Vedlegg 1
Familie- og kulturkomiteen har følgende spørsmål til statsråden i forbindelse med behandlingen av Prop. 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.:
1. Departementet setter en tidsfrist for søknader etter loven. Det må antas at det er fordi man ønsker færre nye saker av denne karakter etter denne dato. Hvorfor er ikke frarådingen mot å inngå avtaler med surrogatmor nevnt i proposisjonen eller i pressemeldingen om saken?
2. Hvis regjeringen mener dette er et amnesti, dvs at den midlertidige loven oppheves, hvordan vil regjeringen gjøre søknadsfristen kjent og forhindre nye tilfeller, all den tid regjeringen ikke opplyser om frarådingen på informasjonssider om surrogati eller når statsrådene omtaler temaet?
3. Lovforslaget er omtalt av statsråden som et amnesti. Samtidig viser regjeringen til at den arbeider med lovgivningen i surrogatispørsmål. Kan regjeringen forsikre om at man etter den midlertidige loven vil gå tilbake til et strengere regelverk i tråd med prinsippene for fastsetting av foreldreskap i barneloven og adopsjonsloven?
4. Hvorfor foreslår regjeringen å sette søknadsfristen så sent som 1. januar 2014, når dette åpner for at det fortsatt kan inngås nye kontrakter, hvis formålet med loven bare er å sikre barna som allerede er kommet?
5. Kan regjeringen forsikre om at den midlertidige loven og søknadsfristen ikke vil bli forlenget?
6. Hvordan vil departementet forholde seg til eventuelle nye saker etter 1. 1 2014, der norske borgere bringer barn født av surrogatmor til Norge?
7. Hvilke vurderinger gjør departementet når det gjelder barns rett og mulighet til senere å gjøre seg kjent med sitt biologiske opphav i disse sakene, jft barnekonvensjonens § 7?
8. Kan departementet utdype nærmere hvorfor en i lovforslaget har valgt å utvide adgangen til å gjelde gifte/registrerte partnere, så lenge disse i dag kan oppnå foreldreskap ved å stebarnsadoptere?
9. Kan departementet forklare konkret hvilke ulemper og begrensninger det ville medført om man i stedet for denne loven bare benytter adopsjonslovens bestemmelser overfor de foreldrene som omfattes av den midlertidige loven?
10. Hvorfor legges det ikke opp til en utredning med sosialrapport av søkerne på samme måte som ved en adopsjonsprosess for å sikre at vedtaket er til barnas beste?
11. Det vises til Vårt Land 1. 12.12. Er norske myndigheter kjent med lovforslaget i India der det blant annet legges opp til at hjemlandet må tillate surrogati og bekrefte at foreldreskap og innreise går i orden? Vil regjeringen benytte de eventuelle muligheter en slik lov gir til å stanse norske borgeres bruk av surrogatmødre i India?
12. Har departementet vurdert å fjerne pater-est-prinsippet for å forenkle fastsettelsen av farskap i surrogatisaker?
13. Hva var grunnen til at regjeringen i høringsutkastet ville avgrense muligheten til å etablere foreld-reskap for foreldre nr. 2 til tilfeller av dødsfall og samlivsbrudd?
14. Det regjeringsoppnevnte Farskapsutvalget skriver følgende i sin rapport: «Utvalget mener at hensynene som ligger til grunn i de nevnte konvensjoner (jf. Haag-konvensjonen, barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettighets-konvensjonen) også må ivaretas i tilfeller der barn tas med fra fødsels-landet for å vokse opp i Norge sammen med den ene biologiske forelderen. Det vil uthule adopsjonsinstituttet og kunne åpne for handel med barn, dersom man skulle anerkjenne foreldreskap direkte på bakgrunn av en avtale om surrogatmorskap.» Er departementet enig i Farskapsutvalgets vurdering på dette punktet?
15. I hvilken grad berører lovforslaget internasjonale konvensjoner og avtaler Norge har sluttet seg til (om adopsjon eller på andre områder), og i hvilken grad kan forslagene komme i konflikt eller evt være i en gråsone ift bestemmelser i disse?
16. Kan departementet utdype hvordan det med sikkerhet kan legges til grunn at barn ikke er stjålet eller at surrogatmødre ikke har blitt tvunget eller utnyttet til å gjennomføre svangerskapet?
17. Lovforslaget gjelder ikke overføring av foreldreskap der avtalen med surrogatmor er inngått under tvang. Det samme gjelder den midlertidige forskriften om farskap. Betyr det at departementet ikke ønsker å bidra til å gi juridisk foreldreskap til personer som har bestilt barn ved surrogatiavtaler med elementer av tvang?
18. Er det fortsatt saker som ikke vil kunne la seg løse når det gjelder foreldreskap for en eller to foreldre etter forskriftsendringen og denne midlertidige loven?
19. I 2011 var det betydelig oppmerksomhet om en kvinne som ikke fikk med seg tvillinger født av surrogatmor ut av India. Saken ble tatt opp mellom norske og indiske myndigheter på høyt nivå. Hva er status for hennes formelle relasjon til barna i dag, og vil departementets forslag hjelpe i dette tilfellet?
20. Hva er grunnen til at det ikke stilles samme krav til samlivsform her som det gjøres i adopsjonslov og i bioteknologiloven?
21. I proposisjonen heter det på side 15: «Har pretenderende foreldre deltatt som en omsorgsperson i barnets liv fra fødselen av, legger departementet til grunn at det normalt vil være til barnets beste å få en juridisk tilknytning til denne forelderen.» Mange norske barn lever med bare en av foreldre uten kontakt med den andre. I mange tilfeller vil denne ene forelderen ha ny partner. Hvordan vurderer departementet disse barnas situasjon? Bør ny partner i disse tilfellene søke om å adoptere barnet?
Av hensyn til sakens framdrift bes det om svar så snart som mulig.