Vedlegg
Jeg viser til Justiskomiteens brev 18. desember 2012 med anmodning om departementets uttalelse i anledning overnevnte forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Åse Michaelsen.
Jeg oppfatter det slik at representantforslagets omtale av behovet for å bekjempe terrorangrep som utføres av enslige terrorister, i stor grad bygger på et forslag fremsatt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i brev 1. november 2011 til Justis- og beredskapsdepartementet. I brevet foreslo PST en rekke lovendringer rettet mot forberedelse av terrorhandlinger. Departementet sendte 12. juli 2012 på høring et forslag til blant annet endringer i straffeloven 1902 og 2005 som vil utvide straffansvaret innenfor terrorlovgivningen. Forslagene var basert på innspillene fra PST. Her drøftes bl.a. om det bør gis en generell bestemmelse om planlegging av terrorhandlinger, om tilstedeværelse eller mottakelse av terrortrening bør kriminaliseres, og om besittelse eller anskaffelse av gjenstander eller informasjon med tanke på fremtidige terrorhandlinger, bør kriminaliseres.
Høringsfristen er utløpt og forslagene til lovendringer og høringsinstansenes syn er nå til vurdering i departementet. Jeg tar sikte på at regjeringen kan fremme et forslag til lovendringer i løpet av inneværende stortingsperiode. I det videre arbeidet vil jeg også ta med meg de synspunkter som det gis uttrykk for i representantforslaget, men jeg finner det ikke riktig å forskuttere noen av departementets konklusjoner nå. Jeg vil derfor begrense meg til å vise til de foreløpige vurderingene som fremgår av høringsnotatet.
I dag er det straffbart å anskaffe skytevåpen i den hensikt å begå en forbrytelse, herunder en terrorhandling, jf. straffeloven 1902 § 161. Forbudet gjelder også lovlige våpen. I høringsnotatet 12. juli 2012 er det foreslått å videreføre bestemmelsen i straffeloven 2005. For øvrig stiller våpenloven opp strenge krav til en persons skikkethet og pålitelighet ved innvilgelse av ervervstillatelse for skytevåpen. Våpenlovutvalget foreslår å videreføre disse kravene i NOU 2011: 19 om ny våpenlov. Sammen med rapporten fra 22. juli-kommisjonen vil denne utredningen danne grunnlag for departementets videre arbeid med fremtidig lovregulering av skytevåpen i Norge.
Politiets tilgang til informasjon fra andre offentlige etater kan ha stor betydning for adgangen til å bekjempe kriminalitet. Denne adgangen må imidlertid balanseres mot reglene om taushetsplikt som regnes som en forutsetning for tillit mellom forvaltningen og den enkelte borger. I dag har PST lesetilgang til våpenregisteret gjennom registeret Indicia. For øvrig arbeider departementet på mer generell basis med spørsmål om politiets tilgang til ulike forvaltningsregistre, herunder overfor helse- og sosialetater. Jeg vil i den forbindelse vise til mitt brev 13. november 2012 til Justiskomiteen, vedrørende representantforslag 8:7 S (2012-2013).