10. Forholdet til personopplysningsloven mv.
Statens innkrevingssentral behandler betydelige mengder personopplysninger. Opplysninger mottas fra skyldneren selv og oppdragsgivere som oversender krav til innkreving. I tillegg innhenter SI på eget initiativ opplysninger fra ulike kilder til bruk i innkrevingsarbeidet. Opplysninger innhentes og videreformidles også til andre namsmyndigheter mv. Det er viktig at personopplysningene håndteres på en måte som ivaretar hensynet til den opplysningene gjelder. SI må være underlagt klare og lett tilgjengelige regler som stiller krav til behandlingen av personopplysninger.
Departementet foreslår at personopplysningsloven skal gjelde for Statens innkrevingssentral.
Personopplysningsloven er den sentrale loven om behandling av personopplysninger. Loven inneholder blant annet generelle regler om behandling av opplysninger, herunder krav om behandlingsgrunnlag, informasjonssikkerhet og internkontroll, regler om rett til innsyn og regler om melde- og konsesjonsplikt. Loven gjelder ved behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler og annen behandling av personopplysninger som inngår eller skal inngå i et personregister.
Statens innkrevingssentrals behandling av personopplysninger er i utgangspunktet omfattet av personopplysningsloven. Det er imidlertid fastsatt unntak som innebærer at loven i dag bare gjelder ved utenrettslig innkreving, og bare for andre krav enn bøter mv. som er tilkjent i offentlig straffesak.
Personopplysningsloven gjelder ikke for saker som blir behandlet etter rettspleielovene, blant annet tvangsfullbyrdelsesloven og straffeprosessloven, jf. personopplysningsforskriften § 1-3. Dette innebærer at Statens innkrevingssentrals tvangsinnkreving faller utenfor loven. Det samme gjelder utenrettslig innkreving av bøter og andre krav tilkjent i offentlig straffesak som kreves inn etter reglene i straffeprosessloven.
Det følger videre av personopplysningsloven § 5 at loven ikke gjelder for behandling av personopplysninger dersom noe annet følger av en særskilt lov som regulerer behandlingsmåten. I politiregisterloven er det gitt regler om politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger. Denne loven er en spesiallov som går foran reglene i personopplysningsloven. Spesialloven vil kunne få anvendelse for Statens innkrevingssentral, fordi den etter påtaleinstruksen § 30-2 annet ledd er en del av påtalemyndigheten når den krever inn bøter og andre krav tilkjent i straffesaker.
Dette innebærer at Statens innkrevingssentral vil kunne være underlagt ulike regler om behandling av personopplysninger, avhengig av hvilken type krav den har til innkreving.
Kravene som oversendes fra de ulike oppdragsgiverne til Statens innkrevingssentral, registreres og kreves inn ved bruk av ett og samme saksbehandlingssystem. Med mindre særlige grunner tilsier noe annet, er det etter departementets vurdering mest hensiktsmessig om SI er underlagt ett sett av regler om behandling av personopplysninger. Med ett regelverk å forholde seg til, vil det blant annet være enklere å utforme og praktisere enhetlige rutiner for innhenting, oppbevaring og sletting mv. av opplysninger i tråd med de krav lovgivningen oppstiller.
Statens innkrevingssentral fører i dag det sentrale bøteregisteret for politiet, men denne oppgaven skal overføres til KRIPOS. SIs ansvar på dette området vil dermed være begrenset til innkrevingen av bøter og andre krav tilkjent i offentlig straffesak. Etter departementets oppfatning bør SIs behandling av personopplysninger i den forbindelse da reguleres av personopplysningsloven på samme måte som ved innkrevingen av andre krav.
Endringen kan gjennomføres ved å oppheve påtaleinstruksens bestemmelse om at Statens innkrevingssentral er en del av påtalemyndigheten. SI ble gitt påtalemyndighet av hensyn til sammenhengen i strafferettspleien, jf. kgl.res. 11. september 1992. Det uttales her at tilknytning til påtalemyndigheten blant annet innebærer at Riksadvokaten kan gi direktiver om innkrevingen, både generelt og i enkeltsaker. Videre ble det ansett hensiktsmessig at statsadvokaten avgjør klager som ikke skal behandles av tingretten etter tvangsfullbyrdelseslovens regler. Begrunnelsen for at SI skal være påtalemyndighet, gjør seg ikke gjeldende i like stor grad etter at det faglige og administrative ansvaret for SI ble overført til Finansdepartementet. Påtalemyndighetens behov for å styre innkrevingen kan ivaretas ved at det tas inn bestemmelser om instruksjonsmyndighet mv. i samarbeidsavtale med SI. Samtidig foreslås det klargjort at Statens innkrevingssentral er behandlingsansvarlig for personopplysninger i forbindelse med ivaretakelse av oppgaver etter SI-loven og oppgaver etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det vises til lovutkastet § 6.
