2. Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011–2012
- 2.1 Arbeidsdepartementet
- 2.2 Finansdepartementet
- 2.3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
- 2.4 Helse- og omsorgsdepartementet
- 2.5 Justis- og beredskapsdepartementet
- 2.5.1 Vedtak nr. 77, 1. desember 2011
- 2.5.2 Vedtak nr. 369, 7. februar 2012
- 2.5.3 Vedtak nr. 405, 8. mars 2012
- 2.5.4 Vedtak nr. 406, 8. mars 2012
- 2.5.5 Vedtak nr. 407, 8. mars 2012
- 2.5.6 Vedtak nr. 408, 8. mars 2012
- 2.5.7 Vedtak nr. 412, 8. mars 2012
- 2.5.8 Vedtak nr. 414, 8. mars 2012
- 2.5.9 Vedtak nr. 415, 8. mars 2012
- 2.5.10 Vedtak nr. 417, 8. mars 2012
- 2.5.11 Vedtak nr. 483, 10. mai 2012
- 2.5.12 Vedtak nr. 484, 10. mai 2012
- 2.5.13 Vedtak nr. 485, 10. mai 2012
- 2.5.14 Vedtak nr. 511, 24. mai 2012
- 2.6 Innst. 207 S (2011–2012) – vedtak 409
- 2.7 Innst. 207 S (2011–2012) – vedtak 413
- 2.8 Kommunal- og regionaldepartementet
- 2.9 Miljøverndepartementet
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Arbeidsdepartementet har lyst ut et eksternt oppdrag for å utrede NAV-kontorenes praksis med bruk av vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frist for oversendelse av rapport til Arbeidsdepartementet er februar 2013. Rapporten vil gi regjeringen nødvendig kunnskap om den faktiske bruken av vilkår, og særlig krav om aktivitet, ved tildeling av økonomisk stønad. Med denne kunnskapen som utgangspunkt vil regjeringen vurdere om det er behov for, og i tilfelle hvilke, endringer som bør gjøres i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dersom lovendringer er aktuelt, vil regjeringen sende forslag på høring på vanlig måte. Stortinget vil også bli ytterligere orientert i Prop. 1 S (2012-2013).»
Komiteen registrerer at departementet får rapport og dermed nødvendig kunnskap om bruken av lovhjemmelen om aktivitetsplikt og vilkår ved mottak av sosialhjelp i februar 2013. Dersom resultatene tilsier behov for endringer, vil de iverksettes raskt. Komiteen avventer tilbakemelding om resultatet før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»
Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Finansklagenemnda er et privat, utenrettslig tvisteløsningsorgan etablert ved avtale mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Ansvaret for forhold knyttet til Finansklagenemnda er delt mellom Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Nemnden er lovmessig forankret i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven, som sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er gitt kompetanse til å godkjenne vedtektene til nemnden, noe som i tilfelle utløser visse prosessuelle rettigheter og plikter. Justis- og beredskapsdepartementet har for tiden Finansklagenemndas avtaleverk til vurdering og har tidligere godkjent avtaleverket for Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda, som nå er sammenslått til Finansklagenemnda. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for rammeverket for nemndbehandling av forbrukertvister. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med oppfølging av NOU 2010: 11 om nemndbehandling av forbrukertvister, herunder utkast til en ny lov om nemndbehandling av forbrukertvister. Dette arbeidet koordineres med oppfølgingen av EU-kommisjonens forslag om nye EU-regler om utenrettslig tvisteløsning, som ble lagt fram i fjor høst og som skal behandles i Europaparlamentet 25. oktober 2012.
Finansdepartementet har ansvar for å sørge for velfungerende finansmarkeder, der forbrukerne kan stole på tilbyderne av finansielle tjenester, og der forbrukernes interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Et viktig element i dette er at forbrukerne skal ha mulighet til å få løst tvister med finansforetak på en trygg og god måte, uten å måtte gå til domstolene. Finansdepartementet har nå to konkrete forslag om nemndbehandling til behandling. Banklovkommisjonen har i NOU 2011: 8 om ny finanslovgivning foreslått at dersom det på grunnlag av avtale mellom finansforetakenes organisasjoner og organisasjoner som representerer forbrukerkunder av finansforetak er etablert en nemnd for behandling av tvister innenfor det virksomhetsområdet som et finansforetak driver, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av partene kreve nemndbehandling av en tvist innenfor nemndens virkeområde selv om finansforetaket ikke har sluttet seg til klagenemnden. Finanskriseutvalget har i NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser foreslått at finansforetak som ikke etterlever nemnduttalelser i for-brukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader ved en eventuell rettssak. Finansdepartementet har hatt forslagene på høring, og vil komme tilbake til forslagene i forbindelse med arbeidet med en proposisjon om ny lov om finansforetak og finanskonsern.
