Vedlegg
- Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 13. november 2012
Jeg viser til brev av 28. september 2012 fra Arbeids- og sosialkomiteen med vedlagt representantforslag 8: 136 S (2011-2012) om å sikre bedre rettigheter til pleiepenger for pårørende med alvorlig syke barn, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Reiertsen og Vigdis Giltun.
Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen legge frem de nødvendige forslag til lovendringer, innen utgangen av 2012, slik at:
pårørende med svært alvorlig syke barn automatisk får innvilget pleiepenger ved fremleggelse av helseerklæring og anbefaling fra legespesialist
begrepet «varig ustabil» fjernes fra lovverket
retten til pleiepenger beholdes selv om barnet i perioder kan delta i barnehage, skole, eller skolefritidsordning (SFO)"
Jeg vil først redegjøre for gjeldende regelverk for pleiepenger til foreldre med omsorg for et alvorlig sykt barn (folketrygdloven §§ 9-11 og 9-11a) og hvordan disse sakene blir behandlet i Arbeids- og velferdsetaten. Deretter vil jeg gi min vurdering av representantforslaget.
Pleiepenger til foreldre med omsorg for et alvorlig sykt barn (folketrygdloven § 9-11) skal kompensere for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive ved fravær fra arbeidet i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger beregnes som sykepenger (folketrygdloven kapittel 8), og det er flere vilkår som må være oppfylt. Medlemmet må ha vært i arbeid minst i 4 uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet tar til (opptjeningstid). Inntektsgrunnlaget for beregningen må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Pleiepenger gis med den prosent av sykepengegrunnlaget (oppad til 6 G) som gjelder ved egen sykdom. For arbeidstakere innebærer det at de fleste mottakere har full lønnskompensasjon. Der det er etablert tilsyns- eller avlastningsordninger deler av dagen, ytes det graderte pleiepenger. Ytelsen kan graderes mellom 50 og 100 prosent.
Det er videre et vilkår at barnet lider av livstruende eller annen svært alvorlig sykdom, samt at medlemmet av hensyn til barnet må være hjemme (ev. i helseinstitusjonen) fordi barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Ved varige pleiebehov hos barn er forutsetningen at pleie- og omsorgsbehovet ivaretas gjennom tilpassede kommunale tjenester i samarbeid med foreldrene, slik at disse kan delta i yrkeslivet. Jeg viser til Ot.prp. nr. 4 (1998–1999) hvor det blant annet står: "Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barnet".
Helse- og omsorgstjenesteloven gir alle, barn som voksne, rett til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov gjennom kommunale tjenester. Det er således et kommunalt hovedansvar å hjelpe familier med tyngende omsorgsforpliktelser, og familier kan kreve at kommunen treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å avlaste omsorgsbyrden. For yrkesaktive foreldre som av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig lidelse eller barn som ikke er svært alvorlig syke, kan hjelpestønad fra folketrygden eller omsorgslønn fra kommunen være aktuelle ytelser.
Når sykdommen må anses varig, opphører retten til pleiepenger med unntak av perioder hvor sykdommen er ustabil, jf. folketrygdloven § 9-11 andre ledd. Begrunnelsen for dette unntaket er at foreldrene og barnet har behov for å områ seg i en endret situasjon fram til sykdommen stabiliserer seg, og kommunale tiltak og tjenester (herunder ev. omsorgslønn og hjelpestønad) igjen kan dekke det varige behovet. Det kan også utbetales pleiepenger i startfasen av en svært alvorlig varig sykdom, eller når barnet lider at en svært alvorlig progredierende sykdom.
Med varig sykdom menes, etter langvarig praksis, en sykdomsvarighet på minst 2-3 år. Dette henger sammen med at hjelpestønad er den aktuelle ytelsen fra folketrygden ved varige sykdomstilstander. For å få rett til hjelpestønad må den pleietrengende ha en sykdomstilstand som vil vare i 2-3 år eller mer.
Pleiepenger skal dekke tapt arbeidsinntekt som følge av at foreldrene gir omsorg til et svært alvorlig sykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom det er etablert tilsyns- eller avlastningsordninger deler av dagen eller noen dager i uken, kan det som nevnt ytes graderte pleiepenger ned til 50 prosent etter folketrygdloven § 9-11a. Bestemmelsen åpner dermed for at foreldre kan kombinere pleie av barnet med yrkesaktivitet den tiden pleiebehovet blir ivaretatt av andre.
Krav om pleiepenger framsettes til Arbeids- og velferdsetaten. Søknadene blir behandlet av egne fylkesvise forvaltningsenheter (NAV Forvaltning), og hver sak blir vurdert konkret opp mot de ulike vilkårene. Å ha saksbehandlingen på fylkesnivå bidrar til en mer likeartet behandling av sakene sammenlignet med om den hadde skjedd i det enkelte NAV-kontor. Etaten har et internt krav til saksbehandlingstid for pleiepengesaker på en måned. Går behandlingstiden utover dette, skal det sendes varsel til søker om ny forventet saksbehandlingstid.
