Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er kjent med Riksrevisjonens undersøkelse om utbygging og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen (Dokument 3:13 (2011–2012)) som ble overlevert Stortinget 31. mai 2012, for perioden 2000–2011. Bakgrunnen for undersøkelsen var at den tekniske tilstanden på jernbanenettet ble beskrevet som ikke tilfredsstillende i Nasjonal transportplan 2010–2019.

Komiteen er kjent med hovedfunnene i undersøkelsen som er:

• Hovedmålene for utviklingen av jernbanenettet om økt driftsstabilitet og redusert reisetid er ikke nådd.

• Jernbaneverket har ikke oversikt over status i gjennomføringen av den samlede prosjektporteføljen. Det fører til at Samferdselsdepartementet ikke får tilstrekkelig styringsinformasjon.

• Det mangler dokumentasjon om effekter av investeringstiltak. Departementet har heller ikke etterspurt rapportering av dette.

• Investeringstiltak er forsinket og igangsatte tiltak er blitt dyrere enn planlagt.

• Mangel på kapasitet og kompetanse innen jernbanetekniske fag forsinker arbeidet med forbedring av jernbanenettet.

• Jernbaneverket har mangelfulle rutiner for å følge opp at det gjennomføres kontroller av leverandørene i markedet.

• Det finnes pr. i dag ingen gode målinger av produktivitet i Jernbaneverket.

Komiteenhar merket seg Riksrevisjonens kritikk av at Jernbaneverket ikke har oversikt over status i gjennomføringen av den samlede prosjektporteføljen, noe som igjen fører til at departementet ikke får tilstrekkelig styringsinformasjon. I sitt svar til Riksrevisjonen datert 23. mars 2012 skrev Samferdselsdepartementet at de er opptatt av å ha tilstrekkelig styringsinformasjon for å kunne nå overordnede investeringsmål i NTP og de konkretiserte målene i statsbudsjettet. Det ble videre påpekt at prosjektporteføljen både for investeringer og fornyelse har vokst betydelig i perioden og at økningen i bevilgningene setter ytterligere krav til rapportering. Samferdselsdepartementet vil, ifølge svaret, følge dette opp overfor Jernbaneverket og se om det kan gjøres ytterligere forbedringer av dokumentasjon og rapportering av status og utvikling. I sitt svar datert 7. november 2012 på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev av 17. oktober 2012 (vedlegg 1 og 2), skriver imidlertid Samferdselsdepartementet at Jernbaneverket har oversikt over status i alle enkeltprosjekter og at Riksrevisjonens konklusjon om at Samferdselsdepartementet ikke får tilstrekkelig styringsinformasjon, ikke er korrekt.

Komiteenanser Samferdselsdepartementets forbedringer i styringsdialogen med vekt på dokumentasjon og rapportering, som fremgår i deres svar til Riksrevisjonen, som positive tiltak. Komiteen forventer at dette, sammen med arbeidet med å sette Jernbaneverket bedre i stand til å dokumentere effekter av ulike jernbaneprosjekt, vil resultere i bedre styring og effektmåling av jernbanetiltak.

Komiteener kjent med manglende dokumentasjon av effekten av investeringstiltakene og at departementet i en kommentar til Riksrevisjonen skrev at det var krevende å dokumentere effekten for mindre investeringstiltak, men at det i tiden fremover arbeides for at effekten av tiltakene/prosjektene i større grad blir fulgt opp. Departementet bekrefter i sitt svar til komiteen at det av ulike årsaker er krevende å fremskaffe slik dokumentasjon, men at det arbeides med dette på ulike områder. Komiteen ser det som en fordel at effekten av tiltakene eller prosjektene dokumenteres og ber om at arbeidet med å fremskaffe slik dokumentasjon intensiveres.

