Vedlegg 4
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av 17. januar 2013 med tilleggspørsmål til departementets svarbrev av 4. januar 2013 om Prop. 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.
I forbindelse med arbeidet med å avklare hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker om foreld-reskap ved bruk av surrogati, se etatsbrev av 9. oktober 2011, og senere oppdateringer 24. november 2011 og 26. november 2012, er ulike problemstillinger og dilemmaer identifisert, og senere også belyst gjennom den offentlige debatten og innspill til departementet. Sakskompleksets internasjonale karakter tilsier at det er behov for å foreta en helhetlig gjennomgang av reglene i barneloven for fastsettelse og endring av foreldreskap. Gjennomgangen vil bli foretatt på bredt grunnlag.
Utviklingen i Haagkonferansen for internasjonal privatrett, der også Norge er medlem, vil ha betydning for utredningen og gi føringer for arbeidet. Haagkonferansen utreder problemstillinger knyttet til surrogati, og konferansens sekretariat har nylig avgitt en foreløpig rapport som blant annet kartlegger og beskriver ulike former for nasjonal lovgivning, menneskerettigheter, partenes sårbarhet og risiko ved bruk av surrogati. Haagkonferansens rapport viser til at surrogati er et globalt fenomen som må løses globalt. Haagkonferansen vil i løpet av kommende år fortsette arbeidet på dette feltet (kartlegging/innhente opplysninger fra medlemsstatene, konsultere ulike fagmiljø som helse, juridiske utøvere, surrogatibedrifter m.fl. og fortsette utredning av grunnlaget for internasjonal lovgivning), og tar sikte på å legge fram en endelig rapport i april 2013. Departementet vil se hen til resultatet av dette arbeidet i forbindelse med den ovennevnte gjennomgangen.
Det er et mål at den midlertidige loven skal bidra til at barnets omsorgspersoner tar de nødvendige skritt for å sikre barna sine juridisk. Det er derfor satt en romslig frist for å søke etter loven. Ulempen med å forkorte fristen er faren for at partene da ikke skal få tilstrekkelig med tid til å områ seg, gjøre seg kjent med regelsettet og foreta de nødvendige personlige vurderinger. Videre er bakgrunnen for fristens lengde i midlertidig lov at det i dag ikke er alternative måter i barneloven/adopsjonsloven for å overføre foreldreskap med samme virkning som stebarnsadopsjon for samboere og etter skilsmisse/død. Departementet har riktignok sendt på høring forslag til endringer i adopsjonsloven, se høringsbrev 29. oktober 2012 og svar på spørsmål nr. 4. Jeg minner imidlertid om at kjernen i lovforslaget er å gi et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap i sakene der foreldreskapet er registrert feil i folkeregisteret («rettesakene») for barn i Norge der dette ikke kan oppnås etter barneloven (inkludert midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap for barn født av surrogatmor i utlandet) eller adopsjonsloven.
Utvidelsen av personkretsen i lovforslaget til å omfatte også samboere og gifte/registrerte partnere, og derved innføre en parallell, tidsbegrenset ordning til stebarnsadopsjon for gifte/registrerte partnere, er gjort etter en helhetsvurdering fra departementets side. Innspill i høringsrunden har hatt betydning for departementets vurdering og forslag, se lovforslaget kapittel 6.3.
Som det framgår av lovforslaget, er utgangspunktet og bakgrunnen for å utarbeide de midlertidige ordningene i forskrift og lov, identifiseringen av «rettesakene» i folkeregisteret. De fleste av disse tilfellene kan ivaretas gjennom gjeldende rett, men ikke alle. Gjennom de midlertidige ordningene er det lagt til rette for at barna i Norge født av surrogatmor i utlandet kan sikres juridiske foreldre. Det er et mål at flest mulig av omsorgspersonene til disse barna tar de nødvendige skritt for å bringe foreldreskapet i orden. Den foreslåtte utvidelse av personkretsen må ses i sammenheng med dette. Saksforholdet i «rettesakene» er forskjellig og partskonstellasjonene ulike, og utvidelsen av personkretsen vil bidra til at en større andel av målgruppen (dvs. «rettesakene») blir omfattet av den midlertidige loven. Idet utvidelsen av personkretsen kan bidra til at flere barn sikres juridisk tilknytning til sine omsorgspersoner, anses utvidelsen forsvarlig. Det legges til at det her er tale om en midlertidig lov med begrenset varighet.
For de barna i Norge som er født av surrogatmor i utlandet og som befinner seg i en uavklart juridisk situasjon til en av sine omsorgspersoner, har det hastet å finne fram til en løsning. En midlertidig lov om overføring av foreldreskap vil, etter departementets vurdering, gi den raskeste og beste løsningen for disse barna.
Når det gjelder Farskapsutvalgets forslag om en begrenset adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse og etter juridisk forelders død, har vi ønsket å se dette i sammenheng med øvrige utredninger på adopsjonsfeltet. Departementet sendte 29. oktober 2012 ut høringsnotat med forslag om endringer i adopsjonsloven. I høringsnotatet har departementet uttalt at en vil følge opp Farskapsutvalgets og Adopsjonsutvalgets forslag om å åpne opp for en begrenset adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse og etter juridisk forelders død. Farskapsutvalgets utredning inneholdt utkast til lovtekst og har vært på høring tidligere. Dette forslaget var derfor ikke nærmere behandlet i høringsnotatet fra oktober 2012. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av adopsjonsloven og eventuelle endringer i denne. Rekkevidden av Farskapsutvalgets forslag er under vurdering i forbindelse med dette arbeidet.
Haagkonferansen for internasjonal privatrett har uttrykt at saker som gjelder surrogati, vanskelig kan behandles etter Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Dette innebærer at saker om surrogati ikke behandles etter reglene om internasjonale adopsjoner. På denne bakgrunn har departementet ikke foretatt en nærmere vurdering av Haagkonvensjonens bestemmelser i forhold til forslaget om midlertidig lov om overføring av foreldreskap.
Lovforslaget er vurdert i forhold til Norges forpliktelser etter menneskerettighetene, og det legges til grunn at det er i tråd med FNs barnekonvensjon at norske myndigheter bidrar til at barn bosatt i Norge sikres juridisk tilknytning til sine omsorgspersoner etter norsk rett der det er mulig. Se for øvrig lovforslaget kapittel 6.3., hvor barnets rett til å få kunnskap om sitt opphav og ivaretakelsen av surrogatmor sine rettigheter er drøftet.
Som nevnt i lovforslaget er det hensiktsmessig at sakene etter den midlertidige loven behandles på samme måte som adopsjonssaker, og vedtaksmyndigheten er foreslått lagt til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som er adopsjonsmyndighet i Norge. Bufetat har lang og bred erfaring med å foreta de nødvendige vurderinger og avveininger som må gjøres i det enkelte tilfellet. Det legges til grunn at Bufetat med sin erfaring og kompetanse har gode forutsetninger for å vurdere de ulike problemstillingene som måtte oppstå i forbindelse med behandlingen av en søknad om overføring av foreldreskap etter den midlertidige loven.
Det rettslige utgangspunktet etter barneloven er at kvinnen som føder barnet er barnets mor, jf. barneloven § 2. Det kan ikke gjøres unntak fra dette, noe som heller ikke er vurdert eller foreslått i høringsforslaget. Formuleringen å «overføre morskap» blir derfor ikke helt korrekt. Lovutkastet gir på bestemte vilkår en tidsbegrenset adgang til å overføre foreldreskap, en adgang som er utformet med utgangspunkt i barnelovens og adopsjonslovens øvrige regler. Prinsippet om at det er kvinnen som føder barnet som er barnets mor, ligger således fast.