres:

• Revisjon av helseregisterloven for å legge bedre til rette for samhandling mellom helsepersonell og hvor pasienten settes i fokus

• Utrede personvernmessige og rettslige konsekvenser ved en mer sentralisert og helhetlig pasientjournal

• Sikre at elektroniske løsninger kan brukes for å ivareta pasientens innsynsrett og råderett over egne helseopplysninger

• Vurdere bruk av reservasjonsrett og samtykke ved sekundærbruk av helseopplysninger

• Utrede administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene

Det redegjøres for sentrale løsninger i andre land som Danmark, Finland, England og USA.

1.4 Utvikle nye digitale tjenester for pasienter og brukere – «Min helse» på nett

Regjeringen har som mål at digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Enkle og tilgjengelige tjenester på nett skal gi grunnlag for mer delaktighet og en demokratisering av pasientens og brukerens rolle. Innbyggerne skal i større grad bestemme utforming av eget tjenestetilbud. Digitale tjenester på nett kan utgjøre en viktig rolle i det totale tilbudet av helse- og omsorgstjenester i framtiden.

Gjennom «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Innbyggerne skal ha lett tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene, som kvalitet, ventetider, tjenestetilbud og brukererfaringer, skal gi innbyggerne mulighet til å ta reelle valg knyttet til eget behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne på den nasjonale helseportalen, helsenorge.no.

Det understrekes at digitale tjenester til innbyggerne må være universelt utformet slik at brukere med ulike funksjonsevner kan bruke løsningene uten komplisert tilleggsutstyr eller tjenester.

Regjeringen vil

• utvikle løsninger som gir innbyggerne elektronisk tilgang til egen journal,

• legge til rette for selvbetjeningsløsninger og tjenester som gir innbyggerne mulighet til sikker elektronisk dialog med helsepersonell,

• forenkle ordningen for refusjon av pasientreiser,

• tilgjengeliggjøre offentlige data på helsenorge.no som grunnlag for innovasjon av nye digitale tjenester.

1.5 Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren

Regjeringen vil bidra til å sikre en helhetlig og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Det understrekes at med mange selvstendige aktører er det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen, og det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene.

Det vises til at det er stilt krav i lov- og avtaleverk om blant annet bruk av standarder og krav til funksjonalitet, og det er gjort tilpasninger i regelverket som vil stille krav til sertifiserte løsninger.

Budsjettmidler skal i større grad samordnes slik at de kan brukes målrettet og gi best mulig effekt.

Felles målbilder og koordinerte handlingsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKT-utvikling slik at målene om elektronisk samhandling nås. Målene skal være tydelige og kjent for aktørene.

Regjeringen stiller seg bak opprettelsen av KommIT, i regi av KS, og vil oppfordre de ulike aktørene til å videreutvikle samarbeidet mellom de regionale helseforetak og kommuner i hver av regionene, sammen med KommIT og KS.

Regjeringen vil

• stille krav til standarder og funksjonalitet i systemene gjennom regel- og avtaleverk,

• utarbeide strategi for standardiseringsarbeidet som både tar hensyn til den kortsiktige og langsiktige IKT-utviklingen i sektoren,

• utarbeide felles mål og handlingsplaner for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren,

• gjennomgå oppgaver, finansiering og organisering av kompetansesentre, koordineringsorganer og andre IKT-miljøer.

1.6 Fullføre igangsatte tiltak

Regjeringen legger vekt på at dagens aktiviteter for bedre elektronisk samhandling videreføres.

Regjeringen vil

• fullføre pågående tiltak for elektronisk samhandling: utbredelse av elektroniske meldinger, nasjonal utbredelse av elektroniske resepter, etablering av nasjonal kjernejournal og videreutvikling av robust og sikker infrastruktur

• gjennomføre nasjonal strategi for helseregistre

• lansere og gjennomføre nasjonal strategi for IKT-forskning og -utvikling

• bidra til innovativ bruk av teknologi og vil legge fram en egen stortingsmelding om innovasjon i omsorgssektoren

• lansere en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

1.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det uttales at det i meldingen ikke er foreslått tiltak som skal føre til vesentlige administrative eller organisatoriske endringer. Foreslåtte utredninger skal også vurdere organisatoriske konsekvenser og eventuelle behov for endringer.

Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til oppfølging av meldingen og tiltak som krever bevilgningsøkninger i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Gjennomføring av slike tiltak vil bli vurdert i lys av den økonomiske situasjonen.