VEDLEGG
Det vises til brev av 9.november 2012 vedrørende Representantforslag 8:13 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Henning Skomsvoll og Oskar J. Grimstad om en stortingsmelding om rikets energitilstand. Komiteen oversendte dette dokumentet til utredning mv.
Det vises videre til departementets svar vedrørende Representantforslag 112 S (2011-2012) om en egen stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk, jf. OEDs brev av 06.11.2012. Det vises også til departementets svar vedrørende Representantforslag 8: 147 (2009-2010), jf. OEDs brev av 5.11.2010 og til departementets svar vedrørende Representantforslag 8:24 (2008-2009), jf. OEDs brev av 10.02.2009. I begge representantforslagene ble det fremmet forslag om en stortingsmelding om rikets energitilstand. Vurderingen fra departementet var i begge sakene at framleggelse av slike meldinger ikke ble vurdert som hensiktsmessig. Forslagene fikk heller ikke tilslutning ved Stortingets behandling av sakene.
OED vil for øvrig vise til at departementet nå nylig i et eget kapittel av departementets Prop. 1 S (2012-2013), har lagt fram en bredere gjennomgang og vurdering av Energiutvalgets rapport (NOU 2012: 9) og en bredere energipolitisk status, jf. proposisjonens kap 9. Kapitlet gir en oversikt over hovedtrekk ved utviklingen på energiområdet i de senere årene, en gjennomgang av hovedtrekk i Energiutvalgets rapport, en gjennomgang av høringsuttalelsene og en energipolitisk status med regjeringens vurderinger av utvalgets synspunkter og tilrådninger.
Som det framgår av dette framlegget har regjeringen i hele perioden siden den tiltråtte i 2005 hatt en stor og bred satsing på fornybar energi, energieffektivisering, omlegging fra bruk av fossil energi og på styrking av overføringsforbindelsene. Denne politikken har hatt sitt utgangspunkt i regjeringserklæringene. Dette har medvirket til at Norge i løpet av denne perioden har fått en mer effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning.
Kapittel 9.2 i budsjettproposisjonen gir en nærmere oversikt over den satsingen som regjeringen har gjennomført og de resultater som er oppnådd. Som det framgår av dette kapitlet, har regjeringen blant annet gjennomført en meget sterk opptrapping av innsatsen i regi av Enova med meget gode resultater. Det er videre blant annet gjennomført svært omfattende tiltak for å bedre forholdene i strømnettet og det er gjennomført en betydelig styrking og effektivisering av konsesjonsbehandlingen noe som har bidratt til en sterk økning i omfanget av konsesjoner.
Samlet har regjeringens politikk bidratt til å gjøre det norske kraftsystemet mindre sårbart for svingningene i kraftproduksjonen. Også regionalt har kraftforsyningen blitt mindre sårbar.
Regjeringen har videre fått på plass en rekke viktige vedtak som medvirker til bedre rammer for utviklingen på energiområdet. Det er dessuten etablert ordninger som på sentrale områder gir en god og offensiv virkemiddelbruk for årene framover. I tillegg er det lagt fram dokumenter som konkretiserer politikken og utviklingen på sentrale energiområder. Blant annet er:
Offentlig eierskap til kraftressursene sikret
Det er gjennomført en evaluering av energiloven med tilhørende lovendringer
Det er gjennomført endringer i kraftforsyningsberedskapen som sikrer en mer effektiv beredskap
Det er etablert et felles norsk-svensk sertifikatmarked som skal sikre 26,4 TWh ny kraftproduksjon samlet for de to landene innen utgangen av 2020. Med det er satsingen på fornybar energi ytterligere styrket
Det er etablert en ny plattform for Enova
Det er gjennom Petroleumsmeldingen og Klimameldingen trukket opp en politikk for å legge til rette for kraft fra land til petroleumsvirksomheten
Gjennom Nettmeldingen har Regjeringen fastlagt politikken for utbygginger og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet
Det er lagt fram en handlingsplan for fornybardirektivet hvor det gjøres rede for hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020
Det vises også til proposisjonens kapittel 9.5 hvor det er gitt en utdyping av status på hovedområder for energipolitikken.
I representantforslaget hevdes det at en av de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet, robust og langsiktig politikk. Regjeringen deler ikke denne vurderingen. Etter Regjeringens vurdering er vi nå på riktig kurs og mye er gjort i energipolitikken. Dette innebærer også at innsatsen i årene framover bør rettes inn mot gjennomføringen av politikken. Regjeringen ser derfor ikke behov for en stortingsmelding om rikets energitilstand.