1.1 Sammendrag

1.1.1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2012. Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I kapittel 1 i proposisjonen gjøres det rede for budsjettpolitikken i 2012. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen, omtales i kapittel 3. Proposisjonens kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september 2012.

Hovedtrekk i budsjettpolitikken

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2012 anslås bruken av petroleumsinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover.

I statsbudsjettet for 2012 la regjeringen opp til et underskudd på statsbudsjettet på 122,2 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester på om lag 1/4 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2012.

Kilde: Finansdepartementet

Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra 122,2 mrd. kroner til 116,2 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med 5,5 mrd. kroner, mens de resterende 0,5 mrd. kroner skyldtes endrede anslag for øvrige poster på budsjettet.

I nasjonalbudsjettet 2013 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 holdt uendret på 116,2 mrd. kroner.

Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres nå med ytterligere 7 mrd. kroner. Dette skyldes i all hovedsak endrede anslag for utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter. Informasjonen som foreligger om skatte- og avgiftsinntektene er samlet sett godt i tråd med anslagene i nasjonalbudsjettet 2013, slik at endringene her er små.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 kan etter dette anslås til 109,2 mrd. kroner. Den anslåtte bruken av petroleumsinntekter i 2012 ligger 23,1 mrd. kroner under 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli økt med 0,5 prosentpoeng fra 2011 til 2012. Budsjettet for 2012 framstår dermed som noe mer ekspansivt enn anslått i nasjonalbudsjettet 2012. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er nedjustert både for 2011 og 2012, men mest for 2011.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2012 anslås nå til 2,3 pst. målt fra regnskap for 2011. Dette er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,5 pst.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2012. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte underskuddet

Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås nå til 104,6 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 15,7 mrd. kroner. Om lag halvparten av reduksjonen skyldes større skatteinntekter fra fastlandsøkonomien og om lag halvparten lavere utgifter og høyere inntekter på andre områder.

Kilde: Finansdepartementet

Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås 7,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012. Renteinntektene reduseres med 3 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes med 1 mrd. kroner.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 6,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden og da særlig for sykepenger.

Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert med 1 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012 og foreslås nå ytterligere redusert med 0,5 mrd. kroner.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2012 er satt opp med 32,8 mrd. kroner fra saldert budsjett, fra 351,7 mrd. kroner til 384,5 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 33,8 mrd. kroner, mens utgiftene er økt med 1 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 33,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er utbytteinntektene fra Statoil oppjustert med 0,5 mrd. kroner, mens innbetalte skatter og avgifter samlet er nedjustert med 0,1 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslaget for netto kontantstrøm skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2012 anslås høyere enn i saldert budsjett.

Utviklingen fra regnskap 2011 til nysaldert budsjett 2012

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2011 og nysaldert budsjett 2012 (anslag på regnskap 2012). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 25,2 mrd. kroner høyere enn i 2011. Fra regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett 2012 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet med 15 mrd. kroner. Inntektene fra skatter og avgifter øker med 30,4 mrd. kroner. Utbytteinntektene reduseres med 4,6 mrd. kroner og renteinntektene med 2,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres med 8,3 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2011 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner med 40,2 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utgifter i folketrygden 20,1 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2012 anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 104,6 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, avsettes det dermed netto 279,9 mrd. kroner i fondet i 2012. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 108,8 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 388,7 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 33,7 mrd. kroner høyere enn i 2011. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er 38,3 mrd. kroner høyere enn i 2011, samtidig som utgiftene til petroleumsvirksomheten øker med 4,6 mrd. kroner. Overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 20,4 mrd. kroner høyere enn i 2011. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2011 viser et overskudd på 4,8 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2012 anslås 5,8 mrd. kroner høyere i 2012 enn i 2011, økes dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 14,3 mrd. kroner fra 2011 til anslag på regnskap for 2012.

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til –39,2 mrd. kroner i 2012, mot 63,6 mrd. kroner i 2011. Den betydelige reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av ekstraordinære endringer både i 2011 og 2012. I 2011 ble det bevilget 40 mrd. kroner til en ny eksportfinansieringsordning i statlig regi, mens avviklingen av forskningsfondet i 2012 medførte en ekstraordinær tilbakeføring av fondskapital på 80 mrd. kroner. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.

Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2012. Det var heller ingen slike transaksjoner i 2011.

Kilde: Finansdepartementet

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris- og volumendring. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås til 2,3 pst. regnet fra regnskap 2011. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 5,5 pst., mens prisveksten er beregnet til 3,1 pst., jf. tabell 1.5.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2011 til 2012 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5:

• Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2011 korrigert for slike utgifter.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2011 er det korrigert for slike merutgifter.

Kilde: Finansdepartementet

Utviklingen i statsbudsjettet for 2012 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2012 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2011. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 15,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2012.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 5,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter og avgifter med 7,5 mrd. kroner. Utbytteinntektene er netto redusert med 1 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 3 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2012 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2012 er vedtatt eller foreslått redusert med 10,2 mrd. kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.

Samlet sett anslås utgiftene til folketrygden å bli redusert med 5,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2012. Merutgifter på 5,3 mrd. kroner som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2012 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til sykepenger reduseres med 2,4 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger reduseres med 3,2 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger reduseres med 1,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet utgiftene til alderspensjon som anslås å øke med 1,7 mrd. kroner.

De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret er følgende:

• Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med vel 2,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 og oppjusteres i nysalderingen med 0,2 mrd. kroner. I saldert budsjett 2012 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere fra 2011 til 2012. Dette anslaget ble satt ned til en nedgang på 5 pst. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. På bakgrunn av informasjon om utviklingen til og med september måned, opprettholdes nå anslaget på 5 pst. nedgang i sykefraværet i 2012. Økt sysselsettings- og lønnsvekst bidrar imidlertid til å øke utgiftene noe.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble nedjustert med nærmere 3,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for antall mottakere er satt ned til om lag 12 000 i gjennomsnitt for 2012. I nysalderingen reduseres anslaget med ytterligere 69 mill. kroner, som følge av at det legges til grunn noe lavere gjennomsnittlig utbetaling per mottaker i 2012.

• Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert med nærmere 1,8 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall pensjonister under 67 år ble satt opp fra 41 500 til 51 800. I nysalderingen nedjusteres gjennomsnittlig antall pensjonister under 67 år til vel 50 000. Utgiftene anslås nå 1,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

• Utgiftene til dagpenger ble satt ned med vel 1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig grunnet redusert ledighetsanslag og lavere utbetaling av ferietillegg. I nysalderingen nedjusteres andelen ledige med rett til dagpenger, og det forventes en reduksjon i gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker. Bevilgningsanslaget reduseres med 0,5 mrd. kroner til 10 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 5,7 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere omtale ovenfor.

• Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 736 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at flere land er forsinket med å utarbeide programmer til EØS-finansieringsordningene for perioden 2009–2014 og at flere prosjekter under EØS-finansieringsordningene for perioden 2004–2009 er kansellert.

• Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon reduseres med 400 mill. kroner.

• Utgiftene til planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad nedjusteres med 333 mill. kroner, da kostnadene har vist seg å bli lavere enn tidligere anslått.

• Justering av utbyggingsplanen for Nødnett innebærer at utgiftene i 2012 reduseres med 288 mill. kroner.

• Utgiftene under Utenriksdepartementet til deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres med 251 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte utgifter til FNs fredsbevarende operasjoner, men også blant annet at bidraget til EFTA blir lavere enn tidligere anslått.

• De samlede utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres med 200 mill. kroner som følge av endret framdrift eller forskyvninger i utbetalingstakten for enkelte prosjekter.

• Utgiftene til nasjonalparkplanen reduseres med 109 mill. kroner på grunn av forsinkelser i erstatningsutbetalingene for skogområder i nasjonalparkene.

• Utgiftene til ordninger under jordbruksavtalen reduseres med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig reduserte anslag for utbetalte pristilskudd.

• Færre mottakere av bostøtte enn tidligere anslått tilsier at utgiftene til dette formålet reduseres med 100 mill. kroner.

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,4 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• De aktivitetsbaserte bevilgningene til innsatsstyrt finansiering (ISF) i regionale helseforetak og refusjon for poliklinisk virksomhet økes med til sammen 334 mill. kroner.

• Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter for enslige, mindreårige asylsøkere økes med 140 mill. kroner. Dette skyldes dels at det er færre barn enn tidligere antatt som går ut av ordningen, og dels at de gjennomsnittlige utgiftene per barn er høyere.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som er 32,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012, og 6,8 mrd. kroner høyere enn i revidert nasjonalbudsjett 2012. Etter at det er overført 104,6 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 279,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,8 mrd. kroner, fordelt med 102,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 6,7 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 388,7 mrd. kroner i 2012. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 388,7 mrd. kroner i 2012.

I nasjonalbudsjettet 2013 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2012 anslått til 3 793 mrd. kroner. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 3 753 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2012.

Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2012 vil bli presentert i statsregnskapet for 2012.

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2012 viser et brutto finansieringsbehov på –39,2 mrd. kroner, som er 18,7 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.

Fra saldert budsjett 2012 til nysaldert budsjett anslås folketrygdens samlede utgifter å bli redusert med 0,2 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter anslås å øke med 6,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov reduseres dermed med 6,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2012. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

Kilde: Finansdepartementet

I saldert budsjett for 2012 ble det bevilget 349 476 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt og foreslått endringer i bevilgningene som til sammen gir en reduksjon på 214 mill. kroner. Det er vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 1 076 mill. kroner:

• En reduksjon på 4 268 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012.

• En økning på 5 344 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2012, jf. Prop. 125 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv. fra 1. mai 2012.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen –1 290 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2012, jf. Prop. 22 S (2012–2013) Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 25 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Prop. 29 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet og Prop. 32 S (2012–2013) Fiskeri- og kystdepartementet.

For omtale av utviklingen siden Gul bok 2013 og anslag på regnskap, vises det til omtale i proposisjonen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar redegjørelsen til orientering.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Prop. 42 S (2012–2013) viser at statens inntekter blir 39 mrd. kroner høyere enn Stortinget la til grunn høsten 2011 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer merker seg at statsbudsjettets overskudd for 2012 dermed ligger an til å bli 48 mrd. kroner høyere enn antatt. Korrigert for oljeinntekter/utgifter er overskuddet 15 mrd. kroner høyere, dvs. en reell nedgang i oljepengebruken sammenlignet med forventningene. Tallene viser at samlet overskudd på statsbudsjettet nå ligger an til å bli 389 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at avstanden til handlingsregelener økt med 7 mrd. siden forrige anslag i RNB og BUD13 og nå er 23,1 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen. Under behandlingen av 2012-budsjettet ble det lagt til grunn at regjeringen lå 2,4 mrd. kroner under.

Disse medlemmer mener tallene viser at norsk økonomi har tålt vesentlig høyere aktivitet enn forventet, noe høyere skatteinntekter reflekterer, uten at det har skapt inflasjon og høyere rente. Disse medlemmer er alt annet enn overrasket over dette. Bare oppjusteringene av anslag for petroleumsinvesteringer, som møtes med et skuldertrekk av et samlet Storting hva press i norsk økonomi angår, mener disse medlemmer er et bevis på dette. Disse medlemmer understreker at budsjettets innhold, ikke absolutt størrelse, er viktigste faktor når økonomisk ansvarlighet skal vurderes.

Disse medlemmer viser til at med dette anslaget er disse medlemmers finansieringsbehov («oljepengebruk») i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 på 6,3 mrd. kroner godt innenfor handlingsregelen, selv uten dynamiske effekter.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen kutter i utgiftene til sykepenger med ytterligere 0,2 mrd. kroner utover de 2,6 mrd. kroner regjeringen kuttet i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Det samme gjelder bevilgning til arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene, ved debatt om opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter, har tolket enhver nedjustering av bevilgninger som en kutt i satser for ytelser eller forverret tilbud. Dette til tross for at disse medlemmer har forklart nedjusteringer med redusert behov som følge av igangsatte tiltak som prioriteres i andre deler av budsjettet. Disse medlemmer vil derfor bruke anledningen til å minne regjeringspartiene om at endringer i bevilgninger ikke automatisk skal tolkes at ytelsene endres. Disse medlemmer håper at dette legges til grunn ved senere debatter om statsbudsjettet og bevilgninger, slik at debatter kan handle om reell uenighet fremfor å tillegge motpart standpunkt man ikke innehar.