Personopplysningsloven legger en rekke plikter på den som er behandlingsansvarlig etter lovens § 2 nr. 4. Statens innkrevingssentral skal som nevnt være behandlingsansvarlig for personopplysninger den håndterer når den ved lov eller departementsbeslutning er pålagt å utføre en oppgave. Dette innebærer blant annet at SI skal sørge for at opplysningene behandles i samsvar med grunnkravene i personopplysningsloven § 11, og dessuten skal oppfylle bestemmelsene om informasjon om behandling av personopplysninger i lovens kapittel 3.
Statens innkrevingssentral behandler opplysninger som er sensitive etter personopplysningsloven § 2 nr. 8, eksempelvis opplysninger om at en skyldner er dømt for en straffbar handling. Lovens utgangspunkt er at man må ha konsesjon for å behandle slike opplysninger, jf. § 33 første ledd. Det følger imidlertid av § 33 fjerde ledd at organer for stat og kommune ikke har konsesjonsplikt når behandlingen av opplysningene har hjemmel i lov. Datatilsynet har i vedtak 19. april 2009 lagt til grunn at SI ikke har konsesjonsplikt etter personopplysningsloven når innkrevingen har hjemmel i lov. For å skape klarhet foreslår departementet likevel en bestemmelse i SI-loven som fastslår dette konsesjonsfritaket.
Departementet foreslår også at det i forskrift skal kunne fastsettes at SI er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 32. Et av hovedformålene med reglene om meldeplikt er at Datatilsynet gjøres kjent med behandlingen av personopplysninger som den behandlingsansvarlige planlegger å gjennomføre. For SIs del vil imidlertid behandlingen av personopplysninger følge av de lov- eller forskriftsbestemmelser som pålegger SI å foreta innkrevingen.
Det vises til lovutkastet § 6 annet og tredje ledd.
Personvernhensyn talar sterkt for at den det gjelder, må ha rett til innsyn i de til dels omfattende opplysningene som Statens innkrevingssentral vil ha lagret om vedkommende. Ettersom det foreslås at personopplysningsloven skal gjelde fullt ut for SIs virksomhet, vil en slik innsynsrett følge av denne lovens § 18 annet ledd. Av informasjonshensyn går departementet likevel inn for å gi en egen bestemmelse i SI-loven om innsynsrett. Bestemmelsen er ikke ment å innebære noen begrensing i retten til innsyn som følger av personopplysningsloven § 18.
Departementet foreslår at enhver skal kunne kreve innsyn i de opplysninger som Statens innkrevingssentral har elektronisk lagret om ham eller henne. Innsynsretten gjelder uavhengig av hvilken kilde opplysningene kommer fra i utgangspunktet. Innsynsretten er heller ikke betinget av at opplysningene er hentet inn som ledd i tvangsfullbyrdelse eller at de er tilgjengelige for andre namsmyndigheter.
Dagens bestemmelse om innsynsrett i straffeprosessloven § 456 sjette ledd annet punktum foreslås opphevet.
Det vises til lovutkastet § 6 og forslaget om å oppheve straffeprosessloven § 456 sjette ledd annet punktum.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i departementets vurderinger, og at personopplysningsloven skal gjelde for SI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine merknader i avsnitt 2.2 og 3.2 og går imot regjeringens forslag til egen lov for SI.
Disse medlemmer er skeptiske til at SI unntas fra meldeplikt etter personopplysningsloven, og mener således en bedre løsning ville vært om også SI hadde konsesjonsplikt og meldeplikt til Datatilsynet. Disse medlemmer forutsetter at dersom disse medlemmers forslag under avsnitt 3.2 blir vedtatt, vil dette være en naturlig konsekvens.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader og forslag i avsnitt 2.2.