Vedlegg
Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Bente Thorsen av 6. juni 2012 om en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid for personer med utviklingshemming.
I forslaget gjøres det rede for de omfattende reformer som har funnet sted, tilbake til Lossius-utvalgets innstilling i NOU 1985:34 og oppfølgingen i St.meld. nr. 67 (1986 -1987) om ansvar for tiltak og tjenester til psykisk utviklingshemmede. Jeg er enig med representantene om betydningen av å styrke virkemidler på arbeids- og velferdsområdet overfor denne målgruppen, herunder arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv og skjermet sektor. Dette står helt sentralt når regjeringen nå foretar en vurdering av virkemiddelbruken når det gjelder å få flere med nedsatt arbeids- og/eller funksjonsevne tilbake i arbeid, som en oppfølging av Prop. 130 L (2010-2011)Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre og Brofossutvalgets innstilling (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak).
Også min forgjenger arbeidsminister Hanne I. Bjurstrøm var klar på dette da hun møtte representanter for Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL) 25. oktober 2011. Dette møtet gjaldt i hovedsak tilbudet om arbeid og sysselsetting for utviklingshemmede innenfor skjermet sektor, med hovedvekt på behovet for tiltaksplasser innenfor tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I dette møtet og i senere brev er det blitt presisert at regjeringens Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne omfatter alle med nedsatt funksjonsevne uavhengig av diagnose og type funksjonsnedsettelse. Det betyr at utviklingshemmede har vært og er en del av målgruppen for strategien på lik linje med andre personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. I Jobbstrategien legges det vekt på å ta i bruk virkemidler innrettet mot integrering i ordinært arbeidsliv som bl.a. utvikling av ulike oppfølgings- og tilretteleggingsordninger. Dette er tiltak som også vil komme utviklingshemmede til gode. Jobbstrategien prioriterer unge med funksjonsnedsettelser under 30 år.
Jeg vil også vise til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2013 foreslår å finansiere arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og produksjonsverksted på egen post. I tillegg økes antall plasser noe. Dette gjøres nettopp for å sikre dem som skal ha varig tilrettelegging større forutsigbarhet, og er derfor et viktig tiltak for å gi tilpasset arbeid til denne gruppen.
Regjeringen jobber nå med en faktautredning som vil danne utgangspunkt for arbeidet med en stortingsmelding om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming. Arbeidet er en oppfølging av representantforslag om å nedsette et utvalg som skal følge opp ansvarsreformen, jf. dokument 8:139 S (2010-2011)og Innst. 54 S (2011-2012). Det tas sikte på at meldingen legges frem i 2013. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer arbeidet med meldingen, og samarbeider med blant annet Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som sentrale bidragsytere.
Faktautredningen vil, i tråd med representantenes forslag, se på utviklingshemmedes levekår i dag i lys av intensjonene i ansvarsreformen og levekårene for befolkningen for øvrig, men med et nødvendig og sentralt fokus på tilgangen til utdanning og arbeid for personer med utviklingshemming. Regjeringen vil vurdere eventuelle tiltak for å styrke tilgangen til relevant og tilrettelagt utdanning og arbeid for personer med utviklingshemming på bakgrunn av den kunnskap som fremkommer under arbeidet med meldingen.
Jeg mener samtidig det er viktig at tilgangen til arbeid og utdanning for personer med utviklingshemming ses i sammenheng med andre forhold som berører levekår for utviklingshemmede. Ett av formålene med stortingsmeldingen er å gi et helhetlig bilde av levekårene for mennesker med utviklingshemming, og den vil understreke betydningen av en koordinert innsats.