Finansdepartementet vil i tillegg, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, like-stillings- og inkluderingsdepartementet og andre berørte parter, vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, ut over de som er nevnt ovenfor, herunder om det er grunnlag for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda, for å styrke klagers rettssikkerhet i tvister med finansforetak. Finansdepartementet tar sikte på å redegjøre nærmere for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 601 av 13. juni 2012 i finansmarkedsmeldingen for 2012, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av våren 2013.»
Komiteen har merket seg at regjeringen har gjennomført høring om blant annet finansklagenemndsbehandling og vil i tillegg vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å styrke forbrukernes interesser og rettigheter. Dette vil bli omtalt i finansmarkedsmeldingen, som forventes fremlagt våren 2013. Komiteen avventer oppfølging før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke i løpet av våren 2013.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetuttaler i brev 19. september 2012:
«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har igangsatt arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak nr. 505. Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget våren 2013 om ny valgordning i Den norske kirke.»
Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget om valgordningen i Kirken våren 2013, og avventer denne før anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august 2012:
«Vedtaket ble truffet under Stortingets behandling av Innst. 207 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har, på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14, iverksatt en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 408 vil bli sett i sammenheng med den samlede oppfølgingen.
Helsemyndighetene ga i etterkant av 22. juli føringer og råd til kommuner og helseforetak om psykososial oppfølging av overlevende og pårørende. Det ble blant annet besluttet at ansatte i regjeringskvartalet skulle følges opp av bedriftshelsetjenesten, og at andre berørte skulle følges opp i sine hjemkommuner. Det ble i tillegg anbefalt en proaktiv tilnærming, der alle rammede skulle kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. I forbindelse med helsemyndighetenes oppfølgingsarbeid skal føringene om å benytte en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell evalueres. Regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om ordningen med fast kontakt med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til å bli en generell ordning for kommunene.
Helse- og omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet måte.»
Komiteen har merket seg at vurdering av fast kontakt for pårørende og ofre ved kriser og fast ordning i kommunene for oppfølging av ofre og pårørende vil bli sett på i sammenheng med den samlede oppfølging på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012:14. Komiteen avventer samlet tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 fremme egnede lovendringsforslag som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:
«Vedtak nr. 77 er foranlediget av innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve Kambe og Ingjerd Schou om bekjempelse av 1 % MC-klubber (Innst. 58 S (2011-2012)).
Justis- og beredskapsdepartementet utreder mulige lovendringer for å bedre vernet av vitner og politiets informanter. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i en proposisjon som legges frem for Stortinget i 2013, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.»
Komiteen viser til at vern for vitner og politiets informanter vil bli fulgt opp i en proposisjon i 2013, som en del av oppfølging av NOU 2009:15. Komiteen avventer fremleggelse før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«1. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap slik at foreldelsesfristen ikke løper før skadelidte har hatt faktisk kunnskap om den skadevoldende handlingen i tråd med vedtak ENV-2011-761 i Erstatningsnemnda.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, for eksempel gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene.
4. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutvekslingen, og at det i den forbindelse vurderes å legge oppgaven med å oversende dokumentene til stevnekontorene i det enkelte politidistrikt.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens eksisterende strukturer ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver, som for eksempel et voldsofferfond.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet står det følgende om oppfølgingen:
«1) Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivet for å vurdere en ev. klargjøring av praksis knyttet til reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet.
(2-3) For å klargjøre foreldelsesreglene er det lagt ut god informasjon på Kontoret for voldsoffererstatning sine hjemmesider. Departementet vil også vurdere foreldelsesreglene i voldsoffererstatningsloven nærmere og vurdere eventuelle behov for endringer.
(4) For å forbedre informasjonsutvekslingen i voldsoffererstatningssaker har Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og Kontoret for voldsoffererstatning hatt et samarbeidsmøte. Som oppfølgning vil Politidirektoratet gi et rundskriv om bedrede rutiner for oversendelsen av politidokumenter til voldsoffererstatningsmyndighetene.
(5) Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå de samlede tiltakene for voldsofre i Norge og vurdere om det er behov for å supplere dem med ytterligere tiltak, f.eks. etablering av en kriminalitetsoffermyndighet.
