Vedlegg
Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev av 20. november 2012. Med henvisning til framkommet kritikk mot departementets forslag, ber komiteen om en ”redegjørelse for hvordan den nye avgiftsordningen tenkes utformet, og hvilke kultur- og avgiftspolitiske implikasjoner regjeringen antar ordningen vil ha”.
Jeg viser til at formålet med forslaget til omlegging av finansieringen av filmkontrollen var å sikre full kostnadsdekning uten negative konsekvenser for filmimporten til Norge, jf. Prop. 1 S (2012-2013) s. 178. Avgiftsmodellen beskrives nærmere i forslag til romertallsvedtak VI nr. 3.
I forbindelse med høring av lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre budsjettforslaget, har det vist seg at modellen vil ha uforutsette konsekvenser for oppsetningsmønsteret på norske kinoer. En rekke høringsinstanser har fremmet innvendinger mot den foreslåtte avgiftsmodellen. Bl.a. er det påvist at forslaget i en del tilfeller vil gjøre det ulønnsomt for distributører å sette filmer opp på små og mellomstore kinoer. Ifølge bransjeorganisasjonen Film & Kino vil forslaget derfor ”… ha drastiske virkninger for små og mellomstore kinoer i Norge, og i verste fall føre til kinodød i distriktene.”
På bakgrunn av dette har Kulturdepartementet gått i dialog med kinobransjen og filmdistributørene med sikte på å finne fram til en modell som ikke vil ha slike uheldige konsekvenser. Det kan foreløpig se ut til at en fast avgift gradert etter antall oppsettinger ved premiere kan være akseptabel for alle parter. Se nærmere beskrivelse av modellen i vedlegg.
En slik løsning vil eventuelt kunne gjennomføres ved at departementet gis hjemmel til å fastsette detaljene i avgiftsmodellen, inkl. de årlige avgiftssatsene, i forskrift. Dette tilsvarer systemet under dagens ordning med gebyrfinansiering. Velges denne løsningen vil det åpne for at departementet fortsetter drøftelsene med kino- og distributørbransjen, med sikte på å fastsette en omforent avgiftsmodell i forskrift innen årsskiftet.