Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Inge Hallgeir Solli, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 18. oktober 2012 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at systemet for fordelsbeskatning av privat bruk av arbeidsgivers bil ble vesentlig forenklet i 2005, gjennom overgangen til en prosentligningsmodell. Endringen ble foreslått av regjeringen Bondevik II, og var i stor grad motivert av å unngå de administrative utfordringene, blant annet som følge av kjørebøker og kilometerberegninger, som oppstod i det gamle regelverket. Gjeldende firmabilbeskatning er derfor basert på en sjablong som i størst mulig grad skal reflektere den private fordelen ved å benytte arbeidsgivers bil til private formål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansministerens uttalelse til finanskomiteen om saken, hvor det refereres til at partene i et arbeidsforhold gjennom dagens regelverk gis mulighet til å velge mellom administrativt og praktisk enkle regler for firmabiler, og de mer administrativt krevende, men samtidig mer lempelige, reglene for yrkesbiler. Flertallet mener at dette ivaretar balansen mellom ressursbruk og det å sikre en mest mulig korrekt beregning av skattegrunnlaget. Ved utformingen av regelverket på dette området er det avgjørende å finne en balanse mellom regler som åpner for skjønn og regler som har mer konkrete, objektive vurderingskriterier. Å fastslå den individuelle, faktiske private fordelen for hver enkelt skattyter som disponerer arbeidsgivers bil for private formål, kan i praksis være svært ressurskrevende. Flertallet mener derfor det er riktig fortsatt å legge en sjablonmessig tilnærming til grunn.

Forslagsstillerne skriver at regelverket rundt skattemessig behandling av yrkeskjøring antas å være lite kjent. Flertallet peker i denne sammenheng på at både arbeidsgivere og arbeidstakere har plikt til å skaffe seg den nødvendige kunnskap for å kunne overholde gjeldende skatte- og avgiftsregler. Dette gjelder særlig hvis de ønsker å påberope seg spesielle regler, som gir en mer lempelig skattemessig behandling enn hovedregelen. Flertallet vil imidlertid understreke at skattemyndighetene har en alminnelig veiledningsplikt.

Flertallet viser videre til de personvernmessige utfordringene et pålegg om bruk av elektronisk kjørebok vil reise, og støtter finansministerens tilbakeholdenhet på dette punktet inntil disse prinsipielle spørsmålene er nærmere avklart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er behov for å gjøre enkelte forbedringer, klargjøringer og endringer i praktiseringen av dagens regelverk. Ikke minst gjelder dette adgangen til å kunne pålegge fordelsbeskatning selv om yrkesbil ikke faktisk er brukt privat, men med utgangspunkt i at skattyter har hatt mulighet til det. Disse medlemmer har den grunnholdning at regelverket også må utformes og forstås slik at det er skatteetaten som har bevisbyrden og ikke skatteyter i tvisttilfeller omkring denne type spørsmål. Disse medlemmer mener f.eks. forhold som hvor mange førerkort det er i familien og familiesammensetning er rimelig irrelevant i så måte – og viser til at dette er kriterier som ligningsmyndighetene skal vektlegge jf. Lignings-ABC 2011/12, kap. 5.4 Vurdering av påstand om ikke-bruk privat, side 186.

Disse medlemmer undres også over at det ikke skal legges vekt på utsagn fra/avtale med arbeidsgiver at arbeidstaker ikke har tillatelse til å kjøre bilen privat dersom arbeidsgiver ikke har 100 prosent kontroll på hvor bilen til enhver tid befinner seg (jf. Lignings-ABC samme sted). Slik forståelsen av regelverket framstilles i dag, oser det av mistillit til at det faktisk kan være skattytere som ikke bruker yrkesbil privat. Disse medlemmer viser til at det norske skattesystemet i stor grad er basert på tillit – og at dette på det overordnede plan fungerer utmerket.

Disse medlemmer er skuffet over at finansministeren legger til grunn en svært teknokratisk tilnærming til det som mange opplever som et reelt problem når han skriver at:

«Det er ingen tvil om at det tidvis kan være krevende å avgjøre med sikkerhet om man kan benytte særreglene for yrkesbiler. Her vil imidlertid arbeidsgivere som ønsker best mulig kunnskap om regelverket, kunne støtte seg på veiledninger som Lignings-ABC, i tillegg til lov og forskrift … I tillegg kan aktørene selv henvende seg til skattemyndighetene for å få veiledning. Aktørene, både arbeidsgivere og arbeidstakere, har således adgang til å få avklart arbeidstakers skattemessige stilling med hensyn til eventuell beskatning av fordel ved bruk av arbeidsgivers bil, ved å kontakte skattekontoret eller skatteoppkreveren.»

Dette svaret understreker etter disse medlemmers syn at dagens regelverk er for komplekst, og at det er behov for opprydning og tydeliggjøring. Og det viser dessverre at forsvar av system og skatteetat er viktigere enn den enkeltes problemer i møte med unødvendige og uforståelige regler. Disse medlemmer stiller seg undrende til at finansministeren ikke ser behov for en opprydning og tydeliggjøring som vil være klargjørende for alle parter; ligningsmyndigheter, næringsliv og den enkelte skattyter.

Disse medlemmer viser i så måte til statsminister Jens Stoltenberg som i Stortingets muntlige spørretime 21. november i år sa følgende:

«Hvis systemet ikke tjener mennesket på en god måte, er det noe galt med systemet – ikke noe galt med menneskene.»

Det er en prinsipiell tilnærming som disse medlemmer deler.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes vurdering av at det er et behov for å se på muligheter til forbedringer i dagens regelverk uten store provenytap, men som kan gjøre det enklere for både næringsliv og den enkelte skattyter å trå riktig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og om nødvendig fremme forslag om endringer i skatteregelverket for yrkesbil slik at reglene blir lettere å følge for både skattemyndigheter, næringsliv og den enkelte skattyter. Følgende momenter tas i betraktning i arbeidet:

• Endre skatteregelverket rundt fordelsbeskatning av yrkesbil slik at skattyter ikke kan beskattes mer enn faktisk kjørelengde multiplisert med en kilometersats dersom kjørebok benyttes.

• Fjerne kravet om at man må benytte en annen bil enn den man disponerer til daglig ved sporadisk bruk.

• Definere konkret hvor mye kjøring som kan aksepteres som sporadisk bruk i løpet av et år.

• Insentiver for bruk av kjørebok for biler som brukes i yrket og disponeres av arbeidsgiver.

• Klarere definere begrepet ‘lite egnet’ til privat bruk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som fornuftig å få mest mulig klarhet og klare grenser for hva som er yrkeskjøring og hvor grensen går for fordelsbeskatning. Det er av særlig interesse å se på om det er hensiktsmessig å etablere klare definisjoner for hva som er «sporadisk bruk» og hva som er «lite egnet» til privat bruk.