Vedlegg 3
På bakgrunn av svar fra statsråden til komiteen av 29. november 2012 stiller komiteen følgende spørsmål:
Departementet skriver at nominell økning i bevilgninger i den aktuelle perioden er 32 prosent, mens gjennomsnittlig lønnsøkning i staten er 28 prosent. Samtidig sier Riksrevisjonen i Dokument I at kapasiteten i familievernet er redusert med 6-7 stillinger i hver region. Hva er departementets vurdering av utviklingen i familievernet de siste årene? Har familievernet etter departementets oppfatning blitt styrket eller svekket i denne perioden? Hvordan vurderer departementet Riksrevisjonens beskrivelse av utviklingen? Av hensyn til sakens framdrift bes det om svar så snart som mulig.
Økningen på 32 prosent i bevilgningen til familieverntjenestene fra 2006 - 2013 er beregnet ut fra alle poster på kapittel 842. Om man kun trekker ut driftsutgiftene til de offentlige og de kirkelig eide kontorene (post 01 og 70), er økningen i denne perioden 28 prosent, tilsvarende den gjennomsnittlige lønnsøkningen i staten.
Jeg er også kjent med og tar på alvor Riksrevisjonens funn om at kapasiteten i familieverntjenestene er redusert med 6 - 7 stillinger i hver region fra 2004 til 2011. Riksrevisjonens merknad viser følgelig til en noe annen periode enn den som stortingskomiteen tidligere har etterspurt (2006-2013). Tallmaterialet fra disse periodene er ikke sammenliknbare.
I en kommentar til denne merknaden fra Riksrevisjonen opplyser BUFdir at kapasiteten i familieverntjenestene er redusert de senere år fordi tjenesten har blitt pålagt nye oppgaver, herunder obligatorisk mekling for samboere. BUFdir har anslått at det ville ha vært behov for en gjennomsnittlig økning på 6-7 stillinger i hver region for å opprettholde kapasiteten på tidligere nivå. Det har altså ikke vært en reduksjon i stillinger, men behovet for familievernets tjenester har økt så mye at det anslås å tilsvare 6-7 stillinger i hver region.
Familieverntjenestene har som vist i tidligere svar av 1. november 2012, de siste årene møtt på nye utfordringer og kompetansekrav knyttet til brukergrupper med annen etnisk bakgrunn, mangfoldige familiekonstellasjoner, vold i nære relasjoner og konfliktfylte parforhold/familier i forbindelse med samlivsbrudd. Tjenestene må derfor løpende omstille seg og det brukes en del ressurser på kompetanseheving.
Familieverntjenestene arbeider med stadig tyngre og mer ressurskrevende saker. Arbeidet mot vold i nære relasjoner krever mer tid og mer samarbeid med andre instanser (politi, krisesentra, barnevern) enn andre saker. Arbeidet for og med barn som lever i høy konflikt etter samlivsbrudd er intensivert. På det lovpålagte meklingsområdet gjøres viktige fremskritt idet ventetiden for mekling er redusert, og BUFetat /familieverntjenestene har nådd kravet fra departementet på å forestå 75 prosent av alle meklinger på landsbasis.
Ansvaret for å dimensjonere familieverntjenestene er lagt til den enkelte region innen Bufetat under ledelse av BUFdir. Direktoratet oppgir til departementet at reduksjon i antall stillinger de senere år kun gjelder i region øst og sør. I de øvrige regionene er antall årsverk uendret eller økt. Departementet vil følge ressursutviklingen i regionene og be BUFdir vurdere denne i forhold til hvordan behovene for familieverntjenestene utvikler seg.
I regioner med store avstander, men få innbyggere, er det etablert utekontorer noen dager i uken på mindre steder, slik at brukerne får kvalitativt gode tilbud nærmere seg. Dette er også dekket innenfor bevilgningsrammen.
De siste årene har flere leiekontrakter utløpt og nye kontrakter er betydelig dyrere nå enn da de ble inngått for 10-20 år siden. Pensjonsforpliktelsene har til dels vært store, som et etterslep av statliggjøringen av familieverntjenestene i 2004.
I mitt svar til komiteen 29. november 2012 er jeg opptatt av en forsterket satsing på og spissing av familieverntjenestene i tiden fremover. Samtidig vektlegger jeg Riksrevisjonens funn i min årlige instruks til BUFdir/BUFetat når det gjelder den videre utviklingen av familieverntjenestene.