3. Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2010–2011
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september 2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal omfattes av en mulig ny rettighet til BPA innenfor samme økonomiske ramme som gjelder i dag. Et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser vil på ordinær måte bli sendt på høring. Departementet har i Prop. 1 S (2011–2012) redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling av Prop. 91 L (2010–2011).
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider i dialog med berørte organisasjoner, med utforming av mulig forslag til rettighet. Det vises til nærmere redegjørelse i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Helse- og omsorgsdepartementet omtales oppfølgingen av vedtaket på følgende måte:
«Som en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak har Helsedirektoratet utredet kriterier for hvem, og hvilke tjenester som kan omfattes av en mulig ny rettighet til brukerstyrt personlig assistanse i tråd med de føringer som følger av Stortingets anmodningsvedtak. Helsedirektoratet leverte i desember 2011 rapporten Brukerstyrt personlig assistanse–utredning av kriterier for en rettighetsfesting. Rapporten drøfter relevante faglige, juridiske og økonomiske hensyn og foreslår kriterier for en individuell rett til BPA. Helsedirektoratet hadde dialog med brukerorganisasjonene, Uloba, Ressurssenter for omstilling i kommunene, Fagforbundet og kommunesektoren underveis og deres innspill ligger ved rapporten.
Departementet arbeider videre med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.
Flertallet i Helse- og omsorgskomiteen ba også regjeringen vurdere den organisatoriske utformingen av BPA, herunder spørsmål om tilknytning til kommunesektoren eller Nav. Dette blir fulgt opp i departementets arbeid med saken.»
Komiteen har merket seg at regjeringen ikke har gitt noen rask tilbakemelding, men fremdeles arbeider med oppfølging av anmodningsvedtaket om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Komiteenhar merket seg at departementets behandling ikke kan sies å være en rask oppfølging av anmodningsvedtaket om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet i desember 2011 leverte rapporten «Brukerstyrt personlig assistanse – utredning av kriterier for en rettighetsfesting». Som en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, har Helsedirektoratet utredet kriterier for hvem og hvilke tjenester som kan omfattes av en mulig ny rettighet til brukerstyrt personlig assistanse i tråd med de føringer som følger av Stortingets anmodningsvedtak. Rapporten drøfter relevante faglige, juridiske og økonomiske hensyn og foreslår kriterier for en individuell rett til BPA. Helsedirektoratet hadde dialog med brukerorganisasjonene, Uloba, Ressurssenter for omstilling i kommunene, Fagforbundet og kommunesektoren underveis, og deres innspill ligger ved rapporten.
Flertallet i helse- og omsorgskomiteen ba også regjeringen vurdere den organisatoriske utformingen av BPA, herunder spørsmål om tilknytning til kommunesektoren eller Nav. Dette blir fulgt opp i departementets arbeid med saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har videre merket seg at departementet arbeider bredt med den videre oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak.
Komiteen avventer dette og utkvittering av anmodningsvedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen der medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Prop. 91 L (2011–2012) og den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. som trådte i kraft 1. januar 2012, slo fast at det er en plikt for kommuner å ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, men at dette ikke er noen rettighet for personer med store behov for dette. Under behandlingen av denne saken i Stortinget, jf. Innst. 424 L (2011–2012), ble det imidlertid vedtatt å be regjeringen hurtig komme med en sak om dette til Stortinget. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak nr. 686, 17. juni 2011 der det heter:
‘Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfestinga v brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag’. (vår utheving)
Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 1 S (2012–2013) opplyser at ‘Departementet arbeider videre med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.’
Disse medlemmer mener dette arbeidet har gått altfor tregt, og at departementet ser ut til å jobbe med en tidshorisont som er annerledes enn den Stortinget så for seg da vedtaket ble fattet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til referat fra Stortingets møte 14. juni 2011. Bakgrunnen var at representanten Bent Høie ønsket å vite om det kunne forventes å få en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse i løpet av 2012.
Der slo representanter i helse- og omsorgskomiteen fra regjeringspartiene fast hva deres forståelse av raskt, jf. utheving i vedtaket, var. Representanten Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet uttalte bl.a. ‘Med ‹raskt› ønsker vi jo det raskest mulig, men i hvert fall i løpet av vårhalvåret 2012’ og fulgte opp med å si han var ‘veldig nær ved å svare ja på spørsmålet fra Bent Høie, som bruker uttrykket ‹i løpet av 2012›. Jeg tror jeg vil ordlegge meg slik.’ Representanten Geir Ketil-Hansen fra Sosialistisk Venstreparti uttalte: ‘Når det gjelder BPA, er det jo formulert veldig tydelig i det som blir vedtatt i dag, at man skal komme raskt tilbake til Stortinget med lovforslaget om BPA. Da forutsetter vi at det skjer raskt, og 2012 er naturlig å forvente det tilbake, til kommuneproposisjonen om nødvendig.’