Justis- og beredskapsdepartementet vil også vurdere om man i særlige tilfeller bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske barn som har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet.»
Komiteen har merket seg at én av fem punkter er fulgt opp. Informasjonsutviklingen i voldsoffererstatningssaker er bedret. De øvrige punktene fordrer etter departementets oppfatning ytterligere vurderinger. I tillegg vil departementet vurdere om man i enkelte tilfeller bør kunne gi voldsoffererstatning til utenlandske barn som har blitt utsatt for overgrep av nordmenn i utlandet. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet, i samarbeid med andre instanser, om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet har bedt Politidirektoratet om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid innen 1. desember 2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget vil bli informert i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og avventer denne oppfølgingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet står det følgende om oppfølgingen:
«Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011. Læring for bedre beredskap» og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012: 14 startet en samlet oppfølging av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil i forbindelse med oppfølgingen iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon til pårørende i en krisesituasjon, bl.a. ved å gjennomgå regelverk og rutiner for oppdatering og utveksling av pasientinformasjon innenfor helsetjenesten og fra helsetjenesten til politiet. Helsedirektoratet har innledet samarbeid med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om oppfølging av tiltaket. Arbeidet skal sikre at ulike deler av helsetjenesten og politiet får tilgang til nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin rolle overfor pårørende. Oppfølgingsarbeidet vil videre omfatte en vurdering av hvorvidt sosiale medier i større grad kan tas i bruk i krisekommunikasjon.
Helse- og omsorgsdepartementet vil presentere status for oppfølgingen av tiltak og læringspunkter etter 22. juli-angrepene for Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser også til merknad under 2.4.1. Forbedret informasjon til pårørende vil bli sett på i sammenheng med den samlede oppfølging på bakgrunn av Helsedirektoratets rapport etter terrorhendelsene 22. juli 2011 og 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012:14. Komiteen avventer samlet tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet står det følgende om oppfølgingen:
«Justis- og beredskapsdepartementet viser til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2012-2013).»
Komiteen viser også til likelydende forslag under 2.4.1 om fast kontakt for ofre og pårørende ved kriser, vurdering av fast ordning i kommunene med hensyn til oppfølging og gjennomgang av erfaringer. Komiteen avventer samlet tilbakemelding før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet står det følgende om oppfølgingen:
«I Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet framgår det at Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet er å komme fram til om en slik organisering gir befolkningen bedre tjenester enn i dag. Det fremgår videre at Regjeringen vil vurdere å fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.»
Komiteen har merket seg at det i Meld. St. 29 (2011–2012) fremgår at regjeringen vil vurdere å fremme egen sak for Stortinget når evaluering av pilotprosjektet med felles nødnummer foreligger. Komiteen avventer egen sak før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget vil bli informert om vurdering av nivå på politidekning for ulike krav til responstid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, og avventer denne oppfølgingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2012–2013).»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet står det følgende om oppfølgingen:
«Nytt nasjonalt system for nasjonal varsling skal være implementert i landets politidistrikter i løpet av første kvartal 2013.»
Komiteen har merket seg at nytt nasjonalt system for nasjonal varsling skal være implementert i landets politidistrikter i løpet av første kvartal 2013, men avventer utkvittering av anmodningsvedtaket til Stortinget blir informert om at dette er gjennomført i alle distrikter.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for ‘skyting pågår’, samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Stortinget vil bli informert om videre arbeid i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.»
Komiteen viser til at Stortinget vil bli informert om gjennomgang av retningslinjene for «skyting pågår» i melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen og avventer denne oppfølgingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet har bedt Politidirektoratet om å rapportere status om adgang til bruk av narkotikahunder ved forebyggende tiltak innen 1. november 2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen viser også til sak 2.5.11. Komiteen har registrert at departementet har bedt Politidirektoratet om å rapportere om status vedrørende å sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer innen 1. november 2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 21. september 2012:
«Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet følge opp anmodningsvedtaket og rapportere på status innen 1.11.2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen har registrert at departementet har bedt Politidirektoratet om å rapportere om status vedrørende innhenting av skriftlig samtykke fra elever før gjennomføring av personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene innen 1. november 2012. Komiteen avventer videre oppfølging før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at hjemmelsgrunnlaget for INFO-FLYT-registeret blir brakt i orden.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2012:
«Oppgaven med å få etablert et klarere hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT er høyt prioritert av departementet. Målet er å få et velfungerende system som sikrer utveksling av kvalitetssikret in-formasjon mellom kriminalomsorgen og politiet. Dette vil styrke sikkerheten både for samfunnet og for enkeltpersoner som er truet av kriminelle miljøer. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas på en god måte.
