Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at sist Stortinget behandlet helheten i legemiddelpolitikken, var ved behandlingen av St. meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Denne meldingen hadde tre hovedområder: riktig pris i blåreseptordningen, riktig legemiddelbruk og raskere tilgang på nye legemidler. Meldingen la vekt på legemidler som brukes og finansieres utenom spesialisthelsetjenesten. Da meldingen ble utformet, var ansvarsreformen for spesialisthelsetjenesten ny, og styringssystemet og finansieringen av spesialisthelsetjenesten var fortsatt under utvikling.

Endringene som ble gjennomført for å få til mer konkurranse og riktig prissetting i blåreseptordningen, har hatt stor økonomisk virkning. Utgiftene i ordningen har hatt en svak utvikling i perioden, mens helseutgiftene ellers har økt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at viktige føringer i meldingen imidlertid ikke er gjennomført, for eksempel en vesentlig heving av bagatellgrensen eller en vesentlig reduksjon i bruken av individuell refusjon.

Ved behandlingen av Dokument 8:146 S (2010–2011), Om raskere og bedre tilgang på legemidler, sa komiteen i Innst. S 64 S (2011–2012) følgende om forslagene:

«Komiteen viser til forslagene i Representantforslag 146 S (2010–2011), og mener disse vil være viktige skritt på veien mot en bedre legemiddelpolitikk.»

Disse medlemmer viser til at flere av disse forslagene også er omtalt av forslagsstillerne i dette representantforslaget og foreslått som en del av en helhetlig stortingsmelding om legemiddelpolitikken.

I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:48 S (2010–2011), Om en langsiktig strategi for biomedisin, viste komiteen i Innst. 270 S (2010–2011) til svarbrev fra helse- og omsorgsministeren og skrev:

«Komiteen mener svaret fra statsråden med all tydelighet viser behovet for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed også styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin.»

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne kommer med en rekke forslag til vurderinger som vil gjøre Norge til et mer attraktivt land for medisinsk forskning og utvikling, samt utvikling og utprøving av nye legemidler.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at det er behov for forbedringer i norsk legemiddelpolitikk, og framholder at legemiddelfeltet er et område med rask utvikling der forskning og utvikling har gjort at det jevnlig er behov for en helhetlig oppdatering og fornying i politikken for at Norge ikke skal bli hengende etter i denne utviklingen. Disse medlemmer understreker at utarbeidelse av en ny melding ikke er grunnlag for å stoppe arbeidet med å implementere løsninger som Stortinget allerede har sluttet seg til, slik som å avskaffe grossistenes fullsortimentkrav for å legge til rette for mer konkurranse i legemiddelmarkedet.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny diskusjon om norsk legemiddelpolitikk for å sikre pasientene rask tilgang på god behandling og for å sikre en viktig industri gode vekstmuligheter i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er i likhet med forslagsstillerne og regjeringen opptatt av at Norge har en god legemiddelpolitikk som sikrer pasientene rask tilgang på nye medisiner som gir god behandling. Når det gjelder spørsmålet om det bør legges fram ei ny legemiddelmelding som tar en samlet gjennomgang av legemiddelpolitikken, så vil flertallet vise til følgende, uttalt i svarbrev av 25. januar 2013 fra helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre til komiteen.

«Det reises mange grunnleggende spørsmål i forslaget, og mange av disse spørsmålene arbeider departementet allerede med. Regjeringen har ikke tatt stilling til om disse problemstillingene skal legges fram i en egen legemiddelmelding for Stortinget.»

Flertallet er opptatt av at riktig legemiddelbruk er viktig med tanke på god kvalitet i helsetjenesten, og at det er bred politisk enighet om dette i Stortinget. På denne bakgrunn har statsråden og den rød-grønne regjeringen lagt fram Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, hvor legemiddelbruk behandles flere steder, og hvor riktig legemiddelbruk, pasientsikkerhet, systematisk utprøving og innføring av nye behandlingsmetoder og bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon omtales spesielt. I Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren er også problemstillinger knyttet til riktig legemiddelbruk behandlet.

Flertalleter enig med statsråden i at det er viktig å kunne sikre tilgang på viktige legemidler til pasienter som vil ha nytte av bestemte legemidler, uavhengig av betalingsevne. Dette skjer i dag gjennom folketrygdens blåreseptordning. Regjeringen er opptatt av at storforbrukere skjermes mot store utgifter, og derfor har regjeringen lagt vekt på å ha et lavt tak på egenandel 1.

Flertalleter opptatt av at riktig legemiddelbruk må inngå som en helhetlig politikk gjennom meldinger til Stortinget som omhandler helhetlige tilbud innen helse- og omsorgssektoren. Flertallet viser til meldingen som er lagt fram, og til svarbrev fra statsråden, hvor han gjør rede for departementets arbeid innenfor området og de spørsmål som representantene tar opp i forslaget.

Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Kreftforeningen i sitt høringsnotat til komiteen refererer til flere undersøkelser som er gjennomført den siste tiden, der det er dokumentert at Norge bruker mindre legemidler til kreftbehandling enn andre sammenlignbare land. Kreftforeningen viser til en rapport fra Helsedirektoratet i 2007 som omhandler en ordning som gir mulighet for en midlertidig finansiering av nye kreftlegemidler i påvente av en mer omfattende vurdering av legemiddelets langsiktige effekt. Disse medlemmer mener en slik ordning bør vurderes, da den kan medføre økt håp i form av lindring og overlevelsesmulighet for noen kreftpasienter.

Disse medlemmer viser til at opptak av medikamenter på blå resept krever at legemiddelfirmaet gjennom en helseøkonomisk analyse viser Statens legemiddelverk at produktet er et kostnadseffektivt alternativ til dagens behandlinger. Prosessen er omstendelig og ressurskrevende, og for å forhindre en forsinket tilgang på nye medisiner kan legen søke om individuell refusjon for sin pasient dersom legemiddelet er bedre egnet for pasienten. Individuell refusjon beror på legens vurdering av om pasienten bør få medisinen dekket eller ikke, og krever at pasienten selv legger ut økonomisk inntil søknaden er innvilget av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse medlemmer mener det bør vurderes å endre denne ordningen. Forskning basert på tall fra Reseptregisteret viser at høyt utdannede mottar individuell refusjon oftere enn andre, mens de med lav inntekt får det sjeldnere. Kroniske smertepasienter kommer dårlig ut av denne ordningen, siden fastleger ikke kan skrive ut smertelindring på blå resept uten at pasienten først er vurdert av spesialist. En annen uheldig konsekvens av ordningen kan dessuten være at leger bruker mer tid på papirarbeid og mindre tid på pasientbehandling.