Disse medlemmer har forståelse for at det er behov for utredning og planlegging før innføring av nye regler og reformer, men mener gjengivelsen av hva regjeringspartiene på Stortinget la til grunn da vedtaket ble fattet, tyder på at regjeringen forholder seg til en annen tidsplan enn den Stortinget hadde forventet og forutsatt i vedtaket.»
Flertallet mener at departementets oppfølging av anmodningen om rask tilbakemelding til Stortinget ikke kan sies å være fulgt opp. Anmodningsvedtaket er pr. i dag ca. 18 måneder gammelt. Saksbehandlingen bærer etter flertallets oppfatning mer preg av trenering.
Komiteen legger til grunn at vedtak nr. 639 ved en inkurie ikke er tatt med i Meld. St. 4 (2012–2013) og behandler dette her. Vedtaket lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige rammer.»
Komiteen anser ikke at vedtaket er tilstrekkelig fulgt opp, og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at anmodningsvedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp, og viser til merknadene fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteen, jf. vedlegg 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er gjennomført en gjennomgang av ferdselsrestriksjoner i nye friluftsformer i friluftsloven og andre tilstøtende lover, særlig naturmangfoldsloven. Gjennomgangen viser at restriksjonene i verneområdene i all hovedsak er godt begrunnet og nødvendige, men at det på enkelte områder kan være behov for ny kunnskapsinnhenting. Det er i 2012 finansiert oppstart av forskningsprosjekt knyttet til effekten forstyrrelser av ferdsel for fugleliv. Slike prosjekter går over flere sesonger. Det vil være behov for ny kunnskapsinnhenting før eventuelle lovendringer kan vurderes. Disse medlemmer avventer dette og utkvittering av anmodningsvedtaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i anmodningsvedtak nr. 639 står at formålet med gjennomgangen av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk er å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige rammer.
Disse medlemmer viser til at utgangspunktet for vedtaket var at NRK 19. april 2011 hadde sendt et TV-program i serien «Ut i naturen» med tittelen «Beklager stengt!» som tok opp restriksjoner overfor nye former for friluftsliv. I dette programmet uttalte daværende miljøvernminister Erik Solheim følgende:
«Det skal ikke være en eneste regel eller restriksjon mer enn nødvendig, og er det for mange, så må vi redusere dem. (…) Det kan godt hende at tiden nå er moden for å gi flere tillatelser (…) Vi skal legge til rette så langt det overhodet lar seg gjøre for alle de nye friluftsformene. Man må ikke gå i nikkers og gammel utslitt ryggsekk på toppene i Jotunheimen – det finnes mange andre friluftsformer som er like bra.»
Disse medlemmer viser videre til at denne holdningen gjentok statsråden i Stortinget da vedtaket ble fattet 10. juni 2011, der han uttalte blant annet:
«Dette er spørsmål jeg ønsker å utrede mye grundigere. Slik jeg ser det, er det et faglig spørsmål. Dersom kiting, surfing, hva det måtte være av nye friluftsformer, er til vesentlig ulempe for villrein eller vesentlig ulempe for hekkende fugler, er det klart at man ikke kan tillate den aktiviteten i viktige verneområder. Er det på en annen side aktiviteter som ikke setter noen varige spor i naturen og ikke har noen varig ødeleggelse, ser jeg ingen grunn til å ikke tillate det. Jeg står fast ved at det ikke er noen friluftsformer som er riktige og andre som er mindre bra. Det har jeg også vist ved f.eks. å tillate snowboard-VM i Marka og ha snowboardramper der. Så jeg har en positiv grunnholdning til dette, men det er et faglig spørsmål.»
Disse medlemmer finner det forunderlig at når den daværende statsråden uttalte at hans holdning til gjennomgangen av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk er en «positiv grunnholdning» til å tillate nye friluftsformer i naturen, så er konklusjonen i gjennomgangen at Miljøverndepartementet vil beholde alle de restriksjoner overfor nye former for friluftsliv som TV-innslaget «Beklager stengt!» pekte på, og at det ikke er «en eneste regel eller restriksjon mer enn nødvendig», slik den daværende statsråden uttalte.
Disse medlemmer peker på at når regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er at regjeringen vil opprettholde alle dagens restriksjoner, så er dette ikke å følge opp vedtaket slik Stortingets intensjoner med anmodningsvedtaket var. Disse medlemmer anser derfor ikke anmodningsvedtak nr. 639 som innfridd.