Legeerklæring fra den sykehusavdelingen som har ansvaret for behandlingen av barnet, er det sentrale grunnlaget for vurderingen av om de medisinske vilkårene er oppfylt. Erklæringen må redegjøre for barnets situasjon og behovet for foreldrenes nærvær. Dersom erklæringen mangler opplysninger, må etaten be om tilleggsopplysninger. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet er dette ikke nødvendig i det store flertall av saker.
I noen enkeltsaker ber etaten om ytterligere opplysninger fra den aktuelle sykehusavdelingen. Det gjøres typisk i saker hvor det er tvil om sykdommen er "varig" eller i en "ustabil" periode. Som i alle andre saker som gjelder krav om ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten på grunn av sykdom, framlegger etaten av og til pleiepengesaker for rådgivende lege. Dette gjøres for å tolke og oversette de mer medisinske vurderinger og utrykk slik at saksbehandler i NAV Forvaltning kan fatte korrekt vedtak.
Videre må det tas stilling til om vilkårene for krav til forutgående opptjeningstid og tilstrekkelig inntektsgrunnlag er oppfylt. Deretter skal pleiepengene beregnes på grunnlag av innsendt inntekts- og skatteopplysningsskjema fra arbeidsgiver, ev. på grunnlag av gjennomsnittlig pensjonsgivende årsinntekt de tre siste årene for selvstendig næringsdrivende og frilansere i tråd med reglene i folketrygdloven kapittel 8.
Representantene fremmer her forslag om at pårørende med svært alvorlig syke barn automatisk skal få innvilget pleiepenger ved framleggelse av helseerklæring og anbefaling av legespesialist. Forslagsstillerne mener det skal være tilstrekkelig at legespesialist har konkludert med at barnet er alvorlig sykt, at det trenger oppfølging hele døgnet og at det er hensiktsmessig å utføre pleie i hjemmet for at pleiepenger automatisk skal innvilges.
Jeg vil her knytte noen vurderinger til hvem som bør være beslutningstaker i disse sakene. Spørsmål om å endre lovverket som regulerer i hvilke tilfeller det foreligger rett til pleiepenger omtales i neste punkt.
Det er ikke slik i dag at Arbeids- og velferdsetaten overprøver legeerklæringene, men etaten er forpliktet til å gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene er oppfylt. I noen saker har etaten derfor behov for å innhente tilleggsopplysninger eller forelegge saken for rådgivende lege.
Det er Arbeids- og velferdsetaten som har beslutningsmyndigheten i pleiepengesakene, og som beregner og utbetaler en ev. ytelse. Som nevnt er det også andre vilkår utover de rent medisinske som må være oppfylt. Etter mitt syn er det derfor ikke ønskelig å overføre avgjørelsesmyndigheten i pleiepengesaker til helsevesenet.
Det framgår av folketrygdloven § 9-11 at "når sykdom som nevnt i første ledd må anses for varig, er retten til pleiepenger begrenset til perioder hvor sykdommen er ustabil". Jeg forstår representantforslaget slik at det foreslås å innføre rett til pleiepenger også ved varig sykdom (ikke bare begrenset til ustabile perioder eller i startfasen av varig sykdom).
Kaasa-utvalget (NOU 2011: 17 når sant skal sies om pårørendeomsorg) foreslår blant annet å innføre rett til pleiepenger også for foreldre til barn med alvorlige varige lidelser. En slik ytelse skal erstatte bortfall av inntil 50 prosent arbeidsinntekt og graderes mellom 20 og 50 prosent. Utvalget mener forslaget vil legge bedre til rette for at foreldre til barn med varige alvorlige lidelser lettere vil kunne kombinere en viss yrkesdeltagelse med omsorgsoppgaver. Arbeids- og velferdsdirektoratet leverte beregninger til Kaasa-utvalget om hvilke økonomiske konsekvenser dette forslaget ville kunne medføre. Anslagene er høyst usikre. Laveste anslag var en årlig merutgift for folketrygden på mellom 180-520 mill. kroner, mens det høyest anslaget ga en årlig merutgift for folketrygden på mellom 1 600-4 560 mill. kroner.
En rett til pleiepenger ved varige tilfeller med inntil 100 prosent pleiepenger, slik jeg tolker representantforslaget, er en vesentlig utvidelse av dagens ordning. Det vil også være en større utvidelse enn Kaasa- utvalget legger opp til, slik jeg tolker dette.
