Vedlegg
Det vises til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Arve Kambe, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg, Henning Warloe, Elisabeth Røbekk Nørve og Ine M. Eriksen Søreide der det bes om at regjeringen legger fram en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning som følger opp MARUT og Aasen-utvalgets innstilling.
I representantforslaget vises det til at Sjøfartsdirektoratet er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, etter at det i perioden fra 2010 til 2012 er avdekket 150 avvik i forbindelse med revisjon av 25 maritime utdanningsinstitusjoner (fire høyere utdanningsinstitusjoner, fem fagskoler, to videregående skoler og 14 kurssentre som er godkjent for STCW-opplæring). De maritime utdanningene som fører fram til sertifikater, må tilfredsstille både de generelle kravene som gjelder for det aktuelle utdanningsnivået og også internasjonale krav som forvaltes av Sjøfartsdirektoratet. For fagskole og høyere utdanning fører derfor både NOKUT og Sjøfartsdirektoratet tilsyn med utdanningene. Verken utdanningsinstitusjonene, direktoratet eller departementet kan være fornøyd når det avdekkes avvik, men fra våre institusjoner har vi fått opplyst om at avvikene har blitt lukket. Dette har skjedd i dialog mellom institusjonene og Sjøfartsdirektoratet.
I representantforslaget vises det også til rapporten som ble laget av en arbeidsgruppe nedsatt av MARUT i 2009. Gruppen ble ledet av Petter Aasen og skulle komme med anbefalinger om hvilke nasjonale grep og prioriteringer som må til for å møte utfordringene og innfri kravene til framtidsrettede maritime profesjonsutdanninger. Arbeidsgruppen anbefalte at antall fagskoler bør reduseres betydelig, differensierte utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling, kompetanseutvikling, infrastruktur og økt oppmerksomhet på forskningsbasert utdanning. I representantforslaget bes regjeringen om at MARUT og Aasen-utvalgets innstilling følges opp.
MARKO M2020-prosjektet http://markom2020.no/MARKO M2020 /Hjem.html som startet opp 1. januar 2011, er en direkte oppfølging av MARUT-rapporten. Prosjektet startet med de fire høyere utdanningsinstitusjonene som gir bachelorgrad i maritim utdanning – Høgskolen i Vestfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund og Universitetet i Tromsø. Siden starten har partnerne blitt enige om utvikling av spesialisering og ansvar, og jobber videre med å implementere dette inn i bachelorutdanningen. Det er igangsatt utvikling av forskning innenfor disse områdene for å sikre at spesialiseringene støtter næringslivets framtidige behov og for at institusjonene skal kunne levere opp mot visjonen til prosjektet. MARKOM2020s visjon for norsk maritim utdanning i 2020 er: Utdanningen overgår næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten.
Fra 2012 favner også prosjektet alle de 14 maritime fagskolene. Målet er å få til et løft i fagskolene og å utvikle bedre overganger mellom fagskole- og bachelorutdanningen, samt på sikt utvikle et operativt samarbeid mellom institusjoner der det er hensiktsmessig. Prosjektet er nå inne i en fase der fagskolene i samarbeid spiller inn forslag til nye utviklingsprosjekter som skal startes opp.
MARKOM2020-prosjektets leveranseplan er:
SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) med fokus på de to siste gjennom spesialisering av bachelorgraden inn mot Maritim 21-fokusområdene.
Utvikle to nye mastergrader skreddersydd mot maritim profesjon og spesialisert mot utfordringer i maritimt næringsliv. Master i Maritime Management med kommersiell og teknisk spesialisering er snart klar, og Master i Management of Demanding Maritime Operations har planlagt oppstart høsten 2013.
Utvikle en egen nasjonal forskerskole (ph.d.) for maritim profesjon. Planlagt oppstart 2015.
Overgang fra fagskole til bachelor. Øke kompetansen generelt ved å tillate fagskoleutdannede til å oppgradere seg til en bachelorgrad på hel- eller deltid.
Overganger klare 2011-2013 i alle regioner
Videreutdanninger tilbys fra 2013-2014
Videreutvikle langsiktig løsning i perioden 2012-2016.
12012 støtter departementet MARKOM2020-prosjekt med 18,5 millioner kroner, og i fjor fikk prosjektet 13,6 millioner kroner.
