1.1 Samandrag

1.1.1 Innleiing – bygningar og bygningspolitikk

Gode bygg er ein føresetnad for eit godt samfunn

Det vert i meldinga peikt på at bygg er eit grunnleggjande gode, og gode bygg er ein føresetnad for eit velfungerande samfunn. Regjeringa ynskjer derfor ein velfungerande byggsektor.

Det vert vist til at regjeringa med dette legg fram ei melding om ein framtidsretta bygningspolitikk.

Det vert peikt på at det er den første meldinga om bygningspolitikk som er lagd fram for Stortinget. Meldinga vil først og fremst rette merksemda mot område der regjeringa melder om ein endra eller ny politikk.

Det vert vist til at mange av problemstillingane som blir handsama i meldinga, berre markerer ein oppstart og ei retning for korleis byggsektoren bør utvikle seg framover. Regjeringa vil streke under at den vidare utviklinga av bygningspolitikken krev tett oppfølging framover frå alle involverte private og offentlege aktørar.

Det vert peikt på at for at denne sektoren skal forbetre seg, krevst det langsiktig tenking og ei forståing for at tiltak vil trenge tid for å verke.

Det vert vist til at det offentlege spelar ei viktig rolle i utviklinga av byggsektoren. Erfaringa viser at initiativ teke av offentlege byggherrar og eigedomsforvaltarar ofte spreier seg til resten av byggsektoren. Men også byggjenæringa sjølv må arbeide for målet om å ha bygg av høg kvalitet og med tidsriktig utforming, bygde og drifta på ein miljøriktig og kostnadseffektiv måte.

For å lukkast er regjeringa heilt avhengig av eit godt samspel med dei mange bedriftene og dei tilsette i næringa. Regjeringa vil leggje til rette for at byggjenæringa kan levere berekraftige og tidsriktige byggverk som kan vere i bruk over lang tid med lågast mogleg ressursbruk.

Det vert vist til at regjeringa i arbeidet med denne stortingsmeldinga har invitert heile byggsektoren til å kome med innspel til utforming av ein framtidsretta bygningspolitikk. Dei mange aktørane i byggsektoren har svara godt på invitasjonen, og innhaldet i stortingsmeldinga er prega av det gode samarbeidet.

Den gjennomsnittlege levetida for bygningar er svært lang samanlikna med dei fleste andre investeringar. Dette strekar under at det er viktig å ta langsiktige omsyn i dagens bygningspolitikk.

Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka som vert varsla i denne meldinga skal kunne dekkjast innanfor gjeldande budsjettrammer. Regjeringa vil kome attende til eventuelle framlegg som krev auka løyvingar i samband med dei årlege budsjettframlegga.

I kapittel 1.2 i meldinga vert det gitt ei utgreiing om innhaldet i dei einskilde kapitla.

1.1.2 Viktige utfordringar for ein framtidsretta bygningspolitikk

I meldinga vert det vist til at punkta under illustrerer prinsippa om berekraftig utvikling når det gjeld bygg:

• Bygg og sosial utvikling: Her ligg hovudvekta på tryggleik, inneklima, bustadkvalitet og trivsel, tilgjengelegheit og universell utforming, førebyggjande helsearbeid, arkitektur, byggjeskikk, design og anna.

• Bygg og miljø: Her ligg hovudvekta på energibruk, energikjelder, klimagassutslepp, klimatilpassing, bevaring, miljøfarlege stoff, miljøsanering, kjeldesortering og gjenvinning av byggavfall og anna.

• Bygg og økonomi: Her ligg hovudvekta på verdiskaping, kostnadseffektivitet, produktivitet, livssykluskostnader, samfunnsøkonomi og anna.

På mange miljøområde vil det kome skjerpa krav og forventningar til at byggsektoren kan lage meir varige bygningsstrukturar som er mest mogleg miljøvenlege. Det vil også gjelde for lokaliseringsspørsmål, biologisk mangfald, godt inneklima, forbruk av ressursar og avfall.

Søkjelyset på berekraft vil medføre større krav til å vurdere konsekvensane som eit bygg har gjennom heile levetida si. Samtidig vil krav om kostnadseffektive løysingar som ikkje sløser med ressursar eller arbeidskraft, setje nye krav til byggsektoren. For regjeringa er god arkitektur og byggjeskikk ein naturleg del av berekraftperspektivet.

