2.1 En samlet gjennomgang på det visuelle kunstfeltet

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, vil vise til at det ikke tidligere har blitt foretatt en samlet gjennomgang av det visuelle kunstfeltet i form av en egen melding til Stortinget og mener meldingen er viktig for å løfte det visuelle kunstfeltet i Norge. Videre er komiteen enig i at på grunn av mangelen på eksisterende kunnskap er det viktig at det i meldingen er gitt rom for en grundig kartlegging og kunstfaglig beskrivelse av feltet som underlag for analysene. Komiteen viser til at meldingen omfatter både visuell kunstarv som finnes i kunstmuseene, støtte til dagens kunstproduksjon og kunstformidling, forskning og kunnskapsdannelse.

Komiteen mener det er viktig å sikre et tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til flest mulig. Videre mener komiteen det er viktig med økt oppmerksomhet, økt publikumsoppslutning over hele landet, økt profesjonalisering og styrking av det visuelle kunstfeltet. Komiteen mener denne meldingen vil bidra til dette.

Komiteen vil vise til at kunstscenen i Norge er et mangfold av kunstutrykk. Mange institusjoner og formidlingsarenaer er spredt over hele landet. Komiteen mener det er svært viktig med dette mangfoldet.

Komiteen mener det er viktig at mange aktører har bidratt gjennom viktige innspill til stortingsmeldingen. Komiteen merker seg at det har vært innspillskonferanser i Oslo, Tromsø og Bergen, og at kunstnernettverket har spilt en aktiv rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at det skal satses på billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. Flertallet viser til at visningsarenaene skal styrkes, at stipendordningene styrkes og at det skal satses på kunst i offentlige rom og mener dette er viktige satsingsområder. Flertallet merker seg også at det er laget en handlingsplan for den norske arkitekturpolitikken, arkitektur.nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen i stor grad bygger på et produksjonsperspektiv når det kommer til utformingen av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer mener det er svært viktig for utviklingen av de enkelte kunstnerskap å tillegge etterspørselsperspektivet større vekt. Disse medlemmer mener Norge ikke har for få kunstnere, men at markedet i bred forstand bør utvikles videre for å styrke de beste innenfor de respektive genre. Disse medlemmer tenker da på det vanlige kommersielle markedet, og de innkjøp som skjer til museer, gallerier, og utsmykkinger i offentlig eller privat regi. Disse medlemmer vil peke på at kunstneres inntekter ofte er lave, og at bedre muligheter for betalte oppdrag og salg er nødvendig for å styrke så vel den enkelte kunstner som kunstfeltet i sin alminnelighet. Disse medlemmer mener i denne sammenheng det er grunn til å tillegge betydningen av kunstkritikken, kuratorleddet og de private gallerienes rolle større vekt, også når det gjelder innretningen av virkemiddelapparatet. En styrking av etterspørselsperspektivet vil også bety en styrking av formidlingen til publikum.

Disse medlemmer viser til Innst. 14 S (2012–2013) og Innst. 260 S (2011–2012) hvor disse medlemmers syn på regjeringens overstyring av kulturlivet omtales. Disse medlemmer merker seg at regjeringen også i Meld. St. 23 (2011–2012) stiller detaljerte krav til alle virksomheter som mottar statlig støtte. Disse medlemmer merker seg at de myndighetspålagte kravene i stor grad omhandler selve kjernevirksomheten til institusjonene, selve det kunstneriske virke og de kunstneriske profilvalg. Disse medlemmer viser til kapittel 19.3 i meldingen og omtalen av hvordan virksomheter og institusjoner forventes å utvikle nye måter å arbeide på for å oppfylle regjeringens politikk. Disse medlemmer er svært kritisk til at regjeringen gjennom tilskudds- og tildelingsbrevene stiller krav til programmering, og likeledes at regjeringen stiller krav om at politiske ambisjoner, som er satt av staten, skal inngå i institusjonenes strategier på kort og lengre sikt. Disse medlemmer mener kunst og kultur har en egenverdi og tar avstand fra regjeringspartienes politiske tilnærming der kunst og kultur i stor grad anses som et virkemiddel for å oppnå politiske mål på en rekke andre samfunnsfelt. Disse medlemmer mener regjeringens detaljstyring truer ytringsfriheten, virksomhetenes autonomi og kunstens frie stilling i samfunnet.