Forslagsstillerne skriver at de ikke ønsker å foregripe den samlede behandlingen av Kaasa-utvalget, men at de ønsker å endre på dagens praksis. Etter min vurdering vil endring slik at det gis rett til pleiepenger ved varige tilfeller også i perioder der sykdommen ikke er ustabil eller i startfasen, være nettopp å foregripe oppfølgingen av Kaasa-utvalget. Det vil også kreve endring av loven.
Jeg mener derfor at det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å følge opp dette forslaget.
Våren 2012 fikk daværende arbeidsminister et spørsmål til skriftlig besvarelse fra Stortinget (Dokument nr. 15:1440 (2011-2012)) om gradering av pleiepenger når det syke barnet på gode dager deltar i barnehage. I svaret til Stortinget ga arbeidsministeren uttrykk for at hun ville ta kontakt med arbeids- og velferdsdirektøren for å be om en redegjørelse for Arbeids- og velferdsetatens praktisering av reglene om gradering av pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11a. Jeg har nå mottatt svar fra arbeids- og velferdsdirektøren. Arbeids- og velferdsetaten legger til grunn at pleiepenger skal reduseres ut fra størrelsen på det tilsyn barnet får i skole, barnehage, SFO eller annet, med gradering ned til 50 prosent. Overstiger det etablerte tilsynet mer enn 50 prosent av normal arbeidsuke avslås pleiepenger i sin helhet.
For å sikre likebehandling og forutberegnelighet, er det viktig med tydelige regler for hvordan man skal gradere pleiepenger. Etter mitt syn er en gradering ut fra antall timer med tilsyn i barnehage, skole og SFO en rimelig og grei måte å praktisere regelen på. Jeg ser imidlertid at det i visse tilfeller kan slå urimelig ut, for eksempel ved sporadiske besøk på et par timer på gode dager i barnehage. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det her kan vurderes en oppmykning, for eksempel ved å se på totalsituasjonen til den enkelte familien. Samtidig påpekes det at et regelverk som åpner for mer skjønn vil være vanskeligere og mer tidkrevende for etaten å administrere, med fare for større forskjellsbehandling og mindre grad av forutberegnelighet. Det blir således avveininger mellom flere hensyn her. Jeg mener derfor det er grunn til å gi nærmere retningslinjer for hva som skal ligge i et "etablert tilsyns- eller avlastningsordning".
I representantforslaget hevdes det at Arbeids- og velferdsetaten har endret praktiseringen av regelverket til det strengere. Det er ikke tilfelle at det generelt er gitt signaler om å stramme inn praksis, men det er tatt grep for å sikre en mer ensartet praksis. Ansvaret for pleiepengesaker lå tidligere på lokalt nivå, men er nå lagt til NAV Forvaltning på fylkesnivå.
Ved gjennomgang av saker hvor det var søkt om fornyet periode med pleiepenger, viste det seg at det i flere saker var innvilget pleiepenger på feil grunnlag, for eksempel fordi sykdommen (nå) måtte anses varig eller fordi kravet om svært alvorlig sykdom ikke var oppfylt. Når vilkårene for rett til pleiepenger ikke er oppfylt, er etaten forpliktet til å avslå krav om eller stanse utbetalingen pleiepenger. Det har således ikke forekommet en generell innstramming av praksis eller regelverk, men det er tatt grep som sikrer en sakshåndtering som er i tråd med regelverket. Det vil også være tilfeller i framtiden der familier vil få avslag på søknader om forlengelse av pleiepenger fordi sykdommen etter hvert må anses varig, slik at vilkårene ikke lenger er oppfylt.
Foreldre og andre pårørende befinner seg i en vanskelig situasjon når barna blir alvorlig syke og omsorgsforpliktelsene store. Det er synd at enkelte opplever kontakten med Arbeids- og velferdsetaten som en ytterligere belastning. Arbeids- og velferdsetaten skal bestrebe seg på å gi god veiledning om rettigheter og yte god service. Det forutsettes videre god dialog mellom sykehus, kommunen, Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte familie.
Nettopp fordi disse sakene er så utfordrende, er det viktig å få med hele utfordringsbildet i den videre prosess. Pleiepengeområdet er et viktig område og Kaasa- utvalget har levert en rapport med flere forslag knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn. Kaasa- utvalgets høringsrunde er nylig avsluttet, og vi foretar nå en grundig gjennomgang av rapportens forslag på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser. Jeg mener at det å iverksette lovendringer på pleiepengeområdet nå nettopp vil være å foregripe det nødvendige oppfølgingsarbeidet Kaasa-utredningen forutsetter.
Jeg vil imidlertid vurdere å be Arbeids- og velferdsdirektøren gi nærmere retningslinjer for når sporadiske, uregelmessige besøk i barnehage, skole og lignende ikke skal anses som etablert tilsyn etter § 9-11a, slik at pleiepengene i slike tilfeller ikke graderes (ytterligere). Jeg vil orientere Stortinget på egnet måte om utfallet av dette arbeidet.