Det vert i meldinga gjort greie for store forventa demografiske endringar. Dei venta demografiske endringane vil, saman med ein venta vidareført velstandsauke og fleire einpersonshushald, gje ein sterk vekst i etterspørselen etter bygningar. Dette gjer det naudsynt med ein offensiv bygningspolitikk som medverkar til å auke tilfanget av bygg og bustader. Auken i folketalet fram til 2030 vil kunne utløyse eit behov for om lag 600 000 nye bustader, 10,5 millionar m2 nye offentlege bygg (noko som i storleik tilsvarar om lag 500 operabygg) og mange nye bustadløysingar for ei befolkning med fleire eldre.

Også bygningane må så langt det er mogleg og kostnadsmessig forsvarleg, leggje til rette for ein alderdom der dei eldre kan leve og meistre sitt eige liv. Dette inneber meir tilgjengelege bygningar, utprøving av nye bustadkonsept og auka bruk av ny teknologi i bustadene.

Etterspørselen etter bygg vil ifølgje SSB vere klart størst i og rundt dei store byane, medan andre delar av landet vil oppleve at bygningar kan bli ståande ubrukte. Den forventa velstandsauken vil forsterke etterspørselen endå meir ved at fleire vil ynskje seg hytter og fritidshus, og ved at den gjennomsnittlege bustadstorleiken framleis kan kome til å auke.

Globaliseringa pregar allereie den norske byggsektoren, og i åra som kjem, kan vi vente at byggsektoren får eit meir globalt preg, og at den internasjonale konkurransen vil auke. Dette vil gje utfordringar, men også nye moglegheiter for norsk byggjenæring. EU-direktiv vil leggje føringar som den nasjonale bygningspolitikken må ta omsyn til.

Utanlandske arbeidstakarar (og utanlandskåtte føretak) vil stå for ein stor del av den utførande entreprenørverksemda. Marknaden for byggjevarer blir i stigande grad ein global marknad, og når godkjennings-, sertifiserings- og merkeordningar blir harmoniserte, vil utanlandske byggjevarer få endå lettare tilgang til Noreg.

Det vert stilt stadig strengare krav til kvalitet og effektivitet i både utviklings-, produksjons- og bruksfasen av bygg.

Byggsektoren har til no berre i liten grad teke i bruk IKT i full breidd. Truleg ser byggsektoren berre starten på ei utvikling der IKT blir bruka langt meir aktivt enn i dag, der planleggingsprosessar, søknadsprosessar, innkjøpsprosessar og logistikk blir digitalisert, og der bruk av bygg, arbeidsprosessar, samarbeid og kommunikasjon vil skje på nye måtar.

Byggjenæringa omfattar svært mange profesjonar og mange små føretak, med einskildståande prosjekt. Denne næringsstrukturen er med på å skape samhandlingsutfordringar i byggjeprosessen, det dempar innovasjonstakta og gjer det vanskelegare å lære av tidlegare feil og å få til kompetanseheving gjennom systematisk etter- og vidareutdanning.

Det er òg sprik i synspunkt på viktige saker mellom ulike organisasjonar og aktørar i næringa.

Det vert i meldinga peikt på at utfordringane knytte til strukturen i byggjenæringa er ei viktig grunngjeving for at staten i ein periode bør ta ei meir aktiv rolle. Staten bør òg stø næringa til å bli betre i stand til å møte dei bygningsmessige utfordringane samfunnet står overfor i åra som kjem.

I tillegg meiner mange at statens verkemiddel overfor byggsektoren er fragmenterte. Eit samansett verkemiddelapparat gjer det utfordrande å koordinere og samordne, og kan gjere det krevjande å nå bygningspolitiske mål.

1.1.3 Bygningspolitikk og bustadmarknaden

Det vert i meldinga peikt på at den norske bustadmarknaden i hovudsak fungerer godt. Om lag 80 pst. av befolkninga bur i ein bustad dei sjølv eig, og dei fleste av desse bustadene er godt vedlikehaldne og av god kvalitet. Det er likevel utfordringar i bustadmarknaden. Det er andre typar utfordringar i distrikta enn i dei store byane, og det er store lokale variasjonar.

