Vedlegg 2
Jeg viser til brev fra Stortinget 14. desember 2012 om ovennevnte. Nedenfor følger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets svar på spørsmålene fra komiteen.
1. Midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet og forslag til lovvedtak i Prop 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv., har som formål å gi et rettslig grunnlag for å kunne gi barna i Norge født av surrogatmor i utlandet juridiske foreldre etter norsk rett. Tidsfristen har således sammenheng med formålet, det vil si å sikre barna, og forslaget retter seg særlig mot tilfellene der morskap/farskap og foreldreansvar er registrert feil i folkeregisteret («rettesakene»). Søknadsfristen 1. januar 2014 etter midlertidig lov blir et skjæringstidspunkt for hvilke tilfeller som kan løses etter loven. Saker etter dette tidspunkt må søkes løst etter de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven.
Idet loven har som hovedformål å sikre de barna som allerede er i Norge, har ikke departementet funnet det hensiktsmessig å fraråde bruk av surrogati i selve proposisjonen. I departementets nyhetssak 7. desember 2012 om lovforslaget er det imidlertid lenket til den generelle informasjonen om surrogati og foreldreskap på www.regjeringen.no, hvor det blant annet informeres om at eggdonasjon /surrogati ikke er tillatt, og videre om risikoen ved bruk av surrogati i utlandet.
2. Departementet informerer om risiko ved bruk av surrogati på www.regjeringen.no. Regjeringen fraråder videre bruk av surrogati i utlandet på hjemmesidene til et utvalg aktuelle norske utenriksstasjoner, inkludert Norges ambassade i India. Se også Barne-, likestillings- og inkluderingsministerens svar på interpellasjon nr. 80 (2011-2012) fra stortingsrepresentanten Øyvind Håbrekke. Etter at den midlertidige loven vedtas av Stortinget, vil informasjon om loven legges ut på departementets hjemmesider, herunder informasjon om tidsfristen.
3. Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap for barn født av surrogatmor, og de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven gjelder. Etter 1. januar 2014, som er siste frist for å søke om overføring av foreldreskap etter den midlertidige loven, må foreldreskap søkes etablert etter de alminnelige reglene.
4. Den midlertidige forskriften omfatter barn som var i Norge ved ikrafttredelsen 24. mai 2012. Farskap til barn født etter dette tidspunkt fastsettes etter barnelovens alminnelige regler. Den midlertidige loven vil gjelde for barn i Norge der det er søkt om foreldreskap innen fristen som er satt til 1. januar 2014. Den midlertidige loven har således lengre varighet enn forskriften. Dette har sammenheng med at det i dag ikke er alternative måter i barneloven/adopsjonsloven for å overføre foreldreskap med samme virkning som stebarnsadopsjon for samboere og etter skilsmisse/død. Det vises her til at departementet har sendt på høring forslag til endringer i adopsjonsloven der det blant annet foreslås å åpne for at samboere kan adoptere på dette punkt, se høringsbrev 29. oktober 2012.
5. Regjeringen har ikke planer om å foreslå en forlengelse av søknadsfristen etter at midlertidig lov er vedtatt, noe som uansett ville forutsette at et forslag om lovendring ble fremmet for Stortinget.
6. Departementet har i brev av 9. oktober 2011 til etatene Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Skatteetaten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) presisert og sammenstilt gjeldende rett om etablering/overføring og registrering av foreld-reskap og foreldreansvar for barn født av surrogatmor i utlandet. Informasjon om regelverk og praksis er tilgjengelig på departementets hjemmesider, og må nå forutsettes å være kjent for de som planlegger å få/får barn i utlandet etter bruk av surrogati. Etter 1. januar 2014 vil således de alminnelige reglene som beskrevet i etatsbrevet gjelde.
7. Departementet har i lovforslaget forutsatt at adopsjonsloven gjelder om ikke annet følger av den midlertidige loven. Når det gjelder barnets rett til kunnskap om sitt opphav fremgår følgende i proposisjonen:
«Når det gjelder barns rett til å kjenne sin mor og far viser departementet til merknader til lovbestemmelsene, videreført fra høringsnotatet, der det presiseres at adopsjonsloven § 12, om at adoptivforeldre ‘skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert’, gjelder tilsvarende etter den midlertidige loven. Videre har barnet krav på å få opplyst fra myndighetene hvem de opprinnelige foreldre er når det er fylt 18 år, jf. adopsjonsloven § 12 annet ledd. Videre er barnets rett til å kjenne sin mor ivaretatt ved at surrogatmor er part i sak etter den midlertidige loven og skal gi sitt samtykke eller uttalelse til spørsmålet om overføring av foreldreskap. Departementet mener derfor at lovforslaget samlet sett legger til rette for at barnets rett til å få kunnskap om sitt opphav i tråd med menneskerettighetene, kan oppfylles».
Se proposisjonen kapittel 6.3.2 og merknader til lovutkastet § 2.
Når barnet henvender seg etter fylte 18 år, vil myndighetene ha plikt å gi de opplysninger om barnets opprinnelse som forelå på tidspunktet for overføring av foreldreskapet.