Outsider Art

Komiteen vil understreke betydningen av at Outsider Art-kunstnere, utøvere som i en eller annen form er mentalt syke, har intellektuelle vansker eller lærevansker og som lever eller har levd på kanten av samfunnet, også må få mulighet til å uttrykke seg gjennom kunstnerisk skapende og utøvende virksomhet. I den forbindelse vil komiteen spesielt pekte på Sør-Troms museum, Trastad samlinger og deres utmerkede arbeid for Outsider Art.

Kunstforeningene

Komiteen mener det er verdifullt med det mangfoldet som er av kunstforeninger over hele landet. Mange anerkjente kunstnere har debutert i en kunstforening, og foreningene har en viktig posisjon og er et godt redskap for å nå ut til folk flest.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det finnes kunstforeninger i alle landets fylker, og 14 av foreningene har tilsatt intendant eller annet kunstfaglig personale, men flesteparten driver på frivillig basis. Flertallet er kjent med at det har vært en gradvis profesjonalisering og modernisering av norske kunstforeninger, og at paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger har vært pådriver i denne utviklingen. Flertallet vil vise til at Norske Kunstforeninger blant annet har tatt initiativ til og samarbeider med Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, om etablering av utdanningstilbud i kunstformidling. Flertallet mener dette er et godt initiativ og viser hvilken viktig pådriverrolle paraplyorganisasjonen for landets 180 medlemsforeninger har.

Kunst- og håndverksnæring

Komiteen viser til at Birka har som hovedmål å legge til rette for en levende og lønnsom kunst- og håndverksnæring i Norge. Komiteen mener Birka fyller en viktig funksjon som et nasjonalt senter for kunst og håndverk.

2.2 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteen mener at det nye museumsbygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen er en viktig offensiv satsing og vil bli et viktig løft for det visuelle kunstfeltet. Komiteen vil vise til at ved siden av det nye operabygget vil nybygget for Nasjonalmuseet være blant de største kulturbyggprosjektene i norsk sammenheng noensinne. Komiteen viser til at dette vil gi nye muligheter til å formidle et bredt spekter visuell kunst. Komiteen viser videre til regjeringens mål om at denne satsingen vil løfte det visuelle kunstfeltet på samme måte som operahuset i Bjørvika har gjort for operakunsten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at regjeringen i lengre tid har gjort det klart at nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, og omfatte Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Debatten omkring denne saken har vist at det er et stort engasjement for Nasjonalmuseet. Meningene om hva som er den rette løsningen for Nasjonalgalleriets samlinger i fremtiden er delte.

Disse medlemmer ser at den kanskje viktigste kritikken som går igjen i anledning samlokalisering er det demokratiske aspektet, eller snarere mangelen på sådant. Når en vet at dette dreier seg om en museumssamlokalisering, som i utgangspunktet skal være samlende og høste støtte hos dem som skal besøke utstillingene, så viser kritikken med all tydelighet at her er folk misfornøyde med både prosessen og løsningen. Mange er misfornøyde med flyttingen i seg selv, og enda flere er misfornøyde med at regjeringen fatter avgjørelser i lukkede rom uten noe som helst hensyn til offentlig debatt, demokrati eller landets folkevalgte.

2.3 En styrking av det visuelle feltet over hele landet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler regjeringens mål om at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Flertallet viser til at meldingen rommer en rekke forslag til viktige tiltak for å styrke feltet i årene som kommer. Flertallet viser ellers til Kulturløftet hvor man systematisk arbeider med å utvikle en politikk som bedrer kulturlivets totale rammevilkår.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunnleggende viktig å styrke det visuelle feltet over hele landet. Dette flertallet mener det er viktig at det i meldingen vurderes økt støtte til museer med kunstsamlinger.

Dette flertallet mener videre det er et viktig løft at regjeringen vil gi støtte til flere kunsthaller, kunstforeninger og kunstnersentre på et kvalitativt grunnlag.

Komiteen vil vise til at kunsthaller som visningsarena i liten grad har fått gjennomslag i Norge til tross for at denne type visningsarena lenge har vært viktig internasjonalt. Komiteen merker seg at dette er i ferd med å endre seg, og er glad for at regjeringen ønsker en sterkere støtte til flere kunsthaller.

Komiteen vil vise til at mange kunstforeninger har som ambisjon å utvikle seg til kunsthaller, som Tromsø Kunstforening, Oslo Kunstforening og Porsgrunn Kunstforening. Komiteen merker seg også at det er planer om å opprette en kunsthall i Trondheim.