For mange kommunar er det ei utfordring å finne gode og attraktive bustader til innflyttarar.

Tilbakemeldingar frå ei rekkje kommunar viser at eit dårleg bustadtilbod kan hindre bedrifter i å vekse, fordi det gjer det vanskelegare å rekruttere naudsynt arbeidskraft til den lokale arbeidsmarknaden. Regjeringa lanserer derfor i 2012 ei treårig satsing for å medverke til attraktive lokalsamfunn. Satsinga skal vere med på å gje eit auka tilbod av ulike typar bustader.

Det vert i meldinga vist til at bustadmarknaden i dei store byane dei seinare åra har vore prega av stor befolkningsvekst og høge bustadprisar. I landet som heilskap har det sidan år 2000 vore ei positiv utvikling i bustaddekninga (målt i nye bustader i forhold til auken i talet på hushald). Men i dei største byane har det vore eit aukande gap mellom befolkningsvekst og bustadbygging, og bustaddekninga har gått ned.

Regjeringa vil seinare i denne stortingsperioden leggje fram ei eiga stortingsmelding om bustadpolitikk.

Noreg har hatt ein kraftig befolkningsvekst dei siste åra. Veksten kjem i stor grad av auka nettoinnvandring, og hovuddelen av innvandringa blir trekt mot dei store byane. Men arbeidsinnvandringa har også kome resten av landet til gode.

Talet på bustader som er blitt sette i gang, har stige frå om lag 15 000 pr. år på botnnivået i 1992 til meir enn 30 000 pr. år i perioden 2005–2007. I 2008 byrja ein kortvarig nedgang i byggjeverksemda, og i 2011 blei det sett i gang nærmare 28 000 bustader. Prognosar for 2012 og 2013 tilseier bygging på om lag same nivå.

For landet sett under eitt har prisane på bustader stige nesten kontinuerleg sidan 1993, men med ein nedgang frå hausten 2007 til 2009. Det er store geografiske variasjonar i prisutviklinga, og auken har vore størst i dei store byane.

Høg befolkningsvekst og høge bustadprisar skulle etter vanleg marknadsteori tilseie auka bustadbygging. At dette ikkje alltid skjer i tilstrekkeleg grad har mange forklaringar. I dei fleste tilfella blir dette framstilt som eit problem på tilbodssida: Det blir bygd for få bustader, og dette er prisdrivande for bustadmarknaden. Problema på tilbodssida er viktige, men det er i tillegg også naudsynt å forstå faktorar som påverkar etterspørselssida i bustadmarknaden. I kapittel 1.4 i meldinga vert det gjort nærare greie for dette.

Bygningspolitikk og bustadmarknad

Regjeringa er oppteken av å føre ein aktiv politikk for å sikre at bustadbygginga blir halden oppe. Men utviklinga i bustadmarknaden i dei store byane har samansette årsaker, og mange faktorar er med på å avgjere nivået på bustadbygginga og bustadprisane. Styresmaktskrav og åtferda til statlege og kommunale aktørar spelar ei rolle. Men dei andre forklaringane omkring prisvekst og bustadbygging som er omtala over i meldinga, har liten samanheng med offentlege krav og åtferd knytte til plan- og bygningsregelverket.

Det vert i meldinga peikt på at staten skal medverke til gode rammevilkår for bustadbygginga gjennom mellom anna effektive plan- og byggjesaksprosessar, men at det òg er viktig at kommunane tek ansvar for tomtepolitikken. Dersom kommunane sjølv vil kjøpe tomter, kan dei ta opp lån til dette gjennom Kommunalbanken.

1.1.4 Avgrensing av stortingsmeldinga mot overlappande politikkområde

Bygningspolitikken grensar inn mot og overlappar mange andre politikkområde. I kapittel 1.5 i meldinga er det gjort kort greie for avgrensingane som er valde om bygningspolitikk og høvesvis næringsliv, energi, klima, anlegg og infrastruktur, areal og plan, og kulturminne.