Komiteen merker seg at statsråden erkjenner at Jernbaneverket har utfordringer i arbeidet med å utvikle gode indikatorer til bruk av måling og synliggjøring av produktivitet i sin virksomhet, men at Jernbaneverket fortsetter arbeidet med å bedre kvaliteten på produktivitetsindikatorene som er utviklet og tatt i bruk. Komiteen vil understreke at det er knyttet en rekke utfordringer til ulike former for produktivitetsmål innenfor offentlig sektor og at slike mål derfor må vurderes med hensyn til virksomhetens art og formål.

Komiteenhar merket seg at hovedmålet for utviklingen av jernbanenettet har vært bedre avvikling av togtrafikken med redusert reisetid, færre forsinkelser og innstillinger. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at sentrale deler av målet ikke er nådd i undersøkelsesperioden.

Tilstanden i jernbaneinfrastrukturen ga lav driftsstabilitet og dermed flere forsinkelsestimer og økt reisetid i togtrafikken. Reisetider på prioriterte strekninger som Oslo–Bergen, Oslo–Halden og Oslo–Drammen har vært tilnærmet lik de siste 14 årene. Samtidig med dette har bevilgningene til Jernbaneverket økt vesentlig i perioden 2000 til 2010. Økningen har vært på hele 3,9 mrd. 2010-kroner, noe som tilsvarer en realøkning på hele 68 pst.

Komiteen er kjent med at til tross for økningene i bevilgningene er ikke driftsstabiliteten og avviklingen av togtrafikken forbedret i undersøkelsesperioden. Komiteenslutter seg derfor til Riksrevisjonens krav om at både Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket må få bedre kontroll over planlegging, gjennomføring og effekten av de ulike jernbanetiltak. I sitt svar til komiteen 7. november 2012 skriver departementet at arbeidet med dette er prioritert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser eksempelvis til at det i 2011 var færre tog i rute, flere innstillinger og flere forsinkelsestimer enn fem år tidligere. Det var riktignok en bedring fra 2010 til 2011, men samlet for perioden 2006 til 2011 har det skjedd en forverring og ikke en forbedring av jernbanetilbudet, uttalte riksrevisor under presentasjonen av undersøkelsen. Flertalletmener disse nedslående resultater viser at det er nødvendig med aktive grep og tettere oppfølging av målsettingene fra både Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket og forutsetter at dette blir gjort uten ytterligere forsinkelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet erkjenner at det er tett sammenheng mellom blant annet rutemønstre og kjøretid i et jernbanenett som består av 95 pst. enkeltspor. Reduksjoner i kjøretid forutsetter forkorting av linjer.

Disse medlemmerviser videre til at utgangspunktet for styrking av bevilgningene til jernbane i perioden 2006–2012 på om lag 4,2 mrd. kroner eller 76 pst., var en betydelig foreldet jernbaneinfrastruktur med overbelastning på viktige områder. Disse medlemmerforventer at den langvarige omprioritering av midler fra investeringer til vedlikehold for å styrke driftsstabiliteten i jernbanenettet vil gi langsiktige resultater. Det tar lang tid å utvikle en robust og kapasitetssterk jernbane. Disse medlemmer merker seg at Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket de senere år har lagt ned et betydelig arbeid med å bedre driftsstabiliteten i togtrafikken.

Utviklingen i punktligheten i persontogtrafikken både i 2011 og i 2012 har vært meget positiv. Disse medlemmerser dette som et tegn på at arbeidet har hatt positiv effekt. Så langt i 2012 har punktligheten ligget høyere enn fastsatt resultatmål på 90 pst. i gjennomsnitt på alle togstrekningene.

Komiteenregistrerer at bevilgningene i all hovedsak har vært som forutsatt i transportplanen for 2006 til 2015. Til tross for dette var om lag 70 pst. av investeringsprosjektene ikke igangsatt som planlagt, og rundt 60 pst. av de prosjektene som ble igangsatt ble ferdigstilt senere enn planlagt. Et flertall av disse prosjektene ble også betydelig dyrere (35 til 54 pst.) enn opprinnelig anslått.

