Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Dokument 8:7 S (2012–2013), Representantframlegg frå stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per Sandberg, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om at offentlige etater kan utveksle informasjon seg imellom for å avdekke kriminalitet.

Komiteen vil fastslå viktigheten av taushetsplikten offentlige tjenestemenn har når det gjelder personlige forhold en får tilgang til gjennom sitt virke og i møte med samfunnsborgere. Komiteen understreker at denne taushetsplikten er en vesentlig forutsetning for tillitsforholdet mellom tilbyder av offentlige tjenester og brukere av tjenesten. Når flere instanser, gjerne lokalt, skal samarbeide om tiltak og eventuell inngripen i borgerens rettssfære eller private rom, oppstår som regel dilemmaer om hvor langt taushetsplikten går i forhold til informasjonsplikten i og mellom etater.

Komiteen viser til at disse dilemmaene og aktuelle tiltak drøftes i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet.

Komiteen mener at det finnes tilfeller hvor samfunnets beste bør komme foran personvernet, og hvor informasjonsplikten bør gå foran taushetsplikten for å bedre det tverrsektorielle kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Komiteen viser til brev fra justis- og beredskapsministeren til justiskomiteen, datert 13. november 2012 (vedlagt):

«Taushetsplikten er imidlertid ikke absolutt. Eksempelvis følger det av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 at taushetsplikt etter samme lov § 13 ikke står i veien for at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighetene eller vedkommende kontrollmyndighet når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiversorganets oppgaver.»

Komiteen viser til at justis- og beredskapsministeren videre i nevnte brev minner om at endringen i straffeloven § 139 som ble vedtatt ved lov 25. juni 2010 nr. 47, er en skjerping på dette området og en utvidelse av avvergingsplikten.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne viser til eksempler som peker på områder der det av samfunnsmessige hensyn kan være aktuelt å endre reglene for hva som skal være taushetsbelagt. Komiteen viser til at dette er noe regjeringen allerede har satt fokus på. Komiteen viser i denne sammenheng til justis- og beredskapsministerens uttalelse til Aftenposten 26. september 2012, som også er omtalt av forslagsstillerne.

Komiteen viser videre til Meld. St. 7 (2010–2014) Kampen mot organisert kriminalitet, hvor man peker på nødvendigheten av god informasjonsdeling. Departementet sier i meldingen at de vil vurdere bestemmelser i norsk lovgivning for om mulig å lette det tverrsektorielle, kriminalitetsforebyggende arbeidet. Departementet påpeker også viktigheten av samarbeid og informasjonsdeling med næringslivet for å bekjempe kriminalitet.

Komiteen mener, som det også pekes på i Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet, at en mulig måte å løse utfordringer knyttet til informasjonsutveksling på, er gjennom lovendring, og viser til at oppfølging av meldingen pågår i departementet.

Komiteen er glad for at det er satt ned en interkommunal arbeidsgruppe som skal se på taushetsplikten og eventuelle behov for å justere denne for å ivareta dagens utfordringer. Komiteen imøteser at regjeringen vil følge opp 22. juli-kommisjonens anbefaling om gjennomgang av taushetsbestemmelsene for å legge til rette for at PST får anledning til effektivt å etterprøve sine hypoteser om mulige terrorforberedelser, og for at andre etater kan overlevere informasjon hvis de mistenker terror. Komiteen mener likevel at regelverket må innebære en god balanse mellom alle de hensyn som gjør seg gjeldende. Komiteen ser frem til resultatet av arbeidet regjeringen nå har igangsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at offentlige etater seg imellom kan utveksle informasjon der det foreligger mistanke om straffbart brudd på regelverk.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å sikre at politiet raskt får tilgang til informasjon fra aktuelle offentlige registre når politiet har skjellig grunn til mistanke om at en straffbar handling er begått.

• 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å sikre PST tilgang til informasjon fra aktuelle offentlige registre når PST registrerer sak om en konkret person.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve politiets behov for rask tilgang til særskilte offentlige registre for å bekjempe alvorlig kriminalitet, eksempelvis Kripos' behov for søkemuligheter i passregisteret for å kunne finne barn som er, eller har vært, utsatt for seksuelle overgrep. Tidligere hadde Kripos denne muligheten, men den ble fjernet ved forskriftene til politiregisterloven.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om nødvendige lovendringer for å sikre politiet tilgang til ikke-sensitiv informasjon fra offentlige registre ved mistanke om alvorlig kriminalitet.»