Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 31. oktober 2012

Prop. 148 L (2011–2012) Midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus

Jeg viser til justiskomiteens brev 24. oktober 2012 med spørsmål knyttet til Prop. 148 L (2011–2012) Midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus.

Når det gjelder det første spørsmålet, er jeg av den oppfatning at en vedtakelse av forslaget til midlertidig lov ikke synes uforenlig med den forståelsen av EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 som kom til uttrykk i EMDs dom 12. juni 2012. Jeg viser til betraktningene rundt dette på side 2 i proposisjonen:

«EMD ga ikke uttrykk for at en forlengelsesrett i seg selv er i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1, eller at bortfestere ved forlengelser skal kunne kreve en festeavgift som fullt ut reflekterer tomtenes markedsverdi. Det som synes å ha vært avgjørende for EMD, var den samlede balanseforskyvningen som følge av at tomtefesteloven § 33, sett i sammenheng med tomtefesteloven § 15, gir festerne en rett til å forlenge festet på ubestemt tid samtidig som at bortfesterne, i sakene som ble vurdert av domstolen, ikke ville ha adgang til på noe tidspunkt å oppregulere festeavgiften utover endringene i konsumprisindeksen. De hensynene som EMD pekte på i dommen 12. juni 2012, vil ikke gjøre seg gjeldende med samme styrke overfor en midlertidig rett til å forlenge festet på samme vilkår som før med den tidsavgrensningen som departementet foreslår. Videre bemerkes at EMD ikke ga konkrete anvisninger på hvilke lovendringer som vil være påkrevd for å oppfylle konvensjonens krav, men innrømmet staten en viss skjønnsfrihet med hensyn til den nærmere balanseringen av de involverte interesser.»

Det andre spørsmålet gjelder, slik jeg forstår det, hvorvidt staten ved å vedta forslaget til midlertidig lov kan pådra seg erstatningsansvar for festeavtaler som forlenges i tidsrommet etter EMDs avgjørelse. Jeg vil fremheve at det hører under domstolene å ta stilling til om staten vil være erstatningsansvarlig i det enkelte tilfellet. Det følger for øvrig av mitt svar på det første spørsmålet at en midlertidig opprettholdelse av forlengelsesretten på samme vilkår som før med den tidsavgrensningen som departementet har foreslått, etter mitt syn ikke fremstår som uforenlig med synspunktene i EMDs dom 12. juni 2012.

Når det gjelder det tredje spørsmålet, er det neppe mulig å si noe sikkert om hvor lenge den foreslåtte midlertidige loven kan gjelde før den vil komme i strid med Norges folkerettslige forpliktelser etter EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. Det som synes å ha vært avgjørende for EMD i dommen 12 juni 2012, var at tomtefesteloven § 33, sett i sammenheng med tomtefesteloven § 15, gir festerne en rett til å forlenge festet på ubestemt tid samtidig som at bortfesterne, i sakene som ble vurdert av domstolen, ikke ville ha adgang til på noe tidspunkt å oppregulere festeavgiften utover endringene i konsumprisindeksen. EMD gikk ikke inn på de nærmere grensene for lovgivers handlingsrom eller hvilke konkrete lovendringer som er påkrevd for å oppfylle konvensjonens krav. Hvilke krav som følger av EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1, er derfor fortsatt uklart, og jeg finner ikke holdepunkter for å kunne anslå noe eksakt skjæringspunkt for hvor langt tidsforløp som kan aksepteres.

Når det gjelder det siste spørsmålet, mener jeg at avvisningen av Regjeringens storkammeranmodning ikke gir grunn til å revurdere forslaget i proposisjonen om en midlertidig lov. Endelig rettsavklaring foreligger først når endringene i tomtefesteloven er på plass. Frem til dette vil det fortsatt være behov for en midlertidig rettsavklaring for å forhindre tvister og usikkerhet blant festere og bortfestere.