Komiteen viser til at i en kommentar til dette resultatet lister Samferdselsdepartementet opp ulike årsaker både til forsinkelsene og til kostnadsøkningene samt tiltak for å forbedre situasjonen.

Komiteen viser videre til at Jernbaneverket arbeider med å forbedre plankvaliteten for prosjekter som prioriteres i Nasjonal transportplan og i de forskjellige planstadiene frem til de tas opp til bevilgning i statsbudsjettet, og departementet har besluttet at som hovedregel skal ikke prosjekter tas opp til bevilgning før det foreligger godkjente reguleringsplaner og før det er gjennomført detaljplanlegging for de enkelte prosjekter.

Komiteen ser alvorlig på at Jernbaneverket ikke har tilfredsstillende rutiner for oppfølging og kontroll av leverandørene i markedet, selv om praksisen er innskjerpet, og komiteen forutsetter at arbeidet med å bringe dette i orden gis høy prioritet.

Komiteener usikker på om dette er tilstrekkelig til å få kontroll med situasjonen og ber om at disse utfordringer gis prioritet og at ytterligere tiltak vurderes iverksatt.

Riksrevisjonen påpeker at styringen av jernbaneinfrastruktur har svakheter og at departementet ikke får tilstrekkelig informasjon til å kunne styre dette på en tilfredsstillende måte. Riksrevisjonen ber om at departementet sammen med Jernbaneverket vurderer ulike tiltak for bedre kontroll over kostnader og bedre planlegging og gjennomføring av prosjekter. Riksrevisjonen anbefaler videre at det må settes klare mål for effekten av investeringer og at Jernbaneverket må rapportere om effekten av utførte tiltak. Komiteen slutter seg til disse anbefalingene.

Komiteen har merket seg at mangel på kapasitet innen jernbanefag skal være en viktig årsak til forsinkelse og manglende igangsetting av prosjekter og at undersøkelsen konstaterer at rekruttering av personale med denne type kompetanse er vanskelig. Komiteen er videre kjent med at Jernbaneverket har gjennomført en rekke målrettede tiltak for å bedre situasjonen uten at dette har hatt den ønskede virkning.

Departementet skriver i sitt svarbrev av 7. november 2012 til komiteen at utdanning av ny kapasitet innenfor jernbanefagene tar nødvendigvis tid og at veksten i inntaket av nyansatte må avpasses etter Jernbaneverkets egen kapasitet til opplæring samtidig med at alle andre oppgaver skal løses.

Komiteenmener det er nødvendig å sette i gang ytterligere tiltak både på kort og lang sikt for å sikre nødvendig kompetanse og kapasitet innen jernbanetekniske fag.

Departementet hevder i sitt svar til komiteen at Jernbaneverket har innskjerpet egen praksis på området for å sikre oppfølgingen av egne rutiner. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelige Folkeparti og Venstre,er også kjent med kritikken som er reist av Riksrevisjonen i den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 (Dokument 1 (2012–2013)) der det fremgårat Jernbaneverket ikke har hatt oversikt over sine innkjøpsavtaler og at det har vært vanskelig å finne dokumentasjon for at anskaffelsesregelverket er fulgt og for hvilke kontrollrutiner som eksisterte. Selv om flertallet vil komme tilbake til dette under behandlingen av Dokument 1, vil flertallet hevde at praksis på dette området krever ytterligere innskjerpelser uten forsinkelser.

Flertalleter kjent med at Samferdselsdepartementet fikk seg forelagt rapporten ved brev av 25. januar 2012 og har i brev av 16. februar 2012 gitt kommentarer til rapporten. Statsråden fremholder i svaret blant annet at større bevilgninger til jernbanen vil gi et bedre jernbanetilbud, men vurderer det som lite realistisk å forvente at det skal bli vesentlig bedre i løpet av få år, selv om bevilgningene har økt betydelig. Flertalletforventer en langt mer offensiv holdning fra departementets side for å forbedre den svært lite tilfredsstillende situasjonen vi nå har i jernbanen og som er dokumentert gjennom Riksrevisjonens rapport.