1.1 Innledning

Det foreslås at Norge ratifiserer FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. FNs generalforsamling vedtok konvensjonen 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007 i henhold til kongelig resolusjon av samme dato. 80 andre stater og EU undertegnet samtidig. Konvensjonen trådte i kraft 3. mai 2008 da 20 stater hadde ratifisert.

Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Konvensjonen antas å være av særlig viktighet slik at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

FNs generalforsamling vedtok 13. desember 2006 en valgfri tilleggsprotokoll til konvensjonen som gjelder individuell klagerett til FN. Det er ikke tatt stilling til spørsmålet om eventuell norsk tilslutning til denne protokollen.

Per 16. mars 2012 har 110 stater og EU ratifisert konvensjonen. Sverige ratifiserte konvensjonen 15. desember 2008 og Danmark 24. juli 2009. I Finland og Island, som begge har undertegnet konvensjonen, er det nødvendig med visse lovendringer før ratifikasjon kan skje.

Når det gjelder konvensjonens tilblivelse og forhandlingene vises det til proposisjonens kapittel 1.2.

Departementet mottok 30 høringsuttalelser etter at spørsmålet om ratifikasjon av konvensjonen ble sendt på høring hvorav ni ikke hadde merknader. Samtlige høringsinstanser og andre som har uttalt seg har støttet en ratifikasjon av konvensjonen. Det er spesielt til artikkel 9, 19, 23 og 24 det har kommet synspunkter. Det vises til proposisjonens kapittel 4 der de viktigste høringsuttalelsene er referert under omtalen av de respektive artiklene.

1.1.1 Generelt om konvensjonen

Konvensjonen fastslår at de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Menneskerettighetene og de grunnleggende friheter er allmenne og udelelige, avhengige av hverandre og innbyrdes forbundet. Konvensjonen skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statene har plikt til å gjennomføre de sivile og politiske rettighetene umiddelbart. Når det gjelder de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene kan statene gjennomføre disse over tid, samtidig som forpliktelsenes omfang er relativ. Statene skal bruke sine tilgjengelige ressurser på gradvis å oppfylle disse rettighetene fullt ut. Som for de øvrige menneskerettighetskonvensjonene er statene gitt en skjønnsmargin i sine valg og prioriteringer.

Partene skal forby enhver form for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. For å oppnå dette skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre skal få tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og informasjons- og kommunikasjonssystemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Partene skal også sikre nødvendig praktisk bistand og økonomisk støtte til utgifter knyttet til nedsatt funksjonsevne, og sørge for habilitering og rehabilitering.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er nærmere redegjort om de enkelte bestemmelsene i konvensjonen herunder ordvalg i den norske oversettelsen samt konvensjonens bestemmelser.

1.2 Gjennomføringen av konvensjonen i norsk rett

Bestemmelsene i konvensjonen bekrefter og presiserer de rettighetene som allerede følger av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Formålet er å sikre respekt og gjennomslag for menneskerettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjelder som norsk lov og vil ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Rettslig gjennomføring av enkelte av bestemmelsene i konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir drøftet i proposisjonen. Dette gjelder bestemmelser som oppstiller mer detaljerte forpliktelser for partene, og der det har blitt reist spørsmål, eller kan foreligge tvil, om konvensjonens bestemmelser innebærer forpliktelser ut over det som følger av tidligere menneskerettskonvensjoner. Det drøftes i hvilken grad norsk rett er i samsvar med konvensjonens krav og hvilke bestemmelser som har krevd endringer i nasjonal rett.

Det vises til proposisjonens kapittel 4.2 der det redegjøres nærmere om gjennomføringen av enkelte av konvensjonens bestemmelser, herunder:

• Likhet og ikke-diskriminering (art. 5)

• Bevisstgjøring (art. 8)

• Tilgjengelighet (art. 9)

• Konvensjonens bestemmelser om rettslig handleevne (art. 12)

• Tilgang til rettssystemet (art. 13)

• Frihet og personlig sikkerhet (art. 14)

• Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet (art. 19)

• Personlig mobilitet (art. 20)

• Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon (art. 21)

• Respekt for hjemmet og familien (art. 23)

• Utdanning (art. 24)

• Retten til høyest oppnåelige helsestandard (art. 25)

• Habilitering og rehabilitering (art. 26)

• Arbeid og sysselsetting (art. 27)

• Deltakelse i det politiske og offentlige liv (art. 29)

• Deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett (art. 30)

• Statistikk og innhenting av data (art. 31)

• Nasjonal gjennomføring og overvåking av konvensjonen (art. 33)

1.3 Behov for lovendringer for å kunne gjennomføre konvensjonen

Artikkel 12 om rettslig handleevne nødvendiggjør ikrafttredelse av ny vergemålslov, som krever innføring av ny vergemålsordning. Konvensjonen antas ikke å etablere andre nye rettigheter ut over det som allerede følger av nasjonal lovgivning. Konvensjonens forbud mot diskriminering og regler om tilgjengelighet faller i hovedsak sammen med bestemmelser Norge allerede har i nasjonal lovgivning, særlig diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Lov om vergemål av 1927 ble vurdert å være i strid med konvensjonen. Ny vergemålslov ble vedtatt 26. mars 2010, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) om lov om vergemål (vergemålsloven). Det tas sikte på ikrafttredelse av ny lov 1. juli 2013. Vergemålsloven må være trådt i kraft idet konvensjonen trer i kraft for Norge. I henhold til konvensjonens artikkel 45 vil konvensjonen tre i kraft for staten 30 dager etter at den har deponert sitt ratifikasjonsinstrument. Dette innebærer at ratifikasjon tidligst kan finne sted 30 dager før den nye vergemålsloven har trådt i kraft.

I tillegg er det nødvendig med en endring i diskrimineringsombudsloven for at ombudet skal føre tilsyn med gjennomføringen av konvensjonen, jf. Prop. 105 L (2011–2012) om endringer i diskrimineringsombudsloven og Innst. 202 L (2012–2013).

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ratifikasjon av konvensjonen forventes ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning utover merutgiftene til en eventuell innføring av ny vergemålsordning.

De administrative konsekvensene for statlige organer gjelder plikter etter artikkel 31 om statistikk og innhenting av data, 33 om nasjonal gjennomføring og overvåkning, 35 om rapporter fra partene, 36 om behandling av rapportene og 37 om samarbeid mellom partene og komiteen.

1.5 Vurdering og tilråding

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter styrker det globale vernet av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og reflekterer et skifte i hvordan funksjonshemning forstås – fra å være primært et sosialpolitisk spørsmål om hjelpeordninger til å være først og fremst et spørsmål om rettslig likestilling.

Norsk politikk overfor funksjonshemmedes rettigheter antas å være i overensstemmelse med konvensjonens overordnede målsettinger og sikrer personers konkrete rettigheter slik disse er nedfelt i konvensjonen.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet tilrår ratifikasjon av konvensjonen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.