Forslag til endringer i bevilgninger i ny saldering av statsbudsjettet for 2012

Disse medlemmer mener det økte handlingsrommet utover det Stortinget forutsatte i sin budsjettbehandling bør kunne omsettes i noen fornuftige budsjettgrep på tampen av 2012. Tabellen nedenfor viser hvilke tiltak disse medlemmer foreslår.

Slette bompengegjeld

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål nr. 211 til statsbudsjettet for 2013 av 8. oktober 2012 hvor det fremgår at samlet bompengegjeld pr. 31. desember 2012 vil være 25 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at bompengegjelden pr. 31. desember 2012 nedbetales i 2012 slik at betalingen i veibommene kan fjernes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen benytter bompengefinansiering som et smutthull for skatteøkninger fordi regjeringen ikke regner bompengeinnkreving som skatt eller avgift etter skatteløftet. Disse medlemmer mener selvsagt dette også må karakteriseres som skatt og burde regnes inn, og mener regjeringens beregningsmetode for skatteløftet er uredelig.

Merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten

Disse medlemmer viser til at regjeringen nedjusterer utbetalingen av merverdiavgiftskompensasjon til kommunene. Disse medlemmer viser til at frivilligheten også har en merverdiavgiftskompensasjonsordning, men at denne ikke er fullt ut finansiert. Frivilligheten blir således ikke kompensert for merverdiavgiften krone for krone. Disse medlemmer viser til at regjeringen for 2012 bevilget 600 mill. kroner, mens 1,2 mrd. kroner utgjør full kompensasjon. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett for å øke kompensasjonen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. For 2013 foreslo disse medlemmer full kompensasjon i motsetning til regjeringen.

Disse medlemmer mener det er underlig dersom man ønsker full kompensasjon at man, når det er midler til overs på en kompensasjonsordning, ikke kan flytte disse midlene over på den ordningen som er underfinansiert. Disse medlemmer mener dette beviser manglende vilje til å kompensere frivilligheten for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår i nysalderingen å flytte pengene fra merverdiavgiftskompensasjon i kommunene til merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten slik at kompensasjonsgraden øker for 2012.

Investering i nye polititjenestekjøretøy

Disse medlemmerviser til det store etterslepet i politiet på oppdatert utstyr. Bare på kjøretøyer er etterslepet beregnet til 100 mill. kroner. Disse medlemmer er svært opptatt av å tilføre politietaten det utstyret de trenger for å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse og foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til innkjøp av nye politibiler.

Kompensasjon for flomskader

Disse medlemmer viser til at det i mange deler av landet oppstod betydelige flomskader i løpet av sommeren 2012. Blant annet i Indre Troms var skadene betydelige. Disse medlemmer viser til at mange av bøndene i dette området som fortsatt sliter med kostnader i forbindelse med tapene etter frostskadene i 2010, i år ble påført ytterligere og store merkostnader som følge av egenandelskrav ved skadeserstatning. Disse medlemmer er gjort kjent med at hver av de bøndene det her var snakk om, har flere jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.

Disse medlemmer forventer at den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått og er svært bekymret for bruksnedleggelser i blant annet et av de beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer anslår at kostnadene som har oppstått for de rammede bøndene, i ulike deler av landet, er 30 mill. kroner. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene. Disse medlemmer viser til forslag i innstillingen til Prop. 31 S (2012–2013), behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, som lød:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de mange bønder som ble hardest rammet i forbindelse med flomskader 2012 ikke skal lide unødvendige økonomiske tap, og at de hardest rammede kommunene fullkompenseres for sine ekstraordinære utgifter i forbindelse med skadene.»

Frivillige organisasjoners juletiltak for vanskeligstilte

Disse medlemmer viser til debatten om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Det har ikke blitt færre fattige under dagens regjering, og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge 25 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.

Anskaffelse av nye scannere og kamera ved grenseoverganger

Disse medlemmer viser til tolletatens økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring av kamera på grensen og skannere for søk i kjøretøyer. Disse medlemmer vil legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 20 mill. kroner ekstra til innkjøp av skannere og kamera til overvåkning på grensestasjonene.