Komiteen vil vise til at kunsthaller skiller seg fra kommersielle gallerier ved at de ikke produserer utstillinger med tanke på fortjeneste. Komiteen merker seg at det likevel hender at de selger arbeider fra sine utstillinger, men visningsstedene drives som non-profit-institusjoner i betydningen at fortjeneste ved eventuelt salg går direkte tilbake til utstillingsvirksomheten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å styrke det visuelle feltet over hele landet. Flertallet merker seg at kunsthøyskolene er en viktig aktør for å motvirke sentralisering. Kunsthøyskolene har de senere årene utviklet seg til å bli viktige bidragsytere på den samtidige kunstscenen. Dette gjelder ikke bare den naturlige rollen som disse har som utdanningsinstitusjoner, men også som arena for kunstnerisk aktivitet og samarbeid. Flertallet viser til at skolene og satsingen på kulturskoler har vist seg å være viktige regionalpolitiske kulturaktører ved at de motvirker sentralisering av unge kunstnere og bidrar til økt kunstnerisk aktivitet i distriktene. Flertallet er opptatt av at kulturskolene utvider sitt kulturtilbud til langt flere fag enn musikk, og at visuelle kunstfag får en større plass i kulturskoletilbudet i framtida. Flertallet mener dette er svært viktig og er svært tilfreds med en slik utvikling.

Flertallet vil peke på Buen i Mandal som et godt eksempel på hvordan man kan nå frem til nye grupper, ved at galleri ligger samlokalisert med bibliotek, kulturskole og kino. Flertallet mener dette gir unike muligheter til å senke terskelen for å oppleve kunst og på den måten nå barn fra alle sosiale lag, og mener at dette kan representere fremtidens måte å utvikle nye visningsarenaer på.

Flertallet vil understreke at det visuelle feltet trenger økt synlighet, og viser til regjeringens forslag om å opprette flere stipend til kunstkritikere som et viktig tiltak for å øke synligheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at det visuelle kunstfeltet i Norge er avhengig av sterke regionale museer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de regionale museene spiller en viktig rolle sammen med Nasjonalmuseet. Flertallet mener det er behov for å styrke både innkjøpsmuligheter og kunstfaglig aktivitet i de regionale museene, og flertallet er positiv til signaler i meldingen om at driftstilskuddet til de regionale museene med kunstsamlinger skal styrkes i årene som kommer. Flertallet mener det er viktig å benytte kompetansen utenfor Oslo godt, og flertallet mener prosjekter og tiltak i større grad bør vurderes lagt også til andre miljøer utenfor Oslo og Nasjonalmuseet.

Utsmykning i privat regi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stimulere flere private aktører til å bidra til utsmykninger i offentlige rom. Dette kan være enkeltaktører eller det kan være grupperinger av næringsdrivende som sammen forholder seg til et offentlig rom, eksempelvis et gaterom eller plass. Disse medlemmer mener det er viktig at slik utsmykning skjer under god kunstnerisk veiledning. Disse medlemmer mener det ville være hensiktsmessig med en tilskuddsordning der det offentlige bidraget øremerkes det kunstneriske konsulentoppdraget, samt kunstnerisk kompetanse ved eventuell juryering. Tilskuddsordningen kunne eksempelvis håndteres av Arts and business Norway.

Med dette som utgangspunkt fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å stimulere private utsmykningsoppdrag i offentlige rom, rettet inn mot den kunstneriske konsulentkompetansen i det enkelte prosjekt.»

2.4 Arrangørstøtte, utstillingsvederlag, honorar og rettigheter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag om å opprette en arrangørstøtteordning for det visuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond. Denne ordningen vil være viktig for de kunstnerstyrte arenaenes behov for virksomhetsstøtte og langsiktig finansiering (både de etablerte og de som er i etableringsfasen), for kunstfestivalene, for å styrke institusjonene over hele landet, som i dag i økende grad søker Norsk kulturråd om støtte til program og større formidlings- og samarbeidsprosjekter, og for internasjonale samarbeidsprosjekter av ekstraordinær karakter i Norge.