8. Departementet drøfter den foreslåtte utvidelsen av personkretsen i lovforslaget, herunder de innvendinger som kan reises mot dette:
«Når departementet likevel har valgt å foreslå en utvidelse har dette sammenheng med et ønske om delvis å imøtekomme ønsker i høringen. Videre er det et forsøk på å få de pretenderende foreldre til selv å ta et større ansvar for og mer initiativ til å starte den juridiske sikringen av barna.»
Se proposisjonen kapittel 6.3.2, videre kapittel 1 og 3.
9. Departementet foreslo i høringsnotatet av 30. mars 2012 at midlertidig lov bare skulle omfatte tilfeller der gjeldende barnelov og adopsjonslov (herunder den midlertidige forskriften) ikke gir rettslig grunnlag for etablering/overføring av foreldreskap. Departementet har på bakgrunn av høringen valgt å utvide forslaget.
Det er bare en ektefelle eller registrert partner som i dag kan stebarnsadoptere. Dette betyr at det ikke er mulig for en samboer å adoptere og det er heller ikke mulig å stebarnsadoptere etter skilsmisse. Siden det også er et vilkår at den andre ektefellen eller partneren samtykker til adopsjonen, er det heller ikke mulig å gjennomføre en adopsjon med virkning som en stebarnsadopsjon dersom den juridiske forelderen er død. Uten midlertidig lov ville det i disse tilfellene ikke være rettslig grunnlag for å etablere/overføre foreldreskap med virkning som stebarnsadopsjon.
10. Utredning av saker om overføring av foreldreskap etter forslaget til midlertidig lov er vurdert i proposisjonen kapittel 6.5.2:
«Departementet viser til at kommunens plikt til å bistå i adopsjonssaker er regulert i adopsjonsloven § 6 siste ledd. Departementet legger imidlertid til grunn at Bufetat region i de fleste saker selv vil kunne utrede sakene, og at dette vil være en fordel av hensyn til saksbehandlingstiden. Dersom det er behov for bistand med å opplyse saken er det opp til regionen i Bufetat å vurdere om det er behov for å forelegge saken for kommunen.»
Sakene etter den midlertidige loven vil på denne bakgrunn få tilnærmet samme behandling som saker om stebarnsadopsjon. Heller ikke ved behandlingen av søknad om stebarnsadopsjon utarbeides det en sosialrapport. Kommunene bistår imidlertid med å opplyse saken etter anmodning.
11. Det indiske lovforslaget regulerer intern rett i India. Det er imidlertid klart at norske myndigheter ikke vil kunne bekrefte at surrogati er tillatt i Norge.
12. Departementet har i forbindelse med utredning av lovforslaget ikke vurdert å sette pater est-regelen til side, og det vises til følgende vurdering:
«Løsninger for disse sakene, og andre uavdekkede tilfeller, må søkes løst mest mulig i samsvar med gjeldende barnelov og adopsjonslov slik at man ikke undergraver de generelle ordningene for etablering av foreldreskap som fungerer tilfredsstillende for majoriteten av barn.»
Se Prop 47 L (2012-2013) kapittel 3.
13. Departementet la i høringsnotatet av 30. mars 2012 til grunn at de fleste barna i Norge født av surrogatmor i utlandet vil kunne få juridiske foreldre etter norsk rett gjennom gjeldende barnelov eller adopsjonslov, herunder den midlertidige forskriften. Forslaget som ble sendt på høring tok dermed bare sikte på å omfatte de øvrige tilfellene, det vil si tilfeller som ikke omfattes av gjeldende regelverk.
14. Forslaget i Prop 47 L (2012-2013) er i tråd med Farskapsutvalgets NOU 2009: 5 på dette punkt ved at det ikke foreslås en adgang til anerkjennelse av foreldreskap fastsatt i utlandet:
«Når det gjelder ønsket om å innføre en generell adgang til anerkjennelse, viser departementet til at utgangspunktet i norsk rett er at utenlandske rettsavgjørelser ikke anerkjennes her i landet med mindre det er særskilt hjemmel for det, jf. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 19-16. Det er en begrenset adgang til å anerkjenne dommer og andre myndighetsavgjørelser om farskap etter barneloven, men denne legger ikke til rette for å etablere to farskap til ett og samme barn. Etter norsk rett er det i dag ikke aktuelt å anerkjenne fødselsattester fra andre land, eller å anerkjenne dommer og andre myndighetsavgjørelser om foreldreskap bortsett fra farskap. Adopsjonsloven har for øvrig egne regler for anerkjennelse av utenlandske adopsjoner. Departementet vil ikke fremme forslag om en så omfattende endring av gjeldende norsk rett i en midlertidig lov med et begrenset nedslagsfelt. Det er av avgjørende betydning at eventuelle omfattende endringer i gjeldende norsk rett på dette punkt utredes bredt og ses i en større sammenheng. Spørsmålet om anerkjennelse av utenlandske dommer og myndighetsavgjørelser er et av hovedspørsmålene i Haagkonferansens pågående utredning om surrogati.»
