Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Dokument 16 (2011–2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, som ble avgitt til Stortingets presidentskap 19. desember 2011. Utvalget under ledelse av tidligere stortingsrepresentant og president i Lagtinget, Inge Lønning, arbeidet i over to år og har etter komiteens syn lagt frem en svært grundig og omfattende rapport som er et solid og godt grunnlag for videre politisk drøftelse. Rapporten ble 31. januar 2012 referert i Stortinget og oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for behandling.

Komiteen vil vise til at det som ledd i behandlingen av saken ble gjennomført en åpen høring 16. april 2012. Følgende deltok:

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Den norske Helsingforskomité

• Menneskerettsalliansen

• Frivillighet Norge

• Human-Etisk Forbund

• UNICEF Norge

• Juss-Buss

• Sivilombudsmann Arne Fliflet

• Professor dr. juris Eivind Smith

• Professor Karl Harald Søvig, Universitetet i Bergen

• Leder av Menneskerettighetsutvalget, professor emeritus Inge Lønning

• Medlem av Menneskerettighetsutvalget, førsteamanuensis Jan Helgesen.

Komiteen har i tillegg mottatt skriftlige innspill i saken fra blant andre Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Norsk Kvinnesaksforening, Den Norske Dommerforenings menneskerettighetsutvalg, Advokatforeningen, Norsk Journalistlag, Norsk senter for menneskerettigheter, førsteamanuensis dr. Bjørnar Borvik, Universitetet i Bergen, professor Henriette Sinding Aasen, Universitetet i Bergen, førsteamanuensis dr. juris Jens Petter Berg, Høgskolen i Oslo og Akershus samt enkelte privatpersoner. Innspillene er publisert på Stortinget.no. Komiteen har videre hatt tilgang på debattinnlegg med kommentarer til Menneskerettighetsutvalgets rapport og fagartikler fra bl.a. professor dr. juris Eivind Smith og seniorrådgiver Morten Holmboe, Politihøgskolen. De enkelte komitémedlemmer har i tillegg deltatt på ulike seminarer og konferanser der Grunnlovens vern om menneskerettigheter har vært tema.

Komiteen vil vise til at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke som komité har kunnet fremsette grunnlovsforslag i innstillingen til Dokument 16 (2011–2012).

Forslag til endringer eller tilføyelser i Grunnloven skal formelt fremsettes av en eller flere stortingsrepresentanter. Det følger av Grunnloven § 112 at grunnlovsforslag skal fremsettes i løpet av en av de tre første sesjonene i en valgperiode. Det er først i den påfølgende valgperiode at forslagene tas opp til behandling. Ved starten av perioden sendes de til forberedende behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som fremmer innstilling for Stortinget på vanlig måte. Forslagene må behandles av Stortinget i løpet av de tre første sesjonene i perioden.

Komiteen understreker at det neste storting ved sin behandling vil være bundet av forslagene slik de er fremsatt. Det er ikke anledning til å gjøre endringer eller tilføyelser i den teksten som er foreslått.

Fristen for å fremsette forslag til behandling i stortingsperioden 2013 til 2017 var i praksis 28. september 2012, da det siste møtet i sesjonen ble avholdt.

Komiteen vil vise til at det i Dokument 12 (2011–2012) er fremsatt til sammen ti forslag om grunnlovfesting av ulike menneskerettigheter, som i større eller mindre grad er basert på forslagene i Dokument 16 (2011–2012). Fire av forslagene er i hovedsak bygget direkte på Menneskerettighetsutvalgets forslag (Grunnlovsforslag 30, 31, 32 og 34).

Samtlige av forslagene fra Menneskerettighetsutvalget er formelt fremsatt. Når det gjelder forslaget til ny § 115 om begrensning av rettigheter, jf. Dokument 12:31 (2011–2012), er ordet «tungtveiende» tilføyd i første ledd annet punktum.

I tillegg er det i de fleste grunnlovsforslagene fremsatt alternative formuleringer av de fleste bestemmelsene. Disse alternativene bygger i stor grad på skriftlige og muntlige innspill som komiteen har mottatt fra eksterne aktører.

De fleste av forslagene med alternativer er fremmet av en tverrpolitisk gruppe representanter. Intensjonen har vært å gi Stortinget et bredest mulig vurderingsgrunnlag for behandlingen i neste periode. Det er presisert i flere av forslagene at det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige bestemmelser eller alternativer.

Forslag om grunnlovfesting av sivile og politiske rettigheter

Komiteen viser til at det i grunnlovsforslag 30 (Dokument 12:30 (2011–2012)) er fremsatt forslag til en rekke sivile og politiske menneskerettigheter. Dette gjelder §§ 49, 50, 52 om deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser, § 92 (generell bestemmelse), § 94 (vern mot frihetsberøvelse), § 95 (rett til rettferdig rettergang og uavhengige domstoler), 96 (uskyldspresumsjonen, vern mot dobbeltstraff m.m.), § 98 (grunnlovfesting av likhetsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet), § 99 (frihet for tanke, samvittighet, religion og livsanskuelse), § 101 (forenings- og forsamlingsfrihet), § 102 (personvern og personopplysningsvern), § 104 (barns rettigheter), § 106 (bevegelsesfrihet), § 113 (legalitetsprinsippet) og § 114 /alternativt § 89 (domstolenes prøvelsesrett). Forslagsstillere er representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande. De fleste av forslagene til bestemmelser blir fremmet i flere alternativer med utgangspunkt i Menneskerettighetsutvalgets forslag supplert med faglige innspill som har kommet i løpet av prosessen. Det er også på noen områder fremmet alternative forslag som bygger på grunnlovsforslag fremsatt i tidligere perioder.

