Vedlegg 5
I forbindelse med behandlingen av Prop. 47 L (2012-2013) ber komiteen om svar på følgende spørsmål:
Det vises til statsrådens svarbrev datert 24. 1. Her skriver statsråden følgende:
«Haagkonferansen for internasjonal privatrett har uttrykt at saker som gjelder surrogati, vanskelig kan behandles etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Dette innebærer at saker om surrogati ikke behandles etter reglene om internasjonale adopsjoner. På denne bakgrunn har departementet ikke foretatt en nærmere vurdering av Haagkonvensjonens bestemmelser i forhold til forslaget om midlertidig lov om overføring av foreldreskap.»
Komiteen ber om klargjøring av hva dette betyr. Hvilken status har en uttalelse fra Haagkonferansen for internasjonal privatrett overfor denne konvensjonen? Betyr dette at barn som hevdes å være født etter avtaler om surrogati nå har mindre beskyttelse mot for eksempel menneskehandel og andre forhold som konvensjonen skal ivareta, enn andre barn som omfattes av konvensjonen?
Det vises til lovforslaget § 2 hvor det heter:
«Dersom surrogatmoren etter norsk rett har foreld-reansvar for barnet, kreves surrogatmorens samtykke til overføring av foreldreskap.»
Hva betyr begrepet foreldreansvar i denne sammenheng og i hvilke situasjoner vil det kunne være tilfelle at surrogatmor har foreldreansvar etter norsk rett?
Kan departementet gjøre rede for premissene for og betydningen av en registrering av foreldreskap i Folkeregisteret, samt gjøre rede for forholdet mellom dette og juridisk foreldreskap etter barneloven?
I høringen ble det fra Nettverk for Surrogatibarna vist til råd som skal være gitt fra norske myndigheter ved NAV, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samt norske utenriksstasjoner. Det ble hevdet at disse rådene har bidratt til misforståelser, og utsagnene fra nettverket kunne oppfattes dit hen at man har benyttet seg av surrogati i «god tro» og fått inntrykk av at foreldreskap ville gå i orden. Hvilke råd har departementet gitt til potensielle brukere av surrogati som har bidratt til disse misforståelsene?
Det vises til statsrådens svar til komiteen datert 24. 1. Her skriver statsråden følgende:
«Jeg minner imidlertid om at kjernen i lovforslaget er å gi et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap i sakene der foreldreskapet er registrert feil i folkeregisteret (”rettesakene”) for barn i Norge der dette ikke kan oppnås etter barneloven (inkludert midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet) eller adopsjonsloven.»
Er det riktig oppfattet at lovforslaget i prinsippet gjelder alle norske par som har benyttet surrogati i utlandet og hvor en av partene fra før har juridisk farskap, og dermed også langt flere enn de såkalte «rettesakene»?
Av hensyn til sakens fremdrift bes det om svar så snart som mulig og senest 12. februar kl. 09.00.