Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 31 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 har medført store endringer og utfordringer for kommunene. Flertallet har merket seg de mange påpekinger i høringsrundene – nå senest til budsjettproposisjonen for 2013 – av at det trengs gode nok og forutsigbare rammebetingelser for kommunene og for de ulike delene av primærhelsetjenesten. Flertallet understreker at gjennomføringen av samhandlingsreformen fremdeles ikke er fullendt, og at det er avgjørende for arbeidet lokalt at helseforetakene er positive og forutsigbare samarbeidspartnere. Flertallet ber regjeringen følge opp utviklingen i kommuner og helseforetak i arbeidet med samhandlingsreformen.

Flertallet viser til at en prognose for hele året tilsier at utgifter til kommunal medfinansiering vil bli på om lag 5,2 mrd. kroner. Dette er om lag 200 mill. kroner høyere enn overførte midler. Prognosen for økte kommunale utgifter til kommunal medfinansiering er et uttrykk for at sykehusene generelt har gitt behandling til flere pasienter enn forventet, og for at ventetidene går nedover. Flertallet registrerer at det fortsatt er usikkerhet i tallgrunnlaget. Flertallet viser til at departementet vil følge nøye med på utviklingen i kommunenes aktivitet og kostnader gjennom den løpende oppfølgingen som er etablert i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med KS.

Flertallet vil også påpeke at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, og ytterligere med 2,6 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg regjeringens endringsforslag. Disse medlemmer merker seg at interessen for å investere i kommunal infrastruktur som skolebygg, svømmeanlegg, kirkebygg, omsorgsboliger og sykehjemsplasser ikke er spesielt stor. Disse medlemmer mener dette skyldes at mange kommuner knapt har penger til drift av lovpålagte velferdsoppgaver, og at disse derfor ikke har tilstrekkelig økonomisk handlefrihet til å foreta investeringer.

Disse medlemmer merker seg at implementeringen av samhandlingsreformen ikke har vært like smidig for kommunene som regjeringen først antok.

Disse medlemmer viser til FoU-rapporten «Hva har samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?» som er laget av NORUT på vegne av KS. Denne rapporten har gjennomgått hvilke kostnader kommunesektoren har fått i forbindelse med reformens innføring i årene 2010–2012. Rapporten viser at de estimerte utgiftene ligger på mellom 1,97 og 2,11 mrd. kroner utover det kommunesektoren er blitt kompensert for.

Disse medlemmer mener kommunesektorens økonomiske utfordringer knyttet til denne reformen bør tas på stort alvor, og at det for samhandlingsreformens videre gang ikke synes å ha vært avsatt tilstrekkelig med midler til å gjennomføre reformen. Rapporten viser til beregninger som anslår at kommunenes varige driftsutgifter ligger mellom 662 og 705 mill. kroner, mens engangskostnadene som følge av samhandlingsreformen er estimert til mellom 709 og 754 mill. kroner. Selv om rapporten fra NORUT ikke baserer seg på et fullstendig datagrunnlag fra alle landets kommuner, og viser til at det er knyttet stor usikkerhet til det faktiske kostnadsbildet, finner disse medlemmer grunn til å gi kommunesektoren bedre handlingsrom til å kunne dekke inn deler av de engangskostnadene som er knyttet til reformen.

Disse medlemmer mener det trengs bedre kvalitetssikrede tall for hvor mye underfinansieringen av samhandlingsreformen utgjør i rene penger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det fremskaffes korrekte tall om hva kommunesektoren er blitt og ikke blitt kompensert for i forbindelse med samhandlingsreformen, slik at kommunesektoren ikke pålegges større varige driftsutgifter og engangskostnader som kan forringe den kommunale velferdsproduksjonen.»

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme de nødvendige forslag som sikrer at samhandlingsreformen ikke stopper opp som følge av manglende økonomiske midler.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kommunal- og regionaldepartementet kan gi skjønnsmidler som delvis kompensasjon til flomrammede kommuner og fylkeskommuner. Denne ordningen omfatter kun kommunal og fylkeskommunal infrastruktur.

Flertallet viser videre til at flom i deler av Troms og Buskerud sist sommer førte til store ødeleggelser på jordbruksareal. Med endringer i klimaet er det grunn til å frykte at det kan oppstå flere slike situasjoner i årene framover. Skader på avlinger og på arealer er ofte økonomisk belastende for de skadelidte. Flertallet viser til at man for å bidra til at de skadelidte skal kunne fortsette driften etter en slik hendelse, har statlige erstatningsordninger både for avlingsskader og naturskader. Rammene for avlingsskadeordningen er utformet i jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene innenfor et bevilgningsnivå partene avtaler, og er således utenfor Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Flertallet mener det er viktig at vi fortsatt har gode og robuste erstatningsordninger ved avlingsskader og naturskader, og legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i mange deler av landet oppstod betydelige flomskader i løpet av sommeren 2012. Blant annet i Indre Troms var skadene betydelige. Disse medlemmer viser til at mange av bøndene i dette området som fortsatt sliter med kostnader i forbindelse med tapene etter frostskadene i 2010, i år ble påført ytterligere og store merkostnader som følge av egenandelskrav ved skadeserstatning. Disse medlemmer er gjort kjent med at hver av de bøndene det her var snakk om, har flere jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.

Disse medlemmer forventer at den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått og er svært bekymret for bruksnedleggelser i blant annet et av de beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer anslår at kostnadene som har oppstått for de rammede bøndene, i ulike deler av landet, er på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til merknader og bevilgningsforslag fra Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Prop. 42 S (2012–2013).

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de mange bønder som ble hardest rammet i forbindelse med flomskader 2012 ikke skal lide unødvendige økonomiske tap, og at de hardest rammede kommunene fullkompenseres for sine ekstraordinære utgifter i forbindelse med skadene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader.