11. Innhenting og videreformidling av opplysninger
Statens innkrevingssentral innhenter opplysninger om skyldnernes inntekts- og formuesforhold.
Opplysningene brukes for det første av SI selv når den som særnamsmyndighet skal ta stilling til om det er grunnlag for å beslutte utleggstrekk eller stifte utleggspant. For det andre benytter de øvrige namsmyndighetene seg av opplysninger som SI innhenter. Saksbehandlingssystemet for Statens innkrevingssentral og de alminnelige namsmyndighetene (SIAN) fungerer slik at de alminnelige namsmyndigheter får informasjon om skyldneres inntekts- og formuesforhold fra tredjeparter via SI. Videreformidlingen skjer elektronisk uten at saksbehandlere hos SI medvirker eller ser opplysningene før de oversendes i hvert enkelt tilfelle. En konsekvens av at saksbehandlingssystemet er innrettet på denne måten, er at de alminnelige namsmyndighetene ikke har tilgang til opplysninger i større utstrekning enn det Statens innkrevingssentral har hentet inn. Det legges også opp til at namsmyndighetene skal kunne gå inn og se hvilke utleggsforretninger som er utført mot en skyldner.
Statens innkrevingssentral kan innhente opplysninger fra ulike kilder. Skyldneren selv har opplysningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-9. SI innhenter i tillegg informasjon fra en rekke tredjeparter. I mange tilfeller skjer dette ved at skyldnerens fødselsnummer eller organisasjonsnummer «vaskes» mot databaser hos offentlige og private institusjoner. Statens Innkrevingssentral foretar i dag «vask» mot Eiendomsregisteret, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Skipsregisteret, Borettsregisteret, Motorvognregisteret, VPS-registeret, Enhetsregisteret, registre hos Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetatens stønadsregister, TONO og GRAMOS medlemsregistre samt Statens landbruksforvaltnings database over mottakere av produksjonstilskudd.
Som det fremgår av avsnitt 10.3 i proposisjonen er bestemmelsene om adgang for Statens innkrevingssentral til å innhente taushetsbelagt informasjon fra tredjeparter i dag spredt på en rekke steder i særlovgivningen, forskriftsverket og i dispensasjonsvedtak. Departementet foreslo i høringsnotatet en generell bestemmelse om at SI kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra offentlige og private aktører. Bestemmelsen inneholdt etter sin ordlyd ingen skranker i adgangen til å kreve opplysningene utlevert, utover at de må være til bruk ved SIs tvangsfullbyrdelse.
Hensynet til en effektiv innkreving tilsier at Statens innkrevingssentral bør ha vid adgang til å innhente informasjon om skyldnerens inntekts- og formuesforhold. Samtidig taler personvernhensyn for at SI ikke gis en videre adgang til å innhente informasjon enn det er et begrunnet behov for. Departementet er derfor enig med Justis- og beredskapsdepartementet som i sin høringsuttalelse gir uttrykk for at det bør foretas en nærmere gjennomgang av hvilke opplysninger SI skal kunne innhente.
For det første bør det etter departementets mening vurderes om SI på noen punkter skal gis videre adgang til å gjøre bruk av taushetsbelagte opplysninger som den allerede i dag innhenter.
Namsmyndighetenes adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 forutsetter etter lovens oppbygning at det foreligger en begjæring om utlegg fra en saksøker. Det vil ikke foreligge noen slik begjæring når Statens innkrevingssentral som særnamsmyndighet selv tar utlegg i skyldnerens formuesgoder. Det kan derfor reises spørsmål ved om SI kan innhente informasjon i medhold av denne bestemmelsen når den undersøker om skyldneren har aktiva som gir grunnlag for å tvangsinnfordre et uoppgjort krav. Reelt sett befinner SI seg likevel på dette tidspunktet i innkrevingsprosessen på samme stadiet som de alminnelige namsmyndighetene når de undersøker hvilke formuesgoder skyldneren har. Etter departementets vurdering bør SI da ha tilsvarende adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger på de vilkår som gjelder etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 til bruk ved vurderingen av om det skal iverksettes tvangsinnfordring av uoppgjort krav. Departementet foreslår derfor en bestemmelse som klargjør dette i den nye loven. Bestemmelsen vil ikke gi SI adgang til å innhente flere taushetsbelagte opplysninger enn det den kan i dag, men regulerer hvilket tidspunkt opplysningene kan hentes inn på.
Det vises til lovutkastet § 5 første ledd.
I medhold av ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav i kan Statens innkrevingssentral få opplysninger fra ligningsmyndighetene i saker om utlegg og arrest. Opplysninger som innhentes etter denne bestemmelsen kan på samme måte som etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 gi SI oversikt over formuesgoder skyldneren er eier av. Imidlertid kan det også her reises spørsmål ved om bestemmelsen gjelder på det stadiet i innkrevingsprosessen hvor kravet ikke er gjort opp ved forfall, men før SI har tatt stilling til om det skal iverksettes tvangsinnfordring.
I medhold av § 3-13 nr. 2 bokstav a kan SI innhente ligningsopplysninger i saker om innkreving av skatte- og avgiftskrav. Denne bestemmelsen gir SI adgang til å innhente opplysninger på alle stadier i innkrevingsprosessen, herunder også når den undersøker om skyldneren har formuesgoder som det kan tas utlegg i. Men det er altså lagt begrensinger på hvilket formål opplysningene kan brukes til.
Samlet sett kan de to bestemmelsene i ligningsloven medføre at det gjelder uhensiktsmessige begrensninger i på hvilken måte SI kan utnytte opplysninger på, i den forstand at den ene gir adgang til bruk av opplysninger ved innkreving av alle typer krav, men med tidsmessig skranke, mens den andre åpner for bruk av opplysninger på alle stadier i innkrevingen, men bare av bestemte kravstyper. Hensynet til en effektiv innkreving tilsier da etter departementets oppfatning at opplysningene SI allerede har eller kan innhente, skal kunne brukes ved innkrevingen av alle krav SI har i oppgave å kreve inn.
Departementet foreslår derfor at det fastsettes i den nye loven at SI kan innhente opplysninger etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a, og at disse kan brukes ved vurderingen av om det skal iverksettes tvangsinnfordring av krav som skyldneren ikke har betalt ved forfall. Etter departementets vurdering vil hensynet til skyldnerens personvernhensyn ikke være til hinder for at det gis en slik bestemmelse. Som nevnt i proposisjonens avsnitt 10.2 benytter SI det samme saksbehandlingssystemet ved innkreving av alle kravene den har i oppgave å kreve inn.
Det vises til lovutkastet § 5 første ledd.
For det andre bør det etter departementets oppfatning vurderes om Statens innkrevingssentral skal gis adgang til å innhente flere opplysninger enn det den kan i dag.
Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 er det et vilkår for å pålegge tredjepersoner opplysningsplikt at de er i besittelse av formuesgoder som tilhører skyldneren. Det er ikke tilstrekkelig at tredjepersonene har registrert opplysninger om at skyldneren eier slike formuesgoder, eventuelt er i andres besittelse.
Navs innkrevingssentral kan i medhold av bidragsinnkrevingsloven § 21 annet ledd kreve at forsikringsselskaper gir opplysninger om midler som tilhører den bidragspliktige. Etter departementets vurdering bør Statens innkrevingssentral få en tilsvarende adgang til å pålegge forsikringsselskaper å utlevere opplysninger om gjenstander som skyldneren har forsikret hos dem. Opplysningene skal SI blant annet kunne bruke ved vurdering av om det skal iverksettes tvangsinnfordring av krav som skyldneren ikke betaler frivillig ved forfall.
Det vises til lovutkastet § 5 annet ledd.
Departementet foreslår en bestemmelse om at Statens innkrevingssentral på tilsvarende måte skal kunne pålegge den som fører Småbåtregisteret, å utlevere opplysninger om båter som en skyldner har registrert der. Småbåtregisteret er i dag et frivillig register over båter som ikke er registreringspliktig i skipsregisteret. Registeret føres av Redningsselskapet etter avtale med Finansdepartementet.
Det vises til lovutkastet § 5 tredje ledd.
I høringsrunden er det reist spørsmål ved om det skal være et vilkår for utlevering av taushetsbelagt informasjon at SI må identifisere enkeltsaker som de etterspurte opplysningene kan knyttes til, og om det må være en viss sannsynlighet for at tredjeperson faktisk besitter den informasjonen som SI etterspør.
Departementet viser til at det som nevnt i avsnitt 11.2.1 i proposisjonen, vil bero på en tolkning av hver enkelt bestemmelse hvilke taushetsbelagte opplysninger som kan innhentes og hvilke vilkår som gjelder for informasjonsinnhentingen. Det fremgår av redegjørelsen at det gjelder et vilkår om identifikasjon av enkeltsaker og et krav om en viss sannsynlighet for at tredjeparten har relevant informasjon når opplysninger hentes inn i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12. Ved innhenting av opplysninger i medhold av andre bestemmelser gjelder det på den annen side ikke et tilsvarende krav, eksempelvis ved informasjon fra Skatteetaten i medhold av ligningsloven § 3-13 og folkeregisterloven § 14.
I loven om Statens innkrevingssentral foreslås det enkelte nye bestemmelser om innhenting av taushetsbelagt informasjon. Departementet legger til grunn at det skal gjelde et krav om identifikasjon av enkeltsaker, og det må foreligge en viss sannsynlighet for at tredjeparten har informasjon når SI henter inn opplysninger etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 til bruk ved vurderingen av om det skal iverksettes tvangsinnfordring. Når opplysninger innhentes fra ligningsmyndighetene, forsikringsselskaper og Småbåtregisteret, bør det etter departementets vurdering ikke gjelde tilsvarende vilkår. I disse tilfellene er det tale om innhenting av informasjon fra registre, ikke fra dem som opplysningene angår. Behovet for å begrense adgangen til innhenting foreligger da ikke på samme måte som for informasjon som innhentes etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.
I høringen er det også tatt til orde for at Statens innkrevingssentral skal sende gjenpart til den registrerte når den innhenter informasjon om han eller henne fra tredjeparter.
Departementet foreslår i proposisjonens kapittel 10 at personopplysningsloven skal gjelde for Statens innkrevingssentral. Lovens § 20 har regler om plikt til å sende informasjon til den registrerte ved innsamling av personopplysninger. Etter departementets vurdering bør denne bestemmelsen regulere om og i hvilket omfang SI skal varsle skyldneren om informasjonsinnhentingen. Det følger av § 20 første ledd at den behandlingsansvarlige skal informere den registrerte om hvilke opplysninger som samles inn mv. så snart opplysningene er innhentet. I annet ledd er det fastsatt unntak fra gjenpartsplikten dersom innhentingen av opplysninger er uttrykkelig fastsatt ved lov. Begrunnelsen for dette unntaket er at loven selv gir varsel om innhentingen og at den registrerte dermed kan be om informasjonen i medhold av personopplysningsloven.
Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at Statens innkrevingssentral ikke trenger å sende gjenpart til den registrerte når den innhenter taushetsbelagte opplysninger i medhold av de ulike lovbestemmelser om dette.
Statens innkrevingssentral kan i medhold av straffeprosessloven § 456 sjette ledd første punktum innhente og videreformidle opplysninger til bruk ved andre namsmyndigheters tvangsfullbyrdelse. Bestemmelsen utgjør det rettslige grunnlaget for at SI skal fylle rollen som leverandør av informasjon til andre namsmyndigheter. Som det framgår av proposisjonens avsnitt 10.2.2 omfatter videreformidlingsadgangen både opplysninger som SI selv henter inn, og opplysninger som den sitter med fra før.
Som følge av at de øvrige reglene om Statens innkrevingssentral tas ut av straffeprosessloven, bør § 456 sjette ledd første punktum oppheves. Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at bestemmelsen bør videreføres i tvangsfullbyrdelsesloven.
Det vises til forslag til tvangsfullbyrdelsesloven ny § 2-16 og forslaget om å oppheve straffeprosessloven § 456 sjette ledd første punktum.
Flere høringsinstanser er opptatt av at det i loven også bør reguleres når de alminnelige namsmyndigheter kan anmode om informasjon. Det samme gjelder regulering av behandlingen hos de alminnelige namsmenn av den informasjon som blir innhentet. Departementet viser til at adgangen til å innhente informasjon etter f. eks. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 «er begrenset til identifiserte enkeltsaker», jf. avsnitt 11.2.1.2 i proposisjonen. Denne begrensningen gjelder også for den alminnelige namsmann. De alminnelige namsmenn vil dermed ikke lovlig kunne anmode Statens innkrevingssentral om å innhente informasjon fra tredjemenn dersom dette vilkåret ikke er oppfylt. Dersom den informasjon som innhentes av SI og som videreformidles er underlagt regler om taushetsplikt, vil denne taushetsplikten også gjelde for den alminnelige namsmann, jf. uttalelse i Ot. prp. nr. 66 (2004–2005) s. 48.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at en effektiv innkreving tilsier at SI bør ha vid adgang til å innhente informasjon om skyldnerens inntekts- og formuesforhold. Samtidig taler personvernhensyn for at SI ikke gis videre adgang til å innhente informasjon enn det er begrunnet behov for. Flertallet er enig i den balansen som departementet har lagt seg på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2 og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader og forslag i avsnitt 2.2.