Se kapittel 6.2.2, videre kapittel 3.
15. Departementets forslag i Prop 47 L (2012-2013) er vurdert i forhold til menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt:
«Det er flere hensyn som gjør seg gjeldende ved utforming av den midlertidige loven. Barnet, pretenderende forelder og surrogatmor (og eventuelt hennes ektemann) kan ha ulike interesser som helt eller delvis er beskyttet av menneskerettighetene som er en del av norsk rett. Når det gjelder surrogatmors posisjon er det viktig å være oppmerksom på at overføring av foreldreskap etter den midlertidige loven innebærer at hun trer ut av rettsforholdet til barnet. Pretenderende foreldre kan også ha ulike interesser, særlig etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Forslaget bygger på en avveining av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende, hvor hensynet til barnets beste har vært avgjørende.»
Se for øvrig proposisjonen kapittel 5.
16. Etter lovutkastet § 1 andre setning gjelder ikke loven overføring av foreldreskap der avtalen med surrogatmor er inngått under tvang. Dette er utdypet i proposisjonen kapittel 6.3.2 og kapittel 9. Det organ som gis vedtaksmyndighet etter den midlertidige loven må dermed vurdere og ta stilling til spørsmål om tvang ved behandling av søknader – på linje med øvrige vurderinger som må foretas etter lovens bestemmelser. Det fremgår blant annet av lovforslaget at surrogatmor skal, dersom hun har foreldreansvar for barnet, samtykke til overføring av foreldreskap. Dersom hun ikke har del i foreldreansvaret, skal hun så vidt mulig få uttale seg før det kan treffes avgjørelse i saken.
17. Se svar på spørsmål 16.
18. Departementet er ikke kjent med at noen av «rettesakene», som gjelder barn i Norge født av surrogatmor i utlandet, ikke vil la seg løse etter barneloven/adopsjonsloven, midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet og det fremlagte forslaget til midlertidig lov. Dersom det likevel skulle oppstå tilfeller der barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mangler juridiske foreldre, vil barna eventuelt måtte sikres på andre måter, herunder gjennom vergemålsinstituttet.
19. Departementet kan ikke uttale seg om den konkrete saken. Det er etatene NAV og Skattetaten som behandler søknader og registrerer foreldreskap og foreldreansvar i folkeregisteret. Regionene i Bufetat behandler søknad om adopsjon og Skattetaten registrerer adopsjonen etter melding fra adopsjonsmyndighetene. Den midlertidige loven vil gjelde for tilfeller der det er etablert et farskap, men hvor fars partner ikke kan bli juridisk forelder til barnet etter reglene i barneloven eller adopsjonsloven.
Den midlertidige loven omfatter således ikke overføring av foreldreskap til en enslig søker, og det må her søkes om adopsjon etter de alminnelige reglene i adopsjonsloven, se etatsbrevet.
20. Lovutkastets definisjon av hvem som kan søke om overføring av foreldreskap må ses i sammenheng med formålet med loven, se svar på spørsmål 1. Det vises videre til at i praksis vil vilkåret om at søker må dokumentere at far og søker «hadde et felles ønske om å oppfostre barnet sammen», begrense personkretsen, jf. lovutkastet § 2 første ledd andre setning.
Det legges for øvrig til at departementet i høringsbrev 29. oktober 2012 om endringer i adopsjonsloven har foreslått utvidelse av reglene om stebarnsadopsjon i adopsjonsloven. Forslaget innebærer blant annet at samboere gis adgang til stebarnsadopsjon. Det vises også til forslagene i Farskapsutvalgets NOU 2009: 5 og Adopsjonsutvalgets NOU 2009: 21 om utvidelse av adgangen til stebarnsadopsjon etter skilsmisse/død
21. Forslaget i Prop 47 L (2012-2013) er begrenset på flere måter. Forslaget gjelder en midlertidig lov med en eksplisitt tidsfrist for å søke, og loven gjelder barn i Norge født av surrogatmor i utlandet. Midlertidige overgangsordninger om foreldreskap skal ikke danne presedens for fremtidsrettet lovarbeid om foreldreskap, se kapittel 3.
Det vises også her til departementets høringsbrev 29. oktober 2012 om endringer i adopsjonsloven har foreslått utvidelse av reglene om stebarnsadopsjon i adopsjonsloven, der blant annet at samboere gis adgang til stebarnsadopsjon, se ovenfor under svar på spørsmål 21. Se også nevnte forslag i Farskapsutvalgets NOU 2009: 5 og Adopsjonsutvalgets NOU 2009: 21 om utvidelse av adgangen til stebarnsadopsjon etter skilsmisse/død.
Mange barn lever med bare en av foreldrene uten kontakt med den andre. I flere tilfeller vil denne ene forelderen ha ny partner. En ny partner vil kunne, dersom han eller hun er ektefelle eller registrert partner med barnets forelder, søke om stebarnsadopsjon. Det er imidlertid opp til den enkelte familie å vurdere om de ønsker stebarnsadopsjon.
Flere vilkår må være oppfylt, herunder at adopsjonen antas å bli til barnets beste.