Det fremgår innledningsvis i dokumentet at det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer/alternativer.

Forslag om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Komiteen viser til at det i grunnlovsforslag 31 (Dokument 12:31 (2011–2012)) er fremsatt forslag til en rekke økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Dette gjelder § 107 (rett til kulturell identitet og deltakelse i det kulturelle liv), § 108 (rett til samisk språk, kultur og samfunnsliv), § 109 (rett til utdanning), § 110 (rett til sosial trygghet), § 111 (rett til tilfredsstillende levestandard og helse), § 112 (retten til et sunt miljø), § 115 (begrensninger i de grunnlovfestede rettighetene) og § 116 (derogasjon fra menneskerettigheter). Forslagsstillere er representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande. De fleste av forslagene til bestemmelser blir fremmet i flere alternativer med utgangspunkt i Menneskerettighetsutvalgets forslag supplert med faglige innspill som har kommet i løpet av prosessen. Det er også på noen områder fremmet alternative forslag som bygger på grunnlovsforslag fremsatt i tidligere perioder.

Det fremgår innledningsvis i dokumentet at det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer/alternativer.

Øvrige forslag

Komiteen viser til at både grunnlovsforslag 32 og 33 (Dokument 12:32 og 12:33 (2011–2012)) omhandler § 93 om rett til liv og forbud mot dødsstraff, tortur og slaveri. Forslagsstillere bak forslag 32 er representantene Per-Kristian Foss, Anders Anundsen og Per Olaf Lundteigen. Forslaget er i samsvar med Menneskerettighetsutvalgets forslag til ny Grunnloven § 93.

Forslagsstillere bak forslag 33 er representantene Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande. Det fremmes to alternative formuleringer til § 93 første ledd, som ifølge forslagsstillerne i større grad enn Menneskerettighetsutvalgets forslag presiserer dagens rettstilstand. Annet, tredje og fjerde ledd i bestemmelsen bygger på forslaget fra Menneskerettighetsutvalget.

Komiteen viser også til at grunnlovsforslag 16 (Dokument 12:16 (2011–2012)) fremsatt av representantene Geir Jørgen Bekkevold, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke, omhandler vern av liv fra unnfangelse til død. Forslagsstillerne foreslår en ny Grunnloven § 93, alternativt § 95 a.

Komiteen viser videre til at det er fremsatt to alternative forslag til ny Grunnloven § 103 om rett til å stifte familie mv. I forslag 34 (Dokument 12:34 (2011–2012), fremmer representantene Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold forslaget fra flertallet i Menneskerettighetsutvalget.

I forslag 35 (Dokument 12:35 (2011–2012)) fremmer representantene Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine Skei Grande forslaget fra Menneskerettighetsutvalgets mindretall, Kari-Nordheim Larsen, til ny § 93 i Grunnloven. Forskjellen er at formuleringen «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet» her er utelatt.

Komiteen vil bemerke at det i Dokument 12 (2011–2012) er fremmet forslag om grunnlovfesting av menneskerettigheter utover det som ble foreslått i Dokument 16 (2011–2012).

Menneskerettighetsutvalget har ikke fremmet forslag til endring av ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven § 100. I forslag 15 (Dokument 12:15 (2011–2012), fremmer representantene Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen forslag til endring i Grunnloven § 100 tredje ledd første punktum. Forslaget går ut på å legge til ordet «religion».

Komiteen viser til at Menneskerettighetsutvalget heller ikke har fremmet forslag om å grunnlovfeste rett til asyl eller rett til å søke asyl. I forslag 14 (Dokument 12:14 (2011–2012)) har representantene Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland fremmet ulike forslag til § 93 femte ledd, alternativt 106 tredje ledd om rett til asyl.

Komiteen viser videre til at Menneskerettighetsutvalget foreslo at Grunnloven § 97 om forbudet mot tilbakevirkende lover skulle videreføres i uendret form. I forslag 36 (Dokument 12:36 (2011–2012)) har representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen fremmet forslag om et nytt annet ledd i § 97 om unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten.

Komiteen viser til at samtlige forslag om menneskerettigheter er fremmet både i gjeldende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012 vedtak om å be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat å «utarbeide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet på tidsmessig bokmål.»

Forslagene i Dokument 12 bygger på forslaget i Dokument 19 (2011–2012), Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.

Komiteen viser videre til at Stortinget i Dokument 12 (2011–2012) har fått fullmakt til ved alminnelig flertallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger til bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller som berøres av at alternativer i forslaget blir vedtatt.

Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 som angår bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller av at alternativer i forslaget blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- og paragrafnummerering.

Dette åpner for at Stortinget i neste periode kan velge å bifalle et utvalg paragrafer og i noen tilfeller bare enkelte ledd i en paragraf. For å få god regelteknisk orden i Grunnloven kan ledd- og paragrafnummereringen redigeres av Stortinget i etterkant, ved alminnelig flertallsvedtak.