Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er enig i regjeringens vurdering av at det er nødvendig å erstatte dagens gebyrordning for Medietilsynets forhåndskontroll av film med en avgiftsbasert ordning.

Imidlertid noterer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, Høyre og Kristelig Folkeparti seg at proposisjonen ikke gir en nærmere beskrivelse av hvorledes regjeringen vil foreslå at avgiften beregnes, og hvordan det nye systemet vil slå ut for oppsetningsmønsteret ved norske kinoer, eksempelvis hva angår bredden av filmer ved små og store kinoer.

Da dette er en viktig side av så vel innkrevingen, som en sak med klare kulturpolitiske implikasjoner, mener disse medlemmer dette må avklares raskt og burde ha vært kjent ved Stortingets behandling av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 22. november 2012 fra Kulturdepartementet hvor det sies at det i etterkant av fremleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013) har fremkommet betydelige innvendinger mot den foreslåtte avgiftsmodellen. Departementet har derfor gått i dialog med berørte bransjeaktører for å drøfte alternative modeller. Flertallet har derfor kommet til at departementet bør gis en hjemmel for å fastsette detaljene i avgiftsmodellen, inkludert de årlige avgiftssatsene, i forskrift. Dette tilsvarer systemet under dagens ordning med gebyrfinansiering. Flertallet forutsetter at departementet fortsetter drøftelsene med kino- og distributørbransjen med sikte på å fastsette en ny avgiftsmodell i forskrift innen årsskiftet. Den modellen som velges skal gi full kostnadsdekning for Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film og ivareta små og mellomstore kinoer slik at de ikke får en uforholdsmessig økonomisk belastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen har lagt frem forslag om endringer i film- og videogramlova med svært kort svarfrist og samtidig unnlatt å be om høringsuttalelser fra viktige aktører. Det er etter disse medlemmers syn en uakseptabel fremgangsmåte og vitner om lite respekt for berørte parter. Disse medlemmer har merket seg mange sterke reaksjoner mot forslaget, bl.a. Film & Kino som utaler at:

«Forslaget vil ha drastisk virkning for små og mellomstore kinoer i Norge, og kan i verste fall føre til kinodød i distriktene. Det er derfor meget kritikkverdig at verken kinoene, kommunene som eier kinoene eller organisasjonene som representerer kinoene, slik som Film & Kino, Norske Kinosjefers Forbund og Norsk kinoforbund, står på høringslisten. Dette må øyeblikkelig rettes opp og høringsfristen må forlenges.»

Dette er disse medlemmer helt enig i og vil derfor stemme imot forslag til ny lov og vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i film og videogramlova, etter at lovteksten har vært ute på høring hos berørte parter for å sikre en forsvarlig behandling.»

På spørsmål fra komiteen har disse medlemmer merket seg svarbrevet fra statsråden, der det langt på vei innrømmes at det har vært en svært mangelfull prosess i forkant av lovforslaget og at det skal løses med bruk av forskrift. Disse medlemmer merker seg også at statsråden skal gå i dialog med kinobransjen og filmdistributørene for å rydde opp i eget rot og for å finne en løsning.

Det er etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets syn hyggelig med dialog, men i dette tilfellet vil statsråden gjennom fullmakt ha all makt og trenger ikke lytte til fornuftige innspill. Disse medlemmer gir derfor ikke en slik fullmakt.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener svært mye taler for en modell knyttet til antall solgte billetter, vil være hensiktsmessig for å oppnå en fordeling der de små og mellomstore kinoene ikke får en uforholdsmessig belastning.