INFOFLYT-utvalgets utredning med forslag til regelverk er på høring med høringsfrist 1. november 2012. Justis- og beredskapsdepartementets lovarbeid vil bli satt i gang etter at rapportens forslag og høringsinstansenes merknader er gjennomgått.»
Komiteen viser til det pågående lovarbeidet om hjemmelsgrunnlag for INFOFLYT-registeret og avventer utkvittering av anmodningsvedtaket til fremleggelse.
Komiteen viser til vedtak nr. 409 som ble fattet ved behandlingen av Innst. 207 S (2011–2012), som lyder:
«Stortinget viser til regjeringens gjennomgang av bistandsinstruksen og legger til grunn at samhandlingen mellom politi og forsvar videreutvikles og forsterkes.»
Komiteen viser til brev av 26. november 2012 fra Statsministeren der det framgår at oppfølgingen av dette er omhandlet i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av bistandsinstruksen. Gjennomgangen fokuserer på bedret samhandling mellom Forsvaret og politiet. En revidert bistandsinstruks vil snart bli ferdigstilt. Intensjonen i denne ble øvet under årets øvelse Gemini. Det er i tillegg satt i gang arbeid med lovforankring av Forsvarets bistand til politiet. Hva marinejegerkommandoen kan bidra med, vil bli vurdert. Stortinget vil bli ytterligere orientert om det videre arbeidet i den varslede meldingen til Stortinget om oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.
Komiteen har merket seg at bred oppfølging er igangsatt og vil bli videre redegjort for på egnet måte.
Komiteen viser til vedtak i Innst. 207 S (2011–2012), sålydende:
«Stortinget viser til at regjeringen har varslet en ekstern gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den forbindelse legger vekt på kompetanse- og ressurssituasjonen for å sikre at PST har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til blant annet å overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv.
Komiteen viser til brev av 26. november 2012 fra Statsministeren der det framgår at dette er omhandlet i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe med mandat til å foreta en gjennomgang av PSTs organisering, kompetanse og ressurssituasjon. Komiteen har merket seg at mandatet for evalueringsgruppen ivaretar forslagets intensjon, og viser til at utvalget overleverte sin rapport 3. desember 2012.
Komiteen imøteser orientering til Stortinget om evalueringsgruppens rapport og oppfølging av dette arbeidet på egnet måte. Komiteen har videre merket seg at budsjettet for PST ble styrket med 20 mill. kroner i 2011 for å bedre rettidig teknologisk kompetanse og utstyr og med ytterligere 21 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2012 til investeringer og utviklingskostnader. Samlet økning i budsjettet for 2013 var på 30 mill. kroner.
«Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017.»
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 11. september 2012:
«Anmodningsvedtaket ble vedtatt ved behandling av Innst. 297 S (2011–2012) om representantforslag om å innføre kumulering ved stortingsvalg (Dokument 8:101 S (2009–2010)). Kommunal- og regionaldepartementet vil igangsette et utredningsarbeid knyttet til endring av personvalgsreglene ved stortingsvalg, og legge frem en sak for Stortinget slik at eventuelle endringer kan iverksettes ved stortingsvalget i 2017.»
Komiteen har merket seg at departementet vil igangsette utredningsarbeid om kumulering ved stortingsvalg. Sak vil bli fremmet med sikte på eventuell endring til valget 2017. Komiteen avventer tilbakemelding før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet står det følgende om oppfølgingen av vedtaket:
«I Meld. St. 21 (2011-2012) ble det også foreslått å opprette et nytt Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Fondskapitalen, som i dag er på 25 mrd. kroner, skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013 og 5 mrd. kroner hvert år fra 2014 til 2016, jf. Stortingets vedtak nr. 561.»
«I Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk (Klimameldinga), vart det lagt viktige nye føringar for Enovas verksemd i framtida. Blant anna vart det føreslått å etablere eit nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. (…)
Vurderingane i dei ulike stortingsdokumenta, og Stortingets behandling av desse, la grunnlaget for å forhandle ei ny avtale med Enova. Denne vart ferdigstilt 28. juni 2012. Avtala inneber ei stor ny satsing på energi- og klimateknologi og ei styrkt satsing på energiomlegging.»