Regjeringen har de siste fem årene gjennom regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer Stø kurs satt av ca. 134 millioner kroner til styrking av maritim utdanning – både på fagskolenivå og i høyere utdanning. Midlene har bl.a. gått til kompetansehevingstiltak for lærere, tilpassing av bachelor- og mastergrader, tilrettelegging for økt bruk av professor 1I- og lektor Il-stillinger, stipendordninger for å rekruttere utenlandske studenter og til økt erfaringsutveksling og samarbeid. Størstedelen av midlene har gått til kompetanseheving i fagskole og høyere utdanning. 25 millioner kroner ble gitt til nytt utstyr og oppgradering av infrastruktur ved maritime utdanningsinstitusjoner.
Ifølge forslagsstillerne bør de maritime utdanningene sentraliseres i større grad enn i dag. Etter universitets- og høyskoleloven bestemmer de høyere utdanningsinstitusjonene selv hvilke utdanninger de vil tilby. Jeg kan derfor ikke styre dette, men er svært glad for at de fire institusjonene nå samarbeider i MARKOM2020-prosjektet.
Når det gjelder fagskolene og videregående opplæring, er disse underlagt fylkeskommunen. Regjeringen kan ikke styre struktur eller ressursinnsats på dette området. Nå som fagskolene har kommet inn i MARKOM2020-prosjektet, har jeg stor tro på at faglig samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon vil slå positivt ut på fagskoleområdet, og forventer at fagskolene i dialog med arbeidslivet ser på hvilke strukturer som er best egnet for å gi fagskoleutdanning med god kvalitet.
I representantforslaget står det at maritim utdanning har et rekrutteringsproblem. På dette feltet jobbes det, bl.a. med rekrutteringskampanjer som www.ikkeforalle.no og www.noeforalle.no. Innenfor høyere utdanning har det vært en god vekst. Tall fra Samordna opptak viser en jevn oppgang i søkningen til de maritime høyskoleutdanningene. I perioden 2005 til 2012 har antall førstevalgssøkere mer enn tredoblet seg fra 167 til 610. Innenfor nautikk og skipsteknisk drift på fagskolenivå er det en oppgang fra 617 søkere i 2010 til 758 søkere i 2012. Dette er en gledelig utvikling og viser at stadig flere ungdommer ønsker en maritim karriere. Den maritime sektoren må fortsatt jobbe med rekrutteringen, men en viktig utfordring nå er antallet praksisplasser som norske rederier kan tilby.
Forslagstillerne peker på at de maritime profesjonsutdanningene ikke har en nasjonal rammeplan eller nasjonalt råd som skaper en felles arena for faglig diskusjon, samarbeid og fagutvikling. I MARKOM2020-prosjektet er det et mål at det innen 2015 skal være på plass et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere maritim utdanning, godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Rammeverket skal sette høyere faglig standard enn den internasjonale sjøfartsorganisasjonens sertifikatkrav (STCWkonvensjonen). Jeg mener de fire høyere utdanningsinstitusjonene selv klarer å enes om faglig innhold, og at det derfor ikke bør lages en nasjonal rammeplan. En rammeplan vil gi utdanningsinstitusjonene mer rigide rammer og mindre spillerom til lokal og regional tilpasning og utvikling. Dersom departementet skal starte opp en rammeplanprosess nå, så vil det også bremse opp de mange gode prosessene som er i gang.
N år det gjelder et nasjonalt råd, så gjorde Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) følgende vedtak i 2009: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning besluttet å inkludere høyere maritim utdanning i NRT. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning vedtar å opprette en arbeidsgruppe for høyere maritim utdanning under NRT som rapporterer til rådet.
Videre mener forslagsstillerne at Sjøforsvarets kompetansebehov må inngå som en del av grunnlaget for videreutviklingen av maritim utdanning i Norge. Dette må i så fall gjøres gjennom dialog med Forsvarsdepartementet.
Regjeringen har gjennom Stø kurs rettet mye oppmerksomhet mot maritim utdanning og satt inn tiltak på mange av de områdene som forslagsstillerne etterlyser, og de maritime utdanningene er inne i en god utvikling. Jeg kan også opplyse om at regjeringen skal i gang med en ny maritim strategi.
Jeg mener det ikke er behov for en stortingsmelding slik representantene foreslår, men at maritim utdanning er best tjent med at regjeringen støtter opp under de gode prosessene som er satt i gang.