Forslagsstillerne viser til at utviklingen i den økonomiske situasjonen i mange land i Europa og i andre deler av verden har gjort migrasjonen mer omfattende enn tidligere. Norge er ifølge forslagsstillerne et attraktivt migrasjonsmål med sin gunstige økonomiske situasjon, behovet for arbeidskraft og sjenerøse velferdsordninger.

Forslagsstillerne viser til at økt innvandring og press på velferdsordningene har medført behov for gjennomgang og vurdering av de forskjellige elementene i velferdssystemet.

Forslagsstillerne viser ellers til Brochmann-utvalget som skulle «beskrive og vurdere nærmere de elementene i den norske velferdsmodellen som påvirker og påvirkes av en økende migrasjon», jf. NOU 2011:7 Velferd og migrasjon.

Forslagsstillerne viser videre til at i tillegg til folketrygden finnes overføringsordninger som bidrar til omfordeling og inntektssikring for barnefamilier. Overføringer som kontantstøtte og barnetrygd er basert på det norske utgiftsnivået og på kostnadsnivået familier i Norge forholder seg til.

Forslagsstillerne anfører at overføringene er basert på brukere som oppholder seg i landet størstedelen av livet og som gjennom yrkesaktiv innsats bidrar til felleskassen over tid. I EØS-avtalen gjøres det unntak fra kravet om bosetting i Norge for rett til barnetrygd for barn av personer som er trygdet i Norge. En person som arbeider i Norge eller på et norsk skip, vil ha rett til barnetrygd selv om barna ikke bor i Norge.

Forslagsstillerne gjør videre gjeldende at kontantstøtten skal gi foreldre muligheten til å velge omsorgsform for sine barn. Den skal bidra til å likestille den enkelte familie når det gjelder overføringer fra staten til omsorgsformål slik at barnehage blir økonomisk likestilt med andre former for barnepass. Også når det gjelder kontantstøtten er det et krav at barnet bor i Norge. Imidlertid gjelder de samme unntak som for barnetrygden i EØS/EU-området.

Forslagsstillerne viser til at kontantoverføringene til familiene er basert på norsk kostnadsnivå og familienes mulighet til å sørge for sine barns levekår i det norske samfunnet. Barn som oppholder seg i andre land, får sine muligheter for verdige og nødvendige vilkår ut fra kostnader og familiens kjøpekraft i bostedslandet. Forslagsstillerne viser ellers til at i mange land innenfor EØS/EU er kostnadsnivået for familiene betydelig lavere enn i Norge.

Forslagsstillerne viser til at Arbeidsdepartementet har igangsatt en full gjennomgang av eksportreglene for alle ytelsene i folketrygden og en vurdering av Norges handlingsrom i EØS-lovgivningen for å endre dagens regelverk. I hovedsak skal dette gjelde kontantstøtte og barnetrygd.

Med erkjennelsen av at særlig kontantstøtte og barnetrygd er ytelser som er basert på det å bo i Norge, utgiftsnivået for familier og deres mulighet til å sørge godt for sine barn, er det ifølge forslagsstillerne naturlig å se nærmere på effekten av norske velferdsytelser som eksporteres til land med betydelig lavere kostnadsnivå.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om kjøpekraftjustering av kontantstøtte og barnetrygd i forhold til kostnadsnivået i bostedslandet, i løpet av vårsesjonen 2013.»