Komiteen har registrert at Fondskapitalen er foreslått økt i tråd med vedtaket med 10 mrd. kroner på kap. 1825 post 95 i statsbudsjettet for 2013.
Komiteen avventer mer konkret tilbakemelding om de påfølgende budsjettår til og med statsbudsjettet for 2016, før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i Norge, der fanget CO2 kan brukes til kommersielle formål.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet.»
Prop. 1 S (2012–2013) for Olje- og energidepartementet, kapittel 11, gjør rede for mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at vedtaket ikke kan utkvitteres, og viser til følgende merknader fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteen, jf. brev fra energi- og miljøkomiteen av 27. november 2012 som er vedlagt denne innstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:
‘Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet’.
Disse medlemmer kan ikke se at omtalen av dette temaet i Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet besvarer anmodningsvedtaket. Omtalen av en verdikjede for CO2 i Norge i budsjettproposisjonen begrenser seg kun til generell omtale av CO2 i forbindelse med de aktuelle budsjettpostene, og kun på helt generelt grunnlag viser til mulighetene for en verdikjede for CO2 i Norge, bl.a. ved å vise til Oljedirektoratets pågående screeningsstudie.
Dette besvarer etter disse medlemmers mening ikke anmodningsvedtaket, og anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor ikke anses som innfridd av regjeringen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietslutter seg til merknadene fra flertallet i energi- og miljøkomiteen og mener at vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Utformingen av et forbud og eventuelt behovet for unntak vil bli utredet nærmere, og et forslag vil bli sendt på offentlig høring. Den delen av vedtaket som går på støtteordninger er fulgt opp i ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt 9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger, og til grunnlast».»
Komiteen kan ikke se at vedtaket er fulgt opp, og avventer videre oppfølging før vedtaket kan utkvitteres. Komiteen viser for øvrig til de ulike partienes merknader i brev fra energi- og miljøkomiteen av 27. november 2012 (jf. vedlegg 1).
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet.»
I Prop. 1 S (2013–2014) for Olje- og energidepartementet kommer det frem at departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i 2013.
Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til virkemidler for energieffektivisering i Prop. 1 S (2013–2014). Komiteen avventer dette før vedtaket kan utkvitteres. For øvrig viser komiteen til brev fra energi- og miljøkomiteen og de ulike partienes merknader der.
«Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»
I Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet omtales dette på følgende måte:
«I Klimaforliket vart det semje om enkelte tillegg til klimameldinga som Regjeringa la fram. Endringane var blant anna at klima- og teknologifondet skal fyllast raskare, at det skal sikrast pengar til påskjøningsordninga for kollektivtransport, at avgiftsfordelane for reine nullutsleppsbiler blir førde vidare ut neste stortingsperiode (2017), at det blir forbod mot fyring med fossil fyringsolje i 2020, at Regjeringa i dei kommande statsbudsjetta skal auke løyvingane til Forskingssentra for miljøvennleg energi (FME) og at det blir oppretta eit FME-senter for geotermisk energi.»
Komiteen har merket seg at bevilgningene ikke er økt i budsjettforslaget for 2013 og avventer videre oppfølging i kommende årlige statsbudsjetter av forslaget om å øke bevilgninger til FME-sentrene. Komiteen avventer dette før anmodningsvedtaket kan utkvitteres. Komiteen viser for øvrig til brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der, jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket for el-sertifikatordningen.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 22. august 2012:
«Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med den første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted senest innen utgangen av 2015.»
Komiteen har merket seg at vedtaket om evaluering av det beregningsrelevante forbruket for el-sertifikatordningen vil bli fulgt opp senest i 2015 og avventer dermed utkvittering av anmodningsvedtaket.
Komiteen viser for øvrig til brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der, jf. vedlegg 1.
«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 1. oktober 2012:
«Regjeringen ved fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren planlegger å legge frem en melding til Stortinget om vekst og verdiskaping med IKT – «Digital Agenda for Norge» – i løpet av inneværende stortingsperiode. Meldingen til Stortinget vil blant annet se på samfunnsutfordringer hvor IKT vil spille en viktig rolle framover, og bruk av IKT for å redusere utslipp av klimagasser er et av disse områdene.»
Komiteen har registrert at det planlegges en melding om vekst og verdiskapning ved IKT og avventer utkvittering av anmodningsvedtaket. Komiteen viser for øvrig til brev fra energi- og miljøkomiteen og til de ulike partienes merknader der, jf. vedlegg 1.