Komiteen deler regjeringens syn om behovet for en gjennomgang av dagens avtale om utstillingsvederlag. Komiteen mener på linje med regjeringen at det er et behov for å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger. Komiteen merker seg at det har vært en økende profesjonalisering av kunstformidlingen de siste førti årene, men ikke i alle ledd. Komiteen er kjent med at det ikke har vært vanlig praksis blant billedkunstnere og kunsthåndverkere å legge inn honorar som del av budsjettet i søknader til Norsk kulturråd eller i utstillingssammenheng i institusjoner med offentlig støtte. Komiteen mener det er viktig at regjeringen vil ta grep for å synliggjøre at kunstnernes arbeidsinnsats er en sentral del av kunstproduksjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringen med basis i en gjennomgang av dagens utstillingsvederlagsavtale ved at man drøfter en mulig revisjon og utvidelse av denne med de berørte kunstnerorganisasjonene. Flertallet støtter også at det parallelt med gjennomgangen vurderes et pilotprosjekt for å prøve ut en ordning med utstillingshonorar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at visuelle kunstnere skal honoreres for utstillingsoppdrag i museer og visningssteder som mottar offentlig støtte. Dette bør være vanlig praksis slik det er for utsmykkingsoppdrag. Disse medlemmer mener at nye ordninger knyttet til utstillinger vil være et viktig insentiv for å fremme aktivitet og produksjon blant utøvende kunstnere, hvilket i neste omgang gir grunnlag for mer publikumsaktivitet ved landets museer og visningssteder. Disse medlemmer mener videre at en ny ordning for utstillingshonorar også vil være viktig for å premiere publikumsorienterte kunstnere som er opptatt av å formidle kunsten til allmennheten. Utstillingsvederlaget bør også moderniseres gjennom å etablere større forutsigbarhet i beregningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener ordningen med utstillingsvederlag for kunstnere må utvikles videre med sikte på gode og forutsigbare ordninger til bruk ved utstillinger i offentlige muséer. Disse medlemmer viser her blant annet til den svenske MU-avtalen (avtalen om medverkans- och utställningsersättning). Disse medlemmer noterer seg regjeringens forslag om et pilotprosjekt, men mener man ut fra dagens kunnskap kan gå et skritt videre og starte arbeidet med en konkret plan for innfasing av ordningen med utstillingsvederlag ved offentlige museer.

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan med sikte på innfasing av vederlagsordninger for kunstnere til bruk ved utstillinger ved offentlige museer.»

Statsgarantiordningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen utrede muligheten for å utvide statsgarantiordningen også til å gjelde lån mellom institusjoner.

Rettigheter og lisens

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber regjeringen ta initiativ til en utredning om rettighets- og lisensspørsmålet for å se nærmere på de kunstspesifikke behovene for økt digital kunstformidling og tilgjengeliggjøring i en større sammenheng. Disse medlemmer mener en avtale om digital tilgjengeliggjøring på det visuelle kunstfeltet vil ha stor betydning både for formidling og forskning.

Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med nærmere informasjon om fremdriften i dette viktige arbeidet.

2.5 Endringer i stipendordninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at stipendordningene kommer flere kunstnere til gode, og at ordningene blir mer fleksible.

Flertallet støtter regjeringen i å fase ut garanti-inntekter og etablere langsiktige arbeidsstipender. Flertallet merker seg videre at ingen med garanti-inntekt i dag mister denne. Den siste garanti-inntekten blir borte i 2039 når den yngste som har en slik inntekt i dag, blir 67 år. Flertallet vil vise til at omleggingen er i tråd med innspill fra et flertall av kunstnerorganisasjonene. Regelverket vil bli utformet i dialog med kunstnerorganisasjonene og Kulturrådet. Flertallet vil ellers vise til ny stipendordning for seniorer og for etablerte kunstnere, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere har sin bakgrunn i en ordning som het «Statens kunstnerlønn», som ble opprettet på 1860-tallet og som varte i hundre år. Ordningen ble også kalt diktergasje, men det var ikke bare diktere som fikk den. Ordningen ble avløst av «Statens æreslønn» på 1960-tallet. Fra begynnelsen av 1980-tallet delte man også ut «Statens æresstipend». Blant kunstnere som har fått statens kunstnerlønn, æreslønn og æresstipend er Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Theodor Kittelsen, Johan Falkberget og Herman Wildenvey, og i nyere tid Per Aabel. Ordningen fra 1960-tallet ble revidert på 1970-tallet, og garantiinntekt slik vi kjenner den i dag, ble innført fra 1977. Kunstnere mottar garantiinntekten inntil de opphører med virksomheten eller fyller 67 år.

Disse medlemmer støtter utfasingen av garantiinntekter, men mener det er feil tilnærming å erstatte disse med nye ordninger. Disse medlemmer viser til at profesjonelle kunstnere er yrkesutøvere, og at politikkutformingen snarere bør ta sikte på å tilrettelegge for at disse skal greie å leve av egne inntekter uavhengig av statlig subsidiering.

Stipend for fullført utdanning

Komiteen støtter regjeringen i omleggingen av ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Komiteen mener at ordningen i dag er urettferdig, hvor noen utdanninger gir stipend når man er ferdig, mens andre tilsvarende ikke gir det, hvor utenlandsstudenter ikke får stipend, og at stipendet gis uavhengig av om man etablerer kunstnerskap. Komiteen viser til at den gjennomførte omleggingen vil føre til at stipend knyttes til etablering av kunstnerskap og at det vil være søknadsbasert.

Statens utstillingsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at koordineringen av statens utstillingsstipend flyttes fra Norsk kulturråd til paraplyorganisasjonen Kunstsentrene i Norge, noe som også vil øke foreningens betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er problematisk at kunstnerorganisasjonene har ansvar for fordeling av stipend, men disse medlemmer kan ikke se at det er en sammenheng mellom at kunstnerorganisasjonene står for fordeling av stipend, og at eventuelt flere utdanner seg og bor i utlandet.

2.6 Kunstutdanningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at punktet «om mulig å styrke pedagogikk som fag i kunstutdanningen» hører til i en annen kontekst enn i stortingsmeldingen om visuell kunst. Disse medlemmer mener kunstutdannelsen bør være forbeholdt undervisning i kunstfag og ikke andre fagfelt.

Assistentordning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på verdien av kunnskapsoverføring gjennom praktisk samarbeid. Assistenter, eller lærlinger, har lang tradisjon innenfor kunsten. For unge nyutdannede kunstnere vil en assistentjobb hos en eldre erfaren kunstner gi grunnlag for faglig kunnskapsoverføring, nettverksbygging og rådgivning om hvordan bygge opp eget kunstnerskap. Disse medlemmer viser til svenske ordninger på området og til initiativer tatt av UKS med sikte på å få slike ordninger etablert. Disse medlemmer mener det å jobbe frem en assistentkultur i norsk kunstliv vil virke befordrende for hele feltet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en assistent/lærling-ordning med sikte på å gi etablerte kunstnere mulighet for å ansette nyutdannede kunstnere som assistenter/lærlinger.»

2.7 Offentlige innkjøp

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kunstmuseenes innkjøpsbudsjetter jevnt over er ganske små. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke disse. Disse medlemmer mener dette dels kan gjøres gjennom å styrke de offentlige tilskuddene, og dels gjennom å arbeide systematisk for å styrke private bidrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det her kunne være interessant nærmere å få utredet ordninger med skatteinsentiver. I tillegg mener disse medlemmer kunstinnkjøp er særlig egnet for gaveforsterkningsordninger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en gaveforsterkningsordning rettet mot de statlige kunstmuseenes ordninger for innkjøp.»

2.8 Internasjonalt arbeid

OCA (Office for Contemporary Art Norway)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at OCAs oppgave er å bidra til at nålevende norske kunstnere styrkes i sitt internasjonale arbeid. Disse medlemmer noterer seg at OCAs arbeid orienterer seg relativt smalt genremessig, og at en god del kunstnere i realiteten faller utenfor OCAs virkeområde. Disse medlemmer mener det er riktig at OCA har en tydelig profil, men vil samtidig reise spørsmålet om denne satsingen er et fyllestgjørende svar på hvordan norske kunstnere på generelt grunnlag kan styrke sine internasjonale lanseringsmuligheter. Disse medlemmer mener det i lys av dette er nødvendig med en ny gjennomgang av OCAs, Norsk kulturråds og Utenriksdepartementets samlede satsing.

Disse medlemmer mener det også er grunn til å styrke det arbeidet private gallerister med «stall» gjør for å bygge opp kunstnerskap også internasjonalt. Deltagelse på internasjonale messer og enkle regelverk for transport av kunst over landegrensene, er i denne sammenheng viktige forhold. Disse medlemmer viser til at det i dag er relativt sett få gallerister i Norge som har volum, erfaring og økonomisk bæreevne til å møte det internasjonale kunstmarkedet. Som et ledd i arbeidet med å styrke disse galleristene mener disse medlemmer regjeringen bør utrede en tilskuddsordning med sikte på å gjøre terskelen lavere for deltagelse på de viktigste internasjonale kunstmessene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tilskuddsordninger som vil styrke norske galleristers internasjonale arbeid, særlig med henblikk på deltagelse ved de mest anerkjente internasjonale kunstmessene.»