Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, er fornøyd med at Norge vil ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen viser til at FNs generalforsamling vedtok konvensjonen 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007.

Komiteen merker seg at det har tatt tid å tilfredsstille vergemålslovgivningen som man anser vesentlig for å oppfylle konvensjonens formål.

Komiteen slutter seg til konvensjonens hovedmål som er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette.

Komiteen slutter seg til at konvensjonen antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke er nødvendig i medhold av grunnloven § 26 andre ledd.

Komiteen viser til at konvensjonen er et ledd i FNs arbeid for å sikre allmenne menneskerettigheter. Spørsmålet om å utarbeide en konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble første gang reist i 1987. Det ble ikke oppnådd enighet, og man vedtok i 1993 politiske anbefalinger i form av FNs standardregler for like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen viser til at dette ikke fikk den ønskede virkningen, og det ble vedtatt å starte arbeidet med konvensjonen i 2001.

Komiteen viser til at Norge deltok på alle møtene i komiteen, og representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) inngikk i delegasjonen.

Komiteen viser til at Norge under forhandlingene arbeidet for å styrke det globale vernet av rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen merker seg at artikkel 5 nr. 2 forplikter partene til å forby enhver diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ved diskriminering menes her nektelse av rimelig tilrettelegging. Komiteen legger til grunn følgende tolkning av rimelig tilrettelegging: nødvendig og hensiktsmessig endring og justering som ikke innebærer en uforholdsmessig eller utilbørlig byrde, når det i et bestemt tilfelle er behov for det, for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte eller utøve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på linje med andre.

Komiteen legger til grunn at dette etterleves i hele samfunnet.

Komiteen legger til grunn at ved ratifiseringen er vårt nasjonale lovverk i tråd med konvensjonens forpliktelser. Komiteen merker seg at ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013. Komiteen legger derfor til grunn at konvensjonen trer i kraft 1. juni 2013, 30 dager før vergemålslovgivningen trer i kraft.

Komiteen legger til grunn at norsk lovgivning med hensyn til varer og tjenester er ivaretatt gjennom dagens lovgivning.

Komiteen merker seg at det etableres et tilsyn som skal ivareta at kravene i forskriften om universell utforming av IKT blir overholdt. Tilsynet skal etableres i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Midlene skal også gå til etablering av tilhørende klageinstans i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Komiteen legger til grunn at dette styrker tilgangen til universelt utformede IKT-løsninger.

Komiteen merker seg at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår at en vesentlig del av oppgavene som ble lagt til Likestillings- og diskrimineringsombudet ved innlemming av dokumentasjonssenteret, blir flyttet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 2013. Komiteen merker seg at dette vil bidra til en styrking av kunnskapsinnhenting og overvåking av funksjonshemmedes stilling i samfunnet.

Komiteen legger vekt på artiklene 11 og 32, og mener det er viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne er et sentralt tema i vår utenriks- og utviklingspolitikk. Norge har allerede et bredt engasjement knyttet til funksjonshemmedes rettigheter internasjonalt, men vi ber regjeringen tydeliggjøre denne innsatsen. Det er også viktig at hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne inkluderes i programmer og prosjekter som gjennomføres av frivillige organisasjoner og internasjonale programmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har ved flere anledninger bedt om at konvensjonen blir ratifisert, og mener det har tatt unødig lang tid fra undertegnelsen av konvensjonen og frem til saken nå blir lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer viser til at det allerede er vedtatt andre lover og forskrifter som skal sikre at personer med funksjonsnedsettelser skal ha likeverdige muligheter til å delta på alle samfunnsområder, men kan ikke se at dette er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer mener det er viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne endelig får sine rettigheter ytterligere styrket, og forventer at regjeringen nå også sørger for at rettighetene følges opp i praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet følgende forslag:

• Representantforslag 170 S (2009–2010) om statlig tilskuddsordning for tilrettelegging av bolig for personer med funksjonsnedsettelse,

• Representantforslag 160 S (2009–2010) om fjerning av aldersgrensen på 26 år for dekning til hjelpemidler til trening og aktivisering for funksjonshemmede,

• Representantforslag 30 S (2010–2011) om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med retningslinjene,

• Representantforslag 129 S (2011–2012) om en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid for personer med utviklingshemning.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å styrke arbeidsrettede tiltak, for at flest mulig skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen ikke har forelagt en konsekvensutredning av en eventuell ratifikasjon av tilleggsprotokollen til konvensjonen som gjelder individuell klagerett til FN. Disse medlemmer viser til at en grundig konsekvensutredning er viktig for at Stortinget skal få det nødvendige grunnlag for å kunne ta stilling til de spørsmål som reiser seg i forbindelse med tilleggsprotokollen. Blant de prinsipielt viktige spørsmål er konsekvensene av å bygge ut klageadgang til ulike FN-organer, også når det gjelder beslutninger av mer skjønnsmessig art fattet i nasjonale folkevalgte organer og kjennelser i nasjonale rettsinstanser. Disse medlemmer forventer at regjeringen legger opp til en bred utredning også i Norge og at dette gjøres innen utgangen av vårsesjonen 2013.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2013 gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser i denne sammenheng til skriftlige spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide fra Laila Dåvøy 25. september 2012 (Dokument 15:1997 (2012–2013)).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til foregående merknader, og vil understreke at Høyre er en varm tilhenger av en ratifisering av konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer vil likevel på generelt grunnlag peke på at det er fare for at summen av internasjonale konvensjoner kan innebære en rettsliggjøring av det som i sin natur er politiske spørsmål, og at denne utviklingen ikke er uproblematisk. Disse medlemmer vil derfor bemerke viktigheten av et helhetlig og langsiktig perspektiv når internasjonale konvensjoner behandles.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ratifikasjonstekst med tilhørende erklæringer.