Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at foreldrepengeordningen skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Ordningen med foreldrepenger har gjennom årene utviklet seg fra å være en stønadsordning for mødrene i ukene rundt fødselen, til å bli en lang stønadsperiode som kan benyttes av både mor og far.

I denne saken merker komiteen seg at forslagsstillerne ønsker at en forelder bør ha mulighet til å overføre sin kvote til den andre forelderen, hvis vedkommende ikke har mulighet til å ta ut kvoten.

Komiteen viser til at fedrekvoten kan overføres til mor hvis far på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Tilsvarende vil mødrekvoten overføres til far etter lovendringen 1. juli 2013, jf. Prop. 64 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden).

Komiteen viser til at det tidligere har vært større adgang til å dispensere fra fedrekvoten, men regjeringen Bondevik II foreslo i Ot.prp. nr. 104 (2004–2005) å begrense unntaksadgangen slik at det kun er når far på grunn av sykdom eller skade er forhindret fra å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, at mor kan overta fedrekvoteukene, dvs. regelen som gjelder i dag. I proposisjonen ble det vist til at det var behov for forenklinger i regelverket og at de gamle unntaksreglene ga en uforholdsmessig stor administrativ belastning. Det ble videre vist til at formålet med fedrekvoten taler for at unntaksadgangen bør være snever.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at foreldrepengeordningen sikrer i dag begge foreldre god mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for sine små barn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en egen fedrekvote på 4 uker ble innført i 1993 og vil fra 1. juli 2013 være økt til 14 uker. Samtidig vil en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden tre i kraft. Da blir det innført en mødrekvote i tillegg til en fedrekvote, og foreldrene får lovfestet rett til like mange uker etter fødsel. Det blir tydeligere at fellesdelen tilhører begge foreldre.

Dette flertallet vil understreke at det er viktig at både mødre og fedre tar sin del av foreldrepengeperioden. Fedrekvoten har vært avgjørende for at det store flertallet fedre nå tar ut foreldrepenger. Ved å få en jevnere fordeling av permisjonen mellom mødre og fedre, vil barnet tidlig kunne bygge nære relasjoner til både mor og far. Dette er positivt for barnet og for begge foreldrene. Dette flertallet mener det er viktig å ha øremerkede kvoter for å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at fedrekvoten utgjorde fem uker da innstrammingen i unntaksadgangen ble foretatt, og at dagens muligheter for overføring av foreldrepermisjon ikke lenger ivaretar behovet hos de familiene som ikke har mulighet for å tilpasse seg stadig større og mer rigide kvotesystemer.

Disse medlemmer viser til at foreldrepermisjonsordningen de senere år har gjennomgått store endringer, og nå er tredelt med både mødrekvote og fedrekvote som ikke kan overføres. Disse stadige kvoteøkningene reduserer fleksibilitet for familiene, og medfører at stadig flere barn, når foreldre av ulike årsaker ikke kan ta ut sine tilmålte kvoteuker, nå kan miste en større og større del av det viktige første samværet med foreldrene.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av denne politikken, og vil advare mot utviklingen hvor familien selv får fordele en stadig mindre del av den samlede permisjonstiden, fordi staten i større og større grad velger å gripe inn og detaljregulere familiens fellesskap.

Disse medlemmer ser at dagens fedre og mødre har et genuint ønske om å tilbringe tid med sine barn, men anerkjenner samtidig at familier og foreldre er forskjellige, og at de utgjør et stort og variert mangfold med varierende og ulike behov.

Disse medlemmer har tillit til at familien selv er best til å avgjøre hvordan foreldrepermisjonstiden bør innrettes for både barn og foreldre, og mener familier som ikke har mulighet til å oppfylle dagens innskjerpede kvotekrav må få mulighet til å overføre kvoteuker til beste for barn og familie. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge foreldrepermisjonsordningen slik at barnet ikke mister tid med familien, ved å sørge for at mor eller far kan overføre permisjonskvote til partneren i tilfeller hvor de selv ikke har mulighet til å ta ut kvoten.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at disse partier ønsker en videreføring av fedrekvoten. Flertallet mener fedrekvoten er nødvendig for å gi far muligheten til å ta ut store deler av foreldrepermisjonen. Det er nødvendig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor og en del øremerkes far.

Flertallet mener det bør være en viss fleksibilitet i uttaket av permisjonen. Det er viktig at foreldrepermisjonsordningen oppleves som hensiktsmessig for familiene og at bestemmelsene oppfattes som fornuftige og legitime. Flertallet mener det er gode argumenter for en fortsatt forholdsvis restriktiv praktisering av øremerkingen. Det finnes en viss unntaksadgang i dagens regelverk. Hele poenget med fedrekvoten faller bort dersom de øremerkede ukene kan overføres til partneren uten videre. Flertallet ønsker ikke en avskaffing eller svekkelse av fedrekvoten.

Flertallet vil understreke behovet for fortsatt øremerking. Flertallet viser til at det er godt dokumentert at fedrekvoten har god effekt. Fedrekvoten gir barn mer tid med far. Flertallet vil understreke at en eventuell fjerning av fedrekvoten ikke vil gi mer frihet og mer tid mellom barn og foreldre. Fedrekvoten er nettopp nødvendig som virkemiddel for å sikre far mer tid med barnet. Flertallet mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.

For å bevare ordningens legitimitet og oppslutning mener komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti at det er nødvendig å finne den rette balansen. Dette medlem mener regjeringen med sin tredeling av permisjonen går for langt i å regulere familienes uttak av permisjon og ønsker en foreldrepermisjon hvor 10 uker forbeholdes mor og 10 uker forbeholdes far.