Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet, Jørund Rytman, fung. leiar Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Inge Hallgeir Solli, syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 6. november 2012 til finanskomiteen. Brevet er lagt ved denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til at skattytars rettssikkerheit er viktig for oppslutninga om skattesystemet. Rettssikkerheit i forvaltninga er tradisjonelt oppfatta som at den enkelte skal vera beskytta mot overgrep og vilkårlegheit frå myndigheitene si side, og at ein skal ha moglegheit til å berekna rettsstillinga si på førehand og forsvara sine rettslege interesser. Eit grunnleggjande krav til forvaltninga er at ho skal treffa avgjersler på grunnlag av ei forsvarleg sakshandsaming. Rettssikkerheita for den enkelte kan difor varetakast best ved tillitvekkjande reglar for sakshandsaming i forvaltninga.

Fleirtalet syner til Innst. 213 S (2010–2011) til Dokument 8:17 S (2010–2011) om å betra rettssikkerheita for skattytar, der fleirtalet i finanskomiteen bad regjeringa om å koma tilbake på ein eigna måte med vurdering av skattytar sin rettssikkerheit i eit større perspektiv. Det vart følgt opp, først med ein omtale av tiltaka for å styrkja skattytar sin rettigheiter i Prop. 1 LS (2011–2012). I same proposisjon varsla regjeringa fleire tiltak for å styrkja skattytar sin rettsikkerheit. Eit av tiltaka som vart varsla, var ein gjennomgang av forvaltningsreglane på skatteetaten sitt område, først og fremst for skatt, arbeidsgjevaravgift og meirverdiavgift. Dette vil omfatta tema som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige, kontrollbestemmingar, partsinnsyn og dekning av sakskostnader osv. Siktemålet med gjennomgangen er å samla forvaltningsreglane i ei eiga skatteforvaltningslov. Regjeringa har sett i gang arbeidet med ny lov. Arbeidet vil gå føre seg gjennom heile 2013, og regjeringa tek sikte på å utarbeida eit høyringsnotat om nye skatteforvaltningsreglar i løpet av 2014.

Fleirtalet meiner at ein regel om at skattekrav ikkje skal inndrivast dersom skattytaren seier seg ueinig i den utlikna skatten, vil kunne føra til ei auke i urealistiske skatteklager.

Fleirtalet syner til at regjeringa har òg, som ein del av arbeidet med å styrkja skattytar sin rettssikkerheit, tidlegare i år fremma to forslag. Det eine er å redusera tilleggsskatten frå 30 pst. til 15 pst. i dei tilfella der skattytar har gjeve likningsmyndigheitene uriktige eller ufullstendige opplysningar om postar i sjølvmeldinga som seinare vert oppgjevne ukravde av arbeidsgjevar eller annan tredjepart. Regelen om at skattytar kan mista klageretten når han ikkje har oppfylt opplysningsplikta si, vart samstundes føreslått oppheva. Begge desse forslaga er no vedtekne.

Fleirtalet tilrår at forslaget ikkje vert vedteke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert at temaet skattyters rettssikkerhet har vært debattert aktivt i mediene siden finanskomiteen sist behandlet temaet i Innst. 213 S (2010–2011), og at det stadig dukker opp saker der enkeltmennesker føler at de har fått en dårlig behandling av skatteetaten. Det er viktig at dette ikke bagatelliseres. Rettssikkerhet for den enkelte dreier seg om at enkeltsaker og enkeltindivider ikke skal usynliggjøres av et stort flertall.

Disse medlemmer merker seg også at finanskomiteen har hatt flere saker fra regjeringen til behandling der problemstillinger rundt skattyters rettssikkerhet er utfordrende mens arbeidet med en helhetlig gjennomgang av skattyters rettssikkerhet i et mer helhetlig perspektiv, dras ut i tid. Det vises til brev fra finansministeren der det nå antydes at arbeidet med en skatteforvaltningslov blir sluttført så sent som i 2014. Brevet fra finansministeren til finanskomiteen om saken tyder på at finansministeren ser et langt mindre behov for en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet enn disse medlemmer mener det er behov for.

Disse medlemmer viser til at personvern og rettssikkerhet har vært viet stor oppmerksomhet på en rekke områder. Ligningslovgivningen var opprinnelig rettesnor for rettssikkerheten på andre områder, men i dag ser man at bevisstheten rundt rettssikkerheten til dels er langt mer tilstedeværende på andre områder. Dette kan skyldes at skattesystemet er komplisert, og skatteetaten har ingen enkel oppgave i å forvalte dette på en rettferdig måte overfor skattyterne. Høringen som finanskomiteen avholdt i tilknytning til Innst. 213 S (2010–2011), viste at det kan være behov for å se på alle elementene av ligningsbehandlingen med henblikk på å sikre skattyters rettssikkerhet. I så måte vil disse medlemmer peke på mange «lavt hengende frukter» og utfordringer som at samme saksbehandler fortsetter å håndtere saken, manglende faglig kompetanse i klagenemndene, sikre at klagenemnder får rimelig betalt for jobben som forventes og kompetansen som kreves for en forsvarlig saksbehandling, likestille skattyter og skatteetat når det gjelder møterett til klagenemnda, sikkerhetsstillelse som alternativ til innbetaling av omstridt beløp m.m. Av mer kompliserte utfordringer ser disse medlemmer overskuddsinformasjonen som genereres med nye metoder og forholdet til taushetsplikt og tredjepartsinformasjon. Disse medlemmer har merket seg at det er viktigere for finansministeren å fremme nye saker der man åpner for stadig nye problemsstillinger rundt skattyters rettssikkerhet enn å sette fart på arbeidet med en helhetlig gjennomgang. Disse medlemmer anser at denne holdningen kan komme til å utgjøre en fare for å undergrave den gode skattemoralen vi har i Norge på noe sikt om man ikke får fart på arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en bred vurdering av skattyters rettssikkerhet, og legge frem tiltak for å sikre skattytere en bedre rettssikkerhet enn i dag.»