Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, mener Norges rolle som energinasjon, med betydelig energiproduksjon både innen petroleumsnæringen og gjennom vannkraften, gjør energidebatten spesielt viktig.

Komiteen viser til behandlingen av Representantforslag 112 S (2011–2012), Representantforslag 8:147 (2009–2010) og Representantforslag 8:24 (2008–2009) som alle omhandlet spørsmålet om en stortingsmelding om energipolitikk – om enn fra noe ulike utgangspunkt.

Komiteen viser til statsrådens brev av 16. november 2012, hvor det framgår at:

«… regjeringen [har] i hele perioden siden den tiltrådte i 2005 hatt en stor og bred satsing på fornybar energi, energieffektivisering, omlegging fra bruk av fossil energi og på styrking av overføringsforbindelsene. Denne politikken har hatt sitt utgangspunkt i regjeringserklæringene. Dette har medvirket til at Norge i løpet av denne perioden har fått en mer effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at energipolitikken i Norge er betydelig styrket under dagens regjering. Satsingen på nettutvikling, produksjon av fornybar energi gjennom elsertifikatmarkedet som vi deler med Sverige, og den betydelige styrkingen av Enova gir til sammen tidenes løft for kraftsektoren i Norge.

Flertallet viser videre til at utviklingen i norsk energipolitikk er omtalt i Meld. St. 14 (2011–2012) Om utbygging av strømnettet, Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 28 (2010–2011) Om petroleumsvirksomheten. Flertallet er også tilfreds med at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) gir en omfattende gjennomgang av status i utviklingen av norsk energipolitikk.

Flertallet deler derfor ikke forslagsstillernes vurdering av behovet for en stortingsmelding om rikets energitilstand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at verden står overfor store utfordringer i energisektoren, både for å opprettholde energiforsyningen og for å redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang til energi er nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og utvikling.

Disse medlemmer peker på at energipolitikk har kommet høyt på den politiske agendaen i land over hele verden. EU har de siste årene lagt frem flere viktige rapporter og forslag innen energipolitikken. Til tross for dette, og til tross for at Norge er et av de land i verden som er rikest utrustet med energiressurser, registrerer disse medlemmer at regjeringen ikke har lagt frem et dokument der man gir Stortinget anledning til å diskutere utfordringene i energipolitikken på et overordnet nivå på mange år. Disse medlemmer registrerer at mange viktige aktører, som NHO, LO og Energi Norge, har etterlyst en energimelding.

Disse medlemmer mener energipolitikken må få større plass i den politiske debatten i Norge. I årene fremover vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige valg. Disse medlemmer vil understreke at Norge fra naturens side har store energiressurser som gjør oss til en betydelig energinasjon, men det forutsetter at det skapes forutsigbare rammebetingelser for energibransjen. Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk av de ulike energiteknologier slik at man møter energibehovet i nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.

Disse medlemmer mener at en av de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet, robust, helhetlig og langsiktig energipolitikk, som også sees i sammenheng med klima og næringsutvikling. Stortingets arbeid har vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken og har derfor i mindre grad fokusert på overordnede sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen, næringsutvikling samt teknologiske muligheter.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke tar energipolitikken tilstrekkelig på alvor når man mener det ikke er behov for en overordnet energimelding i Norge. Disse medlemmer mener en energimelding om rikets energitilstand vil være et viktig strategidokument for å si noe om hvor vi er og hvor vi skal.

Disse medlemmer viser for øvrig til argumentasjonen fremsatt i Dokument 8:13 S (2012–2013), og tar opp forslag fremsatt i dokumentet.