1.1.5 Gode bygg for eit betre samfunn

Det vert i meldinga vist til at i framtida bør bygga vere betre enn dei vi har i dag. Bygg og aktørane i byggsektoren er svært viktige for eit velfungerande samfunn. Det er aktørane i byggsektoren som skal byggje framtidsbygga. Byggjenæringa har i så måte ein stolt tradisjon å føre vidare. Hjå den dyktige handverkaren finn vi mange av dei kvalitetane ei moderne byggjeverksemd bør satse vidare på: ein brei kompetanse om byggjemetodar, materiale og verktøy, ein kunnskap om klima og lokale forhold, ei forståing av kva behov og ynske kunden har, ein respekt for tradisjonar, men også ei vilje til å prøve ut nye løysingar, eit ansvar for heilskapen og kvaliteten i det ferdige bygget, og ein stoltheit over å utøve yrket sitt.

Det vert i meldinga vist til at bygningspolitikken til regjeringa dekkjer eit breitt område, og at stortingsmeldinga presenterer mange framlegg til konkrete tiltak. Regjeringa framhevar i meldinga likevel særleg fire satsingsområder der det har blitt varsla ein kraftfull ny bygningspolitikk:

• A. Vi skal byggje smartare og med betre kvalitet

• B. Bygg skal bruke stadig mindre energi

• C. Forenkling av regelverk og byggjeprosessar

• D. Eit kunnskapslyft for byggsektoren

1.1.6 Regjeringas visjon og mål for bygningspolitikken

Figur X Regjeringas visjon og mål for bygningspolitikken

1.2 Generelle merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, frå Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, frå Senterpartiet, Heidi Greni, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er tilfreds med at regjeringa legg fram den fyrste stortingsmeldinga om bygningspolitikk.

Fleirtalet vil framheve fire satsingsområder der regjeringa har varsla ein kraftfull ny bygningspolitikk:

• Vi skal byggje smartare og med betre kvalitet

• Bygg skal bruka stadig mindre energi

• Forenkling av regelverk og byggjeprosessar

• Eit kunnskapslyft for byggsektoren

Fleirtalet viser til at Noreg vil trenge ei monaleg auke i bustadbygginga i åra som kjem.

Talet på bustader som vert sett i gang har auka frå om lag 15 000 pr. år på botnnivået i 1992 til meir enn 30 000 pr. år i perioden 2005–2007. Dei siste åra har det vore ein liten nedgang i byggeverksemda, og fleirtalet ser det som naudsynt at det vert lagt til rette for ei meir offensiv bustadbygging då prognosane er på at me treng rundt 40 000 nye bustader pr. år i åra frametter.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre er i utgangspunktet positive til at det vert fremja ei bygningsmelding, men meiner meldinga ber preg av å kome frå ei regjering som er oppteken av planprosessar og detaljstyring. Desse medlemene er positive til energieffektive bygg og universell utforming og meiner at det på mange områder er fornuftig å bruke økonomiske verkemidlar for å fremje dette. Desse medlemene er derimot negative til at staten skal pålegge den enkelte bustadbyggjar unødige detaljkrav som pressar prisen på bustader opp. Desse medlemene har tru på marknaden, og på at utviklinga best skjer på frivillig basis utan unødig statleg planstyring. Desse medlemene viser elles til sine merknader og framlegg under det einskilde kapittel.

Desse medlemene viser til at regjeringa har varsla ei bustadmelding tidleg neste år og meiner at det på mange måtar ville vore hensiktsmessig å se desse to meldingane i samanheng, eventuelt at det hadde vorte utarbeida ei samla melding om bustad- og bygningspolitikk. Desse medlemene tar likevel til etterretning at regjeringa har gjort det slik, og skriv merknader ut frå dette.

