Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Truls Wickholm, Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Mari Lund Arnem, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til representantforslaget.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling 27. mai 2011 av Representantforslag 104 S (2010–2011), jf. Innst. 343 S (2010–2011). Komiteen viser også til sin åpne høring om en styrket maritim utdanning 11. april 2011.

Komiteen viser videre til svarbrev 1. november 2012 med statsrådens kommentarer til det foreliggende representantforslag 10 S (2012–2013). Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser til at maritim sektor står overfor store utfordringer med hensyn til å rekruttere arbeidskraft med relevant utdanning og spesialisert kompetanse til å dekke fremtidige behov. Komiteen mener derfor det er viktig at det sikres kontinuitet og politisk trykk på de prosesser som er igangsatt innen maritim utdanningssektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at arbeidet i regi av MARKOM 2020 er en oppfølging av Aasen-utvalget og MARUT-rapporten. Flertallet ser positivt på det arbeidet som er satt i gang ved at alle relevante aktører sammen systematisk og strategisk jobber målrettet med de utfordringene Aasen-utvalget pekte på. Det er svært positivt at dette arbeidet omfatter både universiteter, høyskoler og fagskolene. Samtidig vil flertallet understreke at høyskolesektoren er autonom, og at både fagskolen og de videregående skolene eies og drives av fylkeskommunene. Staten har ingen myndighet til å styre dette direkte.

Flertallet vil likevel understreke at et høyt kompetansenivå innen maritim utdanning er av nasjonal interesse. Det er derfor viktig at alle relevante aktører bestreber seg på å følge opp de konklusjonene som ligger i MARUT-rapporten og som det arbeides med i MARKOM2020-prosjektet.

Flertallet viser til statsrådens brev og ser ikke behov for en egen stortingsmelding. Flertallet foreslår derfor at Stortinget ikke vedtar forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til komiteens merknader overfor om at maritim sektor står overfor store utfordringer med hensyn til å rekruttere arbeidskraft med relevant utdanning og spesialisert kompetanse til å dekke fremtidige behov, og at komiteen derfor mener det er viktig at det sikres kontinuitet og politisk trykk på de prosesser som er igangsatt innen maritim utdanningssektor.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig understreke viktigheten av det arbeid som drives i regi av MARKOM 2020, og at dette samarbeidsorganet sikres langsiktig finansiering.

Disse medlemmer viser til at maritim profesjonsutdanning stiller krav til avansert teknisk utstyr, og at dagens finansieringssystem sannsynligvis ikke dekker kostnadene forbundet med dette. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen vurdere eksisterende infrastruktur og investeringsbehov, og vurdere behovet for å endre finansieringskategori slik MARKOM 2020 har bedt om.

Disse medlemmer viser til at strukturen på maritim utdanningssektor er spredt og fragmentert, og at Sjøfatsdirektoratet er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at antall avvik som er avdekket er høyt og bekymringsfullt, og mener derfor regjeringen bør gjøre en helhetlig vurdering av sektorens kvalitet og struktur.

Disse medlemmer fremmer forslaget i dokumentet.

Disse medlemmer viser til at Maritimt Opplæringskontor, Sør/Vest Norge, i løpet av de siste årene har hatt flere lærersamlinger for å se på hvordan maritim utdanning på Vg2-nivå fungerer i dag og hvordan den kan forbedres. Det viser seg at fagstoffet som benyttes er kopier av bøker skrevet på 70-tallet eller skrevet av lærerne som underviser i faget. Ettersom det ikke finnes et samarbeid mellom skolene, er materialet som finnes, varierende både når det gjelder nivå og vektlegging av tema. Materialet avhenger også av interessen og kunnskapen til de lærerne som underviser i faget.

Følgende funn ble gjort:

• Det er store forskjeller mellom skolene i tolkningene av fagplanene.

• Det er store forskjeller i hvordan undervisningen foretas.

• Det er stor forskjell i lærernes kompetanse.

• Det finnes ingen lærebøker i faget.

• Det finnes ingen digitale læremidler i faget.

• Det finnes ingen læremidler i maritim engelsk.

• Det finnes ingen oversikt over hvilke internasjonale læremidler/nettsider som finnes og hvorvidt disse kan benyttes i undervisningen.

• Det er lite samarbeid mellom skolene, noe som fører til store nivåforskjeller i hva elevene får opplæring i og hvor oppdatert denne kunnskapen er. Ettersom faget er lite i nasjonal skala sitter ofte lærere alene med sitt fag på skolen siden de har få eller ingen å samarbeide med om utformingen av faget.

• Det er vanskelig å rekruttere nye lærere til skoleverket og å beholde dem. Offiserene som velger å gå inn i skolen, er vanligvis ikke pedagoger. Ettersom det ikke finnes læreverk, går mye av tiden de kunne benyttet til å planlegge god undervisning, i stedet med til å finne materiale (tekster, bilder, filmsnutter osv.).

• Elevene har ikke oversikt over hva de skal lære i løpet av året ettersom det meste av pensum er kopier fra ulike bøker. Elevene vet ikke hvor mye fagstoff som ligger inn under hvert punkt eller hvilket nivå undervisningen vil ligge på.

Disse medlemmer ser at det å utvikle digitale læremidler for utdanningen vil kunne gi følgende positive resultater:

• Flere elever vil finne faget interessant. Læremidlene vil kunne bli benyttet i rekrutteringsarbeid og på ungdomsskolen i valgfagene hvor de blir kjent med ulike yrker og fag.

• Nivået på undervisningen vil heves.

• Innholdet i undervisningen vil bli likt i hele landet.

• Det vil være enklere å rekruttere lærere.

• Materiellet vil være tilgjengelig for lærlinger til repetisjon. Dette vil lette opplæringen om bord under lærlingtiden.

• Materiellet vil kunne benyttes til repetisjon i starten på fagskolen.

• Materiellet vil være bra grunnlagsmateriell for de som starter på høyskolen.

• Materiellet vil kunne fungere som et norskkurs for utenlandske sjøfolk som arbeider i den norske flåten.

• Digitale læremidler kan enkelt oppdateres slik at det er på linje med utvikling og regelverk i næringen.

Disse medlemmer mener at det i større grad må vurderes å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen og som hjelpemiddel i praksisperiodene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at selv om det er Utdanningsdirektoratet som utarbeider fagplanene, har forlagene alltid tatt ansvaret for utarbeidelse av læremateriell. Det kan være økonomiske årsaker som gjør at forlagene velger å lage lærebøker og annet materiell for fag som har stor tyngde i nasjonal skala. Maritime fag er ikke et slikt fag, og det kan være årsaken til at det ikke har blitt utarbeidet oppdaterte læremidler. Disse medlemmer ser at det er behov for et større nasjonalt ansvar for å få tilgjengelig undervisningsmateriell til maritim utdanning.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal digital læringsarena er et godt tiltak satt i gang fra Utdanningsdirektoratet, men det kan stilles spørsmål ved om prioriteringene som er gjort, er de beste. De har startet med de største fagene, som allerede er dekket med både bøker og egne nettsteder av forlagene. NDLA burde ha startet med de fagene som forlagene ikke har dekket, deriblant maritime fag.