8. Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven
I dette kapittelet behandles spørsmålet om hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde når Statens innkrevingssentral utøver særnamsmyndighet. Departementet foreslår at tvangsfullbyrdelseslovens alminnelige regler skal komme til anvendelse med enkelte unntak.
Departementet foreslår å ta inn bestemmelsene om Statens innkrevingssentrals særnamsmyndighet i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 som ny del II, jf. avsnitt 3.4.1 i proposisjonen. Forslaget innebærer samtidig at tvangsfullbyrdelseslovens øvrige regler skal gjelde SI som særnamsmyndighet så langt de passer. Det er på det rene at mange av lovens bestemmelser allerede i dag kommer til anvendelse, men på enkelte punkter innebærer forslaget en endring sammenlignet med gjeldende rett.
Tradisjonelt har det vært antatt at tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 ikke gjelder for særnamsmyndigheter. Departementet er imidlertid av den oppfatning at også disse bestemmelsene bør gis anvendelse så langt de passer for Statens innkrevingssentral. Det følger nå av skattebetalingsloven § 14-2 første punktum at tvangsfullbyrdelsesloven, herunder §§ 2-5 og 2-6 om habilitet og taushetsplikt, gjelder for skatteoppkreverne og skattekontorene når de utøver særnamsmyndighet. Det samme bør etter departementets vurdering gjelde for SI.
Flere høringsinstanser har uttalt at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 og § 7-7 ikke passer for Statens innkrevingssentrals saksbehandling. Departementet viser i denne forbindelse til redegjørelsen i proposisjonens avsnitt 8.2. Der fremgår det at det er sikker rett at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-1 til 5-5 og §§ 7-3 til 7-8 ikke kommer til anvendelse når SI utøver særnamsmyndighet. Departementet går inn for å videreføre dette, og foreslår derfor en egen bestemmelse om at disse reglene ikke skal gjelde. Det er gitt et tilsvarende unntak for skatteoppkreverne og skattekontorene i skattebetalingsloven § 14-2 annet punktum.
Det vises til forslag til ny bestemmelse i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 tredje ledd.
Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at det bør lovfestes at Statens innkrevingssentral, før utleggsforretning avholdes, plikter å oppfordre skyldneren om å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Departementet foreslår også at skyldneren skal varsles før SI gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav.
Det vises til forslag til nye bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 fjerde ledd.
For å skape klarhet foreslår departementet en bestemmelse om at klage over Statens innkrevingssentrals avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen skal behandles av Rana tingrett. Bestemmelsen er i samsvar med prinsippet om at det er den geografiske distriktsinndelingen som avgjør hvilken tingrett som er stedlig kompetent til å behandle angrep på namsmyndigheters avgjørelser.
Det vises til forslag til ny bestemmelse i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i departementets vurderinger når det gjelder forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2, 3.2 og 7.2 og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader og forslag i avsnitt 2.2.