Desse medlemene er trygge på at bustadmarknaden ville fungert langt betre dersom regjeringa hadde vore mindre ivrige etter å detaljstyre. Desse medlemene viser til at det i dag eksisterer 22 statlege instansar som har som oppgåve å kome med motsegner for å stanse bustadbygging, medan det er ingen statlege instansar som har som oppgåve å fremje bustadbygging. Desse medlemene viser òg til at det er meir enn 10 ulike lover som detaljstyrer alt frå utarbeiding av reguleringsplanar til bygging av bustader – i tillegg til dette kjem forskrifter og rundskriv. Desse medlemene er derfor ikkje overraska over at det med ein slik reguleringsiver blir bygd for få bustader. Desse medlemene meiner at problemet i Noreg i dag ikkje er at vi har for lite bygningspolitikk, men for mykje og for dårleg bygningspolitikk. Desse medlemene meiner derfor at det må bli langt færre og enklare lover, forskrifter og rundskriv, og at dette er den beste måten å få til god balanse i bustadmarknaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at SSBs byggekostnadsindeks har steget med 81 pst. siden 1992, lønningene er omtrent 150 pst. høyere enn i 1992, mens boligprisene er steget med 560 pst. siden 1992, noe som gir oss et tydelig bilde på noen av de utfordringene byggsektoren i dag møter.

Disse medlemmer viser også til det såkalte «byggekostnadsprogrammet», som ble etablert i 2004 etter et initiativ fra kommunalminister Erna Solberg og Rådet for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Bakgrunnen for initiativet var en lengre periode med høye boligpriser, høye byggekostnader, lav produktivitet i næringen og et høyt antall byggfeil. I rapporten fra styret heter det at:

«Gjennom en tydelig koordinering av prosjektene i forhold til fokusområdene og en aktiv styring ved hjelp av definerte kriterier og delmål, utnyttet programmet samspillet mellom prosjektene og skapte en kultur for å dele kunnskap og erfaringer.»

Det ble tidlig i prosjektperioden lagt vekt på dialog og informasjon, og en omfattende dugnadsbasert formidling av resultater omkring i landet ble gjennomført. Mer enn 200 virksomheter deltok i prosjektene. Da programmet ble avsluttet etter 5 år, overleverte styret en sluttrapport med følgende anbefaling:

«Fem år har vist seg å være kort tid, og resultatformidling til den store mengden virksomheter som ikke har medvirket i programmet må fortsette etter at programmet er avsluttet. Vi overleverer denne stafettpinnen til næringen og til myndighetene.»

Disse medlemmer beklager at dagens regjering ikke har valgt å videreføre dette arbeidet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av arbeidet gjort gjennom byggekostnadsprogrammet, og anbefaler at det videreføres gjennom en etablering av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nye tall fra SSB viser at fremstillingen om fallende produktivitet i BAE-sektoren ikke helt er slik som den beskrives i meldingen. Meldingen sier generelt lite om bolig- og bygningspolitikkens virkninger for prisene, men omtaler i noen grad makroøkonomiske forhold (konjunkturer, renteutvikling), samt risikoen ved lange regulerings- og byggeprosesser. Under myndighetskrav omtales både statlige innsigelser, energisparekrav og kravene til universell utforming som prisdrivere. Disse medlemmer mener imidlertid at meldingen tyder på at regjeringen mangler interesse for å se kritisk på prisdriverne, eller foreslå endringer som kunne dempet dem.

Disse medlemmer mener evalueringen av universell utforming også må omfatte en kost/nytte-analyse. Det må også kunne åpnes for videre unntak fra universell utforming hva gjelder enkelte typer kategoribygg, som f.eks. studentboliger, i tråd med anbefalinger fra studentsamskipnadene. Husbanken må i større grad utvikle ordninger for heis- og andre tilgjengelighetstiltak i etablerte boligbygg, og det bør gis en generell adgang til å bygge på en etasje eller innrede et loft til bolig mot å allokere deler av gevinsten for dette til å bygge heis, noe som vil være til glede for alle i eiendommen. Husbanken må i større grad utvikle ordninger for heis- og andre tilgjengelighetstiltak i etablerte boligbygg.

Disse medlemmer mener meldingen er sterkt preget av troen på regelstyring som drivkraft for forbedringer, mens man samtidig kan se at ordet konkurranse nesten ikke forekommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil også understreke at innovasjon i en sektor fremmes bedre gjennom krav til sluttresultat, eksempelvis hva akseptabel energiforbruk skal være, fremfor detaljerte tekniske løsninger. Derfor mener disse medlemmer det er bedre å sette nivåkrav fremfor detaljkrav for å få frem alternative løsninger.

Disse medlemmer kan ikke se at meldingen omtaler virkemidler for det voldsomme vedlikeholdsetterslepet som stadig akkumuleres.

Disse medlemmer legger til grunn at EUs bygningsdirektiv om nesten nullutslippshus skal implementeres fullt ut i 2020, og at det da kan være naturlig å ha stilt krav om passivhusnivå, ikke passivhusstandard til 2015. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har fullført arbeidet med å definere en mer detaljert passivhusstandard. Disse medlemmer mener at dagens skjønnsmessige unntak for tilknytning til fjernvarme om likeverdig eller bedre miljømessig energidekning bør presiseres som en veiledning til bygningseierne om hvilke mål de skal strekke seg etter. Disse medlemmer konstaterer at ved innføring av EUs energibesparingsdirektiv fra 2020, som vil bli innarbeidet i TEK20, inneholdende en nesten nullutslippsstandard, så vil huseiere som allerede nå tilfredsstiller TEK 20 få rett til fritak fra fjernvarmetilknytning.

Disse medlemmer viser til at plusshus er bygg som produserer mer fornybar energi enn de selv bruker. Plusshus er allerede en viktig del av miljøsatsingen i flere europeiske land, og det forventes at denne utviklingen også kommer til Norge. Powerhouse-alliansen har flere norske byggeprosjekter som vil bli såkalte plusshus. Powerhouse-alliansen består av blant annet miljøstiftelsen Zero, arkitektfirmaet Snøhetta og flere private næringsaktører.

Disse medlemmer vil påpeke at det er en svakhet ved bygningsmeldingen at plusshus ikke er omtalt. Disse medlemmer vil påpeke betydningen av at plusshus får rett til å koble seg opp på nettet som andre energiprodusenter, og at disse i likhet med andre produsenter av ny fornybar energi får muligheten til å bli en del av elsertifikatordningen.

Disse medlemmer noterer seg at regjeringen er svært fornøyd med Enova. Men Enova gir stort sett bare støtte til store prosjekter, og kun til energieffektivisering bedre enn teknisk forskrift. Enova blir derfor ikke noen hjelp til å nå de ambisiøse TEK10, og senere TEK15 og TEK20. Disse medlemmer mener derfor at Enova ikke vil være til hjelp for allerede eksisterende boliger, som bare i begrenset grad vil være omfattet av nye tekniske forskrifter. Man vil ikke nå målene for energieffektivisering i allerede oppførte, private bygninger hvis det ikke legges inn positive virkemidler for å oppnå dette. I en slik sammenheng bør man se på en utvidelse av Enovas virksomhet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har mange forsikringer om forenklinger i plan- og byggesaksprosessen. Dessverre ender det i uforpliktende vurderingspunkter i meldingen. Disse medlemmer ønsker å introdusere krav om at planprosessen etter kommunenes valg får to hovedløp, som begge inneholder prinsippet om to plannivåer før bygging. Det betyr at kommunen enten kan lage en kommune(del)plan av en slik kvalitet at man kan fremme en detaljplan på grunnlag av denne, eller at det lages en kommunal områdeplan av en slik kvalitet at den gir grunnlag for byggesaksbehandling direkte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at 5-årsbegrensningen av reguleringsplaner bør oppheves.

Disse medlemmer viser til at kostnadene ved å utbedre byggeskader er store og trolig utgjør mellom 4 og 12 mrd. kroner i året. Etter en rekke utsettelser skal kravet om uavhengig kontroll igangsettes fra nyttår. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at man ikke har løst de innvendingene som BAE-næringen har anført, nemlig mangel på kontrollkriterier og manglende ansvar for feil gjort av kontrollørene. I tillegg er dette en bransje med kamp om kompetent arbeidskraft, da formelle krav til kontrollørene er at de har samme spesialistkompetanse som utførende fagspesialist. Effekten blir at en flytter kompetansen fra produksjon til kontroll.

Disse medlemmer mener man bør utrede å gå over fra prinsippet om offentlig kontroll til et prinsipp om forsikring. Ved innføringen av obligatorisk forsikring mot byggefeil blir kontrollen gjort av forsikringsselskapets kontrollører, og kvalitetsbevisste produsenter vil over tid belønnes for lav byggefeilfrekvens, gjennom lavere premier og egenandeler. I tillegg løser en problemet om hvem som skal gjøre opp overfor den kjøper eller bruker som har fremsatt klage over feilen.