I proposisjonen fremmer Justis- og beredskapsdepartementet
forslag om en midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til
bolighus og fritidshus. Lovforslaget har sin bakgrunn i Den europeiske
menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim
og andre mot Norge og tok da den ble fremmet sikte på å avklare
rettstilstanden inntil endelig rettsavklaring foreligger.
Det følger av lov 20. desember 1996 nr. 106
om tomtefeste § 33 at festeren i stedet for å kreve innløsning av
festetomt til bolighus eller fritidshus etter § 32 når festetiden
er ute, kan kreve forlengelse av festeavtalen på samme vilkår som
før. Bestemmelsen kom inn i tomtefesteloven i 2004 på grunnlag av
et politisk kompromiss.
Den nevnte lovbestemmelsen var tema i Den europeiske
menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim
og andre mot Norge. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)
kom til at festeres rett etter tomtefesteloven § 33 til å kreve
forlengelse av festeavtaler på samme vilkår som før ved festetidens
utløp, er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)
første tilleggsprotokoll artikkel 1 om vern av eiendomsretten. Siden
dommen blir stående, vil det være behov for å endre tomtefesteloven,
slik at loven kommer i samsvar med synspunktene det er gitt uttrykk
for i dommen. Staten anmodet 11. september 2012 om at saken tas
opp til ny vurdering av EMDs storkammer. Det er nå avklart at saken
ikke vil slippe inn til storkammerbehandling.
Departementet er kjent med at det råder usikkerhet
blant festere og bortfestere etter EMDs dom og konklusjonen der
om at tomtefesteloven § 33 er i strid med EMK første tilleggsprotokoll
artikkel 1. Usikkerheten synes dels å knytte seg til partenes rettsstilling
i festeforhold som allerede er forlenget i medhold av tomtefesteloven
§ 33, og dels til partenes rettsstilling ved eventuelle fremtidige
forlengelser. Det eksisterer over 300 000 festeforhold i Norge i dag,
og rettighetsforholdene berører grunnleggende interesser. For å
forhindre tvister og usikkerhet i tiden frem til endringer i tomtefesteloven,
er det etter departementets syn behov for en midlertidig rettsavklaring.
Departementet ser det som nødvendig å få på plass en slik rettsavklaring
så raskt som mulig, og lovforslaget har derfor ikke vært på alminnelig høring.
Departementet fremmer forslag om en midlertidig
lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus
som avløser tomtefesteloven § 33. Departementet foreslår en regulering
som i utgangspunktet viderefører den ufravikelige retten til å kreve
forlengelse på samme vilkår som før ved festetidens utløp, men da
slik at reguleringen av vilkårene avgrenses til tidspunktet for
ikraftsettelsen av eventuelle endringer i tomtefestelovens regler
om forlengelse. Ved festeavtaler som løper ut etter ikrafttredelsen
av den midlertidige loven, vil festeren og de som er omfattet av
tomtefesteloven § 32 annet ledd, kunne kreve at festet forlenges
på samme vilkår som før inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer
i tomtefesteloven. For festeavtaler som allerede er forlenget etter
tomtefesteloven § 33, vil festet fortsette å løpe på samme vilkår
som før inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven.
Et feste som er forlenget etter den midlertidige loven eller tomtefesteloven § 33,
vil på samme måte som etter gjeldende regler om festetid etter forlengelser
i medhold av tomtefesteloven § 33, jf. tomtefesteloven § 33 annet
punktum med videre henvisning til lovens § 7 første ledd, gjelde
inntil det blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst.
For øvrig vil reglene i tomtefesteloven gjelde.
Departementet foreslår inntil videre at den
midlertidige loven skal gjelde frem til 1. juli 2014.
Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke
vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser utover eventuelle
besparelser for det offentlige og private parter som følge av et
redusert antall tvister i tiden